Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1655 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn om tannbehandling.

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 1. september 2010 til helse- og omsorgs-ministeren vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn.
 
Kan Helse- og omsorgsministeren gjøre rede for hvor saken om en pasient som hadde fått fjernet alle tennene av en alkoholisert og svartelistet tannlege som undertegnede stilte spørsmål om den 26. mars då (spørsmål 944) står i dag, og om det er grunnlag for å tro på en rask avklaring slik at pasienten det dreier seg om kan komme i gang med nødvendig behandling så snart som mulig?

Begrunnelse:
Undertegnede stilte spørsmål den 26. mars då om en pasient som hadde fått fjernet alle tennene av en alkoholisert og svartelistet tannlege som var idet offentliges tjeneste. Undertegnede mottok et foreløpig svar 7. april og et nytt svar 16. juni hvor statsråden ville anmode Statens helsetilsyn om en fornyet vurdering av om Nordland fylkeskommune har overholdt sin informasjonsplikt. Undertegnede er kjent med brevet som gikk fra departementet til Helsetilsynet den 9. juli. Undertegnede har merket seg at Nordland fylkeskommune påberoper seg at gjeldende tannbehandling har foregått i tannlegens privat praksis. Jeg finner dette noe underlig. Jeg har mottatt kopi av henvisning fra pasientens primærtannlege til den offentlige tannhelsetjenesten. Jeg har også mottatt en erklæring fra
andre av tannlegens pasienter som i likhet med den aktuelle pasienten aldri har mottatt noen informasjon fra fylkeskommunen om at de var videre henvist til denne tannlegens privat praksis med de konsekvenser det skulle innebære. Det påhviler derfor etter min oppfatning et særlig ansvar for at Nordland fylkeskommune klart og entydig kan bevise at de har innformert pasienter som var henvist til offentlig tannhelsetjeneste om de
konsekvenser det ville få for dem når fylkeskommunen angivelig har henvist pasientene videre til en privat praktiserende ”såkalt" spesialist.

Som påpekt tidligere haster det for pasienten å få adekvat behandling. Jo lenger tid det går jo større fare er det for at inngrepene blir mer omfattende og kostnadene øker. Pasienten ser seg ikke økonomisk i stand til å bære kostnaden for nødvendig behandling og de merutgifter han nå får på grunn av feilbehandlingen og følgende av en lang og tungrodd saksbehandling etter at skaden har skjedd. En tør anmode om en snarlig avklaring på saken til beste for pasienten.

Svar:
Som representanten viser til, ga jeg som svar til Stortingets president i brev av 16. juni 2010 at jeg ville anmode Statens helsetilsyn om å gjøre en fornyet vurdering av fylkeskommunens informasjonsplikt på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger. Statens helsetilsyn hadde i januar 2010 besluttet ikke å starte en tilsynssak mot fylkes-tannlegen i Nordland.

Statens helsetilsyn har på nytt gjort en vurdering av om det er tilsynsmessige grunner til å åpne saken knyttet til fylkeskommunens informasjonsplikt. Helsetilsynets konklusjon er at de ikke finner det formålstjenlig å ta saken opp på nytt som en tilsynssak.

Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor selv ta saken opp med Nordland fylkes-kommune. 

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen