Spørsmål nr. 171 til skriftlig besvarelse

Det vises til brev fra Stortingets president datert 27. oktober 2010 vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Kjønnaas Kjos til skriftlig besvarelse:

”Vil Statsråden vurdere å gi rett til refusjon ved innkjøp av måleapparat til å måle INR selv?

Begrunnelse:
Pasienter som har behov for regelmessig kontroll av INR, må ofte henvende seg til helsevesenet for å få ta prøver. Dette fremstår for mange som en utfordring siden det er vanskelig å kombinere med å være på jobb i enkelte yrker. For noen med dette behovet for kontroll har løsningen vært og selv anskaffe måleinstrument. I tillegg til å gjøre det enklere for den enkelte bidrar det også til at det blir frigjort kapasitet i helsetjenesten slik at flere kan få tilbud om behandling uten ventetid.”

Svar:
Egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling er i de senere år blitt vanlig i flere land. Ikke alle pasienter som er avhengig av antikoagulasjonsbehandling er aktuelle for egenkontroll. Helsedirektoratet har tidligere anslått at om lag 20 prosent av pasienter med langvarig antikoagulasjonsbehandling kan være aktuelle for egenkontroll. Det er pasientens lege, evt. sykehusavdeling, som må vurdere om en pasient vil ha nytte av egenkontroll, dersom pasienten selv ønsker det.

Måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling med nødvendig utstyr er å anse som et behandlingshjelpemiddel. De regionale helseforetakene er tillagt ansvar for behandlingshjelpemidler, og dermed måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling. Dette innebærer at det ikke er en refusjonsordning for denne typen hjelpemidler.

Det er det regionale helseforetaket som i det enkelte tilfelle må ta stilling til om en pasient som ønsker egenkontroll, og som vil kunne ha nytte av det, skal få dekket utgifter til måleapparat, teststrimler og til nødvendig opplæring.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen