Spørsmål nr. 1770 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til ekspedisjon fra Stortingets president datert 23. september 2010 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad:

”Vil helseministeren instruere helseforetaka om å avslutte praksisen som hindrar ambulansehelikopter som har tilstrekkelig bemanning å bruke utstyr som er tilgjengelig, og vil ministeren sørge for at helikoptertjenesten kan finansiere ei bemanning som er nødvendig for å kunne bruke tilgjengeleg utstyr?

Begrunnelse:
NRK avslører 15.09. at ambulansehelikopter i Ålesund, Brønnøysund og Tromsø ikkje får bruke heisen som er om bord i helikoptra, bakgrunnen for dette er ifølge NRK at det krev 4 personar i helikopteret for å handtere heisen. I Tromsø og Brønnøysund er det berre 3 om bord, men i Ålesund er det 4. Likevel får helikopteret i Ålesund ikkje bruke heisen, fordi det skal vere lik praksis over heile landet.”

Svar:
Luftambulansetjenesten i Norge har gjennom mange år benyttet en enkel teknikk med fast underhengende tau for å få rask tilgang til pasienter i situasjoner der det er vanskelig å lande. Metoden er også egnet til å redde mennesker fra innlandsvann og fra sjø helt nær land. Lufttransport AS har valgt å montere heis for å kunne feste inn tau ved operasjoner der en henter ut pasienter i fast underhengende tau. Formålet er ikke å bruke denne som redningsheis.

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus stiller krav om at ambulansehelikoptertjenesten skal utføre enkle søk og redningsoppdrag. Dette kravet er i dag dekket ved alle baser. Øvrige søk og redningsoppdrag skal i henhold til etablert arbeidsfordeling utføres av redningshelikoptertjenesten. Luftambulansetjenesten har ikke kapasitet til å øke sitt engasjement innen SAR i større grad, og å innføre heis-operasjoner vil ha konsekvenser for besetningskonsept, trening og økonomi. Det er uansett ikke aktuelt for luftambulansen å utføre heisoperasjoner til sjøs, da dette er en krevende og risikoutsatt spesialoppgave.

Luftambulansetjenesten ANS gjennomførte i 2009 en utredning for å vurdere oppstart med bruk av heis i Tromsø (dette er en opsjon i gjeldende kontrakt for basen i Tromsø). Konklusjonen ble at man ikke anbefalte å gå inn på dette, og at dagens konsept med fast tau dekker de fleste behov. Heis ville kunne gi en relativt liten gevinst i mindre enn 1 % av det totale antall oppdrag. Operativ sikkerhet må ha første prioritet, og en enstemmig prosjektgruppe, inklusive representanter fra det medisinske miljøet, konkluderte med at en eventuell innfasing av heis i tjenesten ville medføre behov for en dedikert heisoperatør som en del av besetningen. Det må av sikkerhetsgrunner være to personer i kabindøra under heisoperasjonen, og medisinsk personell, ansatt i helsefore¬taket og med jobbrotasjon til sykehuset, er ikke den rette yrkesgruppen til å inneha besetningsoppgaver i forbindelse med heisoperasjoner

Det er ikke bare antallet personer, men også kompetanse og ansettelsesforhold som her spiller inn. Kravene til en heisoperatør er regulert i luftfartslovgivningen og i helikopteroperatørens regelverk. Blant annet er det krav om at heisoperatøren skal være selektert for denne oppgaven, og i tillegg være ansatt hos helikopteroperatøren. Det er derfor ikke antall personer om bord i helikopteret som avgjør hvorvidt det kan utføres heisoperasjoner eller ikke. Det er også svært viktig å ha standardiserte prosedyrer på de basene operatøren drifter for å kunne yte en sikker og fleksibel tjeneste, også med tanke på å kunne flytte helikopter og crew mellom baser ved særskilte behov.

Ambulansehelikopteret i Ålesund har anestesilege, anestesi-/intensivsykepleier, redningsmann og flyger. Dette besetningskonseptet er primært satt sammen for å kunne tilby avansert pasientbehandling under ambulanseoppdrag, og er i dag ikke egnet til å utføre mer avansert redningstjeneste enn ved andre luftambulansebaser. Dersom man skulle utføre heisoperasjoner ved basen i Ålesund, måtte besetningskonseptet endres med den sannsynlige konsekvens at den medisinske kompetansen og kapasiteten i besetningen ville bli svekket.

I september 2009 ble det opprettet en ny redningshelikopterbase i Florø på døgnkontinuerlig beredskap. Denne etableringen utgjør en betydelig styrking av bl.a. heiskapasiteten i regionen, og det er samlet sett god redningshelikopterdekning i området, med base både i Florø og Ørland. Eventuelle endringer i den etablerte oppgavefordelingen mellom redningshelikoptertjenesten og luftambulansetjenesten krever en grundigere utredning og vil bli belyst i forbindelse med Justis- og politidepartementets prosjekt for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen