Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1376 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal om akuttilbudet i Helse Nord RHF.

Det vises til brev fra Stortingets president datert 9. juni 2010 med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal:

”I Soria Moria 2 står det sitat: det legges til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned sitat slutt. Vil Statsråden gripe inn mot Helse Nord og bruke sin styringsrett slik at regjeringens løfter blir overholdt?

Begrunnelse:
Administrerende direktør i Helse Nord uttaler i Dagsavisen Fremover 8. juni at det ikke skal bygges ett nytt sykehus i Narvik. Direktøren viser også til klare signaler fra Helseminis-teren om at det er aksept for å sentralisere tjenester og la sykehus være uten akuttberedskap i deler av døgnet, når traumebehandlingen foreslås omorganisert. Undertegnede har i 3 skriftlige spørsmål til statsråden tatt opp stenging av fødeavdeling, helsebussen mellom Narvik og Tromsø og den dårlige ambulansehelikopterberedskapen i Nord-Norge. Jeg har også rettet en forespørsel om at Statsråden kunne komme til Stortinget for å redegjøre for ambulansehelikopter problematikken i Norge. Jeg fikk dessverre avslag på dette. Det som går igjen i svarene, er at helse er kostbar og at det ikke er en politisk vilje til å styrke beredskapen. Jeg tror at folk flest er klar over at helse koster penger. Statsråden er selvfølgelig klar over at Norge gir 20 milliarder norske kroner i bistand til resten av verden. Satsningsområdet på bistandsmidlene er på helse. Statsråden er kanskje enig med meg om at det er på tide å gi litt bistandsmidler til distriktene i Norge, slik at folk flest kan føle seg trygge i en tøff hverdag.”

Svar:
Det er et mål for Regjeringen å sikre befolkningen et likeverdig tilbud av helsetjenester av god kvalitet uavhengig av bosted, diagnose, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Helse Nord RHF skal, innenfor de ressurser som er stilt til rådighet fra Stortinget, sørge for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester, herunder akuttmedisinske tjenester, slik det er fastsatt i lover, forskrifter og andre myndighetskrav.

Regjeringen har gjort det klart at ingen lokalsykehus skal legges ned. I regjeringsplattformen heter det videre at akuttfunksjoner og fødetilbudet skal være nær der folk bor, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Arbeidet med en bedre arbeidsfordeling mellom sykehus vil bli videreført. Det innebærer at noen sykehus vil få andre oppgaver enn i dag. Dette er viktig for å sikre et kvalitativt godt helsetilbud og for å gjøre tjenestene best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer.

En velfungerende akuttmedisinsk kjede, dvs. medisinske akuttfunksjoner ved sykehusene, nødmeldetjenesten, kommunal legevakt, legevaktsentral, samt båt-, bil- og luftambulansetjeneste, er viktig for befolkningens trygghet i sitt lokalmiljø. Det er behov for en styrket samordning av leddene i den akuttmedisinske kjeden. For å sikre befolkningen nærhet til kvalitativt gode tjenester må tilbudet tilpasses lokale forhold i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det viktigste for befolkningen er det samlede akuttmedisinske tilbudet lokalt.

Når det gjelder organiseringen av behandlingen av alvorlig skadde pasienter, traumesystemet i Helse Nord RHF, skulle dette opprinnelig vært behandlet i styremøte 31. mai 2010. Styrebehandlingen er imidlertid utsatt til 22. juni. Ledelsen i Helse Nord RHF er nå i en prosess for utforming av innstilling i forhold til hvilke sykehus som skal rustes opp for å kunne gi alvorlig skadde pasienter en behandling som tilfredsstiller de faglige standarder som er etablert. Helse Nord har overfor departementet understreket at prosessen som nå pågår handler om å bygge opp behandlingstilbudet for de relativt få alvorlig skadde pasientene, og at prosessen ikke innebærer noen endring i funksjonene ved øvrige sykehus.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe i Helse Nord har på bakgrunn av anbefalinger i en rapport utarbeidet i samarbeid mellom alle de regionale helseforetakene utredet kompetanse og system for traumebehandlingen i våre tre nordligste fylker. Den regionale rapporten konkluderer med at ingen lokalsykehus i Helse Nord per i dag tilfredsstiller kravene til traumebehandling i den nasjonale rapporten. Dette er ikke godt nok.  Målsetningen er ifølge ledelsen i Helse Nord at alle enheter i behandlingskjeden skal oppfylle kravene til kompetanse og system for traumebehandling.

Vi er kjent med at det fra flere hold har blitt reist spørsmål ved den prosessen Helse Nord har gjennomført knyttet til organiseringen av traumebehandling.  Helse- og omsorgsdepartementet har vært i dialog med Helse Nord om saken, og jeg er kjent med at de på sitt neste styremøte vil vurdere om det er behov for en videre prosess omkring organiseringen av traumebehandlingen, før det fattes en endelig beslutning i saken.

Jeg vil følge nøye med på utviklingen i denne saken.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen