Spørsmål nr. 1568 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 16. august 2010 med oversendelse av følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Kjell Ingolf Ropstad.

Spørsmål:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til helse- og omsorgsministeren: I Fædrelandsvennen 7. august kommer det frem at Sørlandet sykehus har inngått flere hemmelige forlik med pasienter utenom de ordinære utbetalingene gjennom Norsk Pasientskadeerstatning. Ifølge avisen stilte sykehuset i ett tilfelle som betingelse at pasienten ”frasa seg videre forfølging av saken i rettsapparatet, forvaltningsapparatet og media”. Har sykehuset rom for å inngå slike avtaler og er dette vanlig praksis i slike tilfeller?

Begrunnelse:
Det kan virke som at det ikke finnes en oversikt eller register over hvor mange slike tilfeller av avtaler som er inngått. Slik sett er det ingen statistikk som kan brukes for å lære av feil eller som kan brukes som et nyttig styringsverktøy. Feil kan, alltid skje, men da er det viktig at vi i det minste tar lærdom av dem. Pasienter i hele landet må være trygge på at deres rettigheter er ivaretatt og jeg ber derfor Helse- og omsorgsministeren vise oversikten over eventuelle lignende forlik andre steder i landet.

Svar:
Lørdag 7. august hadde Fædrelandsvennen et oppslag om at Sørlandet sykehuset hadde betalt oppreisning til en pasient på grunn av feil ved utsending av pasientjournalopplysninger til annen offentlig etat. Dette innebar brudd på taushetsplikten i det deler av opplysningene ikke skulle vært utlevert. Sørlandet sykehuset har innrømmet at dette var en alvorlig feil. I medieoppslaget fremgår det videre at saken har blitt omtalt i Helsetilsynets tilsynsrapport.

Jeg har innhentet nærmere informasjon om saken fra Helse Sør-Øst RHF. Ifølge de opplysningene jeg har fått, er hendelsen blitt rapportert i sykehusets elektroniske melderegister og saken er blitt behandlet i klinikkens kvalitetsråd der klinikksjef, avdelingsledere og annet nøkkelpersonell jevnlig samles for å drøfte og lære av uønskede hendelser. Klinikkrådene rapporterer i sin tur til administrerende direktørs Overordnede kvalitetsutvalg som har møter ca 5 ganger pr år, og hvor det lages referat tilgjengelig for offentligheten.

Brudd på taushetsplikten er alvorlig, og jeg synes det derfor er viktig at Sørlandet sykehus har behandlet saken i sine interne kvalitetsorgan. Det er viktig at sykehuset arbeider systematisk for å lære og for å forebygge flere uønskede hendelser av denne typen.

Jeg legger til grunn at personer som mener de har krav på erstatning som følge av pasientskade fremmer sine krav gjennom pasientskadeordningen. Det er Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som etter pasientskadeloven skal motta og behandle disse kravene i første instans. Jeg forutsetter at helsepersonell bistår pasienter og/eller pårørende med informasjon og veiledning om pasientskadeordningen i tråd med helsepersonelloven § 10, jf. pasientrettighetsloven § 3-2. NPE har en generell veiledningsplikt overfor pasienter som søker ordningen og etaten besvarer henvendelser fra alle som har spørsmål om pasientskadelovens virkeområde. 

Dersom det aktuelle kravet gjelder et forhold som faller utenfor pasientskadeordningens virkeområde, er det muligheter for å fremme krav direkte mot behandlingsstedet eller involvert helsepersonell. Dette gjelder for eksempel erstatningskrav på beløp mindre enn fem tusen kroner og krav om oppreisning (tort og svie) der helsepersonell har utvist grov uaktsomhet. Dette følger av pasientskadeloven.

Jeg vil i denne sammenheng også peke på at det er etablert flere ulike systemer for å sikre prosesser for læring og for å fremme pasientsikkerheten i helsetjenesten. Helsetjenesten selv er pålagt en internkontrollplikt som innebærer systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helselovgivningen. Statens helsetilsyn fører tilsyn med at tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og forvalter meldeordningene etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og helsepersonellovens § 17. Helsetilsynet i fylket behandler klager fra pasienter som opplever feil eller mangler i helsetjenesten. Norsk pasientskadeerstatning behandler krav fra pasienter som mener de har kommet til skade ved behandlingssvikt i helsetjenesten, og publiserer jevnlig statistikk over mottatte saker. Pasient- og brukerombudene kan bistå pasienter med å fremme slike klager og krav. Dette arbeidet dokumenteres og publiseres på ulike måter.

Jeg og mitt departement arbeider hver dag for at pasienter i hele landet skal oppleve at deres rettigheter og sikkerhet ivaretas. Det er derfor viktig å formidle at det er etablert flere systemer for å lære av og forebygge skader og uønskede hendelser i helsetjenesten.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen