Spørsmål nr. 14 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. oktober 2010 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse. Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos har stilt følgende spørsmål:

”Vil statsråden endre regelverket for pasientreiser slik at regelverket blir mulig å forstå for pasientene og slik at pasientene som skal til behandling får denne retten oppfylt?

Begrunnelse:
Jeg er blitt kontaktet av pårørende til en 86 år gammel mann fra Buskerud som opplever at regelverket knyttet til pasientreiser har svakheter. Denne 86 år gamle mannen hadde time på rikshospitalet, og bestilte transport til denne timen. Han fikk da beskjed om at hans lege ikke sto på ”listen” og at han derfor ikke hadde rett til transport.

Denne saken understøttes av brev til helse- og omsorgskomiteen fra N.K.S. Eikåsen Ms senter as. Deres institusjon har fått beskjed om at pasienter ikke blir kjørt dit fordi de ikke står på ”listen” over institusjoner med landsdekkende funksjon.”

Svar;
Jeg er ikke kjent med den konkrete saken det vises til og har heller ikke nok opplysninger til å vurdere om avslaget på dekning av utgifter til pasientreise er i samsvar med regelverket. Helseforetakenes Senter for Pasientreiser har opplyst overfor departementet at de heller ikke har kjennskap til en slik ”liste” over leger som det skal ha blitt vist til i forbindelse med avslaget. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken.

Det går imidlertid frem av pasientrettighetsloven § 2-6 at pasienter har rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise i forbindelse med at pasienten mottar helsetjenester. Rettigheten er nærmere regulert i syketransportforskriften.

Det fremgår av syketransportforskriften § 2, jf. pasientrettighetsloven § 2-6 første ledd, at pasienter har rett til dekning av utgifter ved reise når ”hensikten med reisen er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.” Retten gjelder ikke ved reise som er nødvendige av andre grunner, som for eksempel reise i forbindelse med helseattest til førerkort eller henting av medisin. Normalt har pasienter rett til å få dekket utgifter til reise til sykehus i den helseregionen der pasienter bor.
 
I henhold til pasientrettighetsloven § 2-6 tredje ledd dekkes reiseutgiftene etter takst for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, for eksempel buss eller tog. Pasienter kan imidlertid få dekket reise med dyrere transportmiddel, for eksempel bil eller drosje, ”ved behov for øyeblikkelig hjelp, når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig, når kommunikasjonsmessige forhold gjør det nødvendig eller dersom de samlede utgiftene ved bruk av annen transport ikke er høyere enn de samlede utgiftene ved bruk av rutegående transportmiddel”, jf. syketransportforskriften § 5 annet ledd. Behov for dyrere transportmiddel av helsemessige grunner må attesteres av det aktuelle helsepersonellet. I praksis skjer attesteringen enten i forkant av reisen (pasienten får da en rekvisisjon til pasientreise av sin lege eller behandler) - eller i etterkant som grunnlag for pasienten til å fremsette krav om refusjon av utgifter han har hatt til syketransport (enkeltoppgjør).

Etter pasientrettighetsloven § 2-6 fjerde ledd faller pasientens rett til dekning av utgifter bort dersom pasienten har fått et tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. I praksis kan et transporttilbud fremsettes ved at helse-foretaket tilbyr pasienten transport og ber pasienten bestille reisen via foretakets kjørekontor eller på nærmere anvist måte.

Dersom pasienten mener at et avslag på syketransport er truffet på feil grunnlag, kan man henvende seg til den som har fattet vedtaket. Pasienter har også rett til å klage til og få klagen behandlet av Helsetilsynet i fylket.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen