Spørsmål nr. 1112 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 29. april 2010 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Jon Jæger Gåsvatn:

”Vil statsråden ta initiativ slik at bryggerier kan ha samme mulighet som Vinmonopolet til å drive nøktern, kunnskapsbasert informasjon om sine produkter mht. ingredienser, produksjonsmetode, smak og bruksområder?

Begrunnelse:
Helsedirektoratet har pålagt både Ringnes AS og Aass Bryggeri å fjerne sine produktomtaler av øl på bedriftenes hjemmesider, fordi direktoratet mener dette er brudd på Alkoholloven. Dette oppleves som en forskjellsbehandling og konkurransevridning, siden Vinmonopolet har mulighet til å drive informasjonsvirksomhet om sine produkter.  Bryggerinæringen forutsetter at det skal benyttes informasjonsplattformer som aktivt må oppsøkes av forbrukerne. De viser også til at deres produkter inneholder en lavere alkoholprosent enn produktene fra Vinmonopolet, og at deres informasjonsvirksomhet dermed kan vare et bidrag til at folk velger drikker med lavere alkoholinnhold.

Kundeveiledning er et vesentlig satsingsområde for Vinmonopolet både i butikk og over internett. Det er etter undertegnedes oppfatning fornuftig og rettferdig at bryggerinæringen får samme mulighet til ren informasjonsvirksomhet uten at det betraktes som alkoholreklame. Helse og omsorgskomiteen var nylig på middag hos Vinmonopolet, og ble servert både øl og vin til hver av de tre rettene. Det var en opplevelse for de fleste i komiteen å smake ulike øl sorter til forrett, hovedrett og dessert. De Ølproduktene komiteen fikk servert kan Vinmonopolet fritt innformere publikum om fordi de er i klassen sterkøl. Tilsvarende produkter fra bryggerinæringen, med lavere alkohol innhold kan ikke forbruker innformeres om uten at Helsedirektoratet definerer det som brudd på alkoholloven. Dette oppleves urimelig og kan vel ikke sies å være i tråd med lovgivers intensjon.”

Svar:
Jeg vil innledningsvis klargjøre bakgrunnen for reklameforbudet og reglene for alkoholreklame. Reklameforbudet er en del av en helhetlig alkoholpolitisk virkemiddelpakke og er et av flere tiltak som skal bidra til å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer for i størst mulig utstrekning å redusere de skader alkoholbruk kan ha for den enkelte, omgivelsene rundt og samfunnet generelt. 

Reklameforbudet har både en etterspørselsreduserende og holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som kan ha virkning for etterspørselen etter alkoholholdig drikk og opprettholde en generell forståelse i befolkningen for at alkoholholdig drikk er annerledes enn andre varer, og at det er behov for særskilt regulering av denne varen for å beskytte bl.a. folkehelsen. Ifølge WHOs beregninger er alkoholbruk nest etter tobakksbruk den påvirkningsfaktoren som medfører størst sykdomsbyrde i høyinntektsland som Norge.

Det går ikke et klart skille mellom bruk og misbruk av alkoholholdig drikk og mellom skadelig og ikke skadelig alkoholbruk. De alkoholpolitiske virkemidlene, herunder reklameforbudet, retter seg mot befolkningen som helhet (og ikke mot særskilte befolkningsgrupper), da forskning viser at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i en befolkning og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader. Det vil si at jo mer vi i gjennomsnitt drikker av alkohol, desto større er omfanget av skadene som forårsakes av dette. Målet for norsk alkoholpolitikk er derfor at det skal drikkes mindre alkohol, dvs. å redusere totalforbruket av alkohol.  Det er i den sammenheng det totale inntaket av alkohol (alkoholstyrke og mengde) som er av betydning, og ikke alkoholstyrken alene. 

For at reklameforbudet skal ha sin tilsiktede virkning og ikke miste sin sentrale funksjon, har vi et strengt og helhetlig reklameforbud i Norge. Det er kun noen få mindre nødvendige unntak fra forbudet. Jo flere unntak vi får, jo vanskeligere kan det bli å opprettholde et helhetlig reklameforbud, da et unntak kan brukes som argument for et annet unntak osv. Videre sikrer et strengt og helhetlig reklameforbud at vi kan opprettholde et reklameforbud iht. EØS-avtalen.  Selv om det helhetlige og strenge alkoholreklameforbudet kan gi noen utslag som kan gi inntrykk av et for rigid regelverk, er det gode grunner for et helhetlig og strengt forbud som ikke åpner for utglidninger.

Etter alkoholloven § 9-2 er alkoholreklame forbudt. Med reklame menes massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Forbudet er medienøytralt, og med markedsføringsøyemed menes et siktemål om å fremme et salg. Reklameforbudet er følgelig omfattende og strengt.

All aktivitet for å fremme salg av alkoholholdig drikk er således i utgangspunktet forbudt, for eksempel er produkt- og prisopplysninger ikke tillatt. For at det skal være praktisk mulig få omsatt alkoholholdig drikk til neste salgsledd, er det likevel gjort noen unntak fra reklameforbudet i alkoholforskriften:

1. Informasjon fra bryggerier, vingrossister og andre som har næringsdrivende som neste salgsledd 
   Aktører som selger alkoholholdig drikk til andre næringsdrivende, kan sette inn informative annonser i bransjetidsskrifter og gi annen informasjon til bevillingshavere som ledd i omsetningsprosessen. Bransjen kan herunder informere om sine produkter på nettsider, som er tilgjengelige kun for bransjen selv.
2. Informasjon fra Vinmonopolet, barer, dagligvarebutikker og andre som har forbruker som neste salgsledd
   Det er tillatt med produkt- og prisopplysninger på utsalgsstedet, herunder i butikken, i baren eller på internett når opplysningene gis av dagligvarehandel som driver nettbutikk, eller av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet.

Som det går fram over, kan følgelig både bryggeriene og Vinmonopolet informere sine kjøpergrupper (neste salgsledd) om sine produkter. Bryggeriene kan informere om sine produkter til kundene sine som er butikker, engrosselgere og skjenkesteder, men ikke direkte til forbrukerne. Vinmonopolet og dagligvarebutikker kan informere sine kunder som er forbrukerne, men det er kun opplysninger som anses nødvendig for å gjennomføre et salg, som er tillatt.

Når det gjelder bruk av bilder på nettet i forbindelse med produktinformasjon åpner ikke retten til nødvendig produktinformasjon for at Vinmonopolet kan legge ut bilder av sine produkter. Det har imidlertid vært akseptert at dagligvarebutikker kan legge ut bilder av ølprodukter i samme grad som de legger ut bilder av de andre varene i nettbutikken(brød, egg, melk etc.) ut i fra hensynet til å sikre enhetlig presentasjon av hele vareutvalget. Reglene er med andre ord i praksis noe strengere for Vinmonopolet enn for dagligvarebutikker som selger bryggerienes produkter.

Dersom et bryggeri eller Vinmonopolet legger ut informasjon om alkoholholdig drikk på sin nettside eller informerer på annen måte, må det vurderes om det er et markedsføringsformål bak dette. Det må bl.a. ses på om informasjonen, herunder billedbruken, antas å ha som mål å skape positiv oppmerksomhet rundt alkoholholdig drikk generelt og særlig den typen alkoholholdige drikk de ønsker å selge (formidling av et budskap med et alkoholpositivt innhold). Når det gjelder bruk av bilder av alkoholholdig drikk uten at et bestemt produkt kan identifiseres (bilder av øl- og vinglass etc.), rammes dette av reklameforbudet, dersom drikken framstår som alkoholholdig drikk og vilkårene om massekommunikasjon og markedsføringsøyemed er til stede, noe som generelt har en formodning for seg, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. 

Jeg vil understreke at både bryggeriene og Vinmonopolet må forholde seg til reklame-bestemmelsene, og det sentrale vurderingstemaet er om det er et markedsføringsøyemed bak den informasjonen som gis. Det er viktig at overtredelse av regelverket blir håndhevet på en konsekvent måte, både for hindre alkoholreklame og for å sikre at ikke enkelte aktører tar seg til rette på bekostning av andre konkurrenter som følger regelverket.

Helsedirektoratet er etter alkoholloven tillagt oppgaven å føre tilsyn med at reklameregelverket overholdes. Eventuelle klager på direktoratets vedtak behandles av Markedsrådet. Jeg er gjort kjent med at Helsedirektoratet i løpet av kort tid også vil foreta en gjennomgang av bl.a. Vinmonopolets nettsider for å vurdere om den informasjonen Vinmonopolet gir, er innenfor reklameregelverket.

Fordi Vinmonopolet og bryggeriene har ulik plass i omsetningskjeden, er det noen forskjeller på deres muligheter for å informere om produktene de selger direkte til forbruker, men det er ingen forskjellsbehandling mellom aktørene i samme ledd i omsetningskjeden.  Ut i fra hensynet til et helhetlig reklameforbud ser jeg i dag ingen tungtveiende grunner til å gi den delen av omsetningskjeden som bryggeriene representerer, større mulighet til å gi informasjon i markedsføringsøyemed enn det de har i dag.

Departementet er for øvrig på bakgrunn av henvendelser fra flere aktører i gang med et arbeid for å klargjøre hvordan reklameregelverket skal forstås. Formålet med gjennom-gangen er imidlertid ikke å liberalisere regelverket, men i den grad det er mulig å foreta generelle presiseringer som vil gjøre det klarere hva som er å anse som ulovlig reklame og hva som er å anse som lovlig informasjon i det enkelte tilfelle.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen