Historisk arkiv

Spørsmål nr. 467 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy om kutt i psykisk helsevern i Helse Førde.

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. desember 2010 vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) til skriftlig besvarelse:

”Helse Førde har redusert driftsutgiftene betydelig innen psykisk helsevern i perioden 2005 til 2009, jmfr. tall fra SSB (tabell 06464). Selv om den polikliniske virksomheten har økt med ca 1 000 konsultasjoner fra 2005 til 2009, har døgnoppholdene blitt redusert med ca 6700. Jeg er kjent med at ytterligere døgnplasser er nedlagt i 2010 og at flere planlegges avviklet. Hva vil helseministeren gjøre for å få på plass tilbud som skulle vært bygget opp i opptrappingsplanperioden?”

Svar:
Jeg har bedt Helse Vest RHF om å redegjøre for status i psykisk helsevern i Helse Førde. Ifølge det regionale helseforetaket klarer Helse Førde å levere gode helsetjenester til befolkningen, også på området psykisk helsevern, til tross for enkelte ressursutfordringer.

Det fremgår av redegjørelsen frå helse Vest RHF at tilbudet innen psykisk helsevern i Helse Førde har vært i endring tråd med styringssignaler og i henhold til hva som regnes som moderne behandlingsprinsipper. Aktuelle stikkord her er desentralisert behandling, styrking av DPS-funksjoner, økt poliklinisk virksomhet, ambulante tjenester og samhandling med kommuner og pasienter/brukere. Det fremheves forøvrig at tallet på sengeplasser i tjenesten bare er en del av det totale tilbudet til de aktuelle pasientgruppene.

Ifølge forskning som Helse Vest viser til, er omfanget av psykiske lidelser noe lavere i Sogn og Fjordane enn andre steder i landet. I tillegg til dette er erfaringene i Helse Førde at kommunene både faglig og ressursmessig er rimelig godt rustet til å ta hånd om viktige deler av omsorgen for denne pasientgruppen.

Rusbehandling, som hører til samme enhet i Helse Førde, har ifølge Helse Vest vært i sterk vekst, frå i stor grad å omfatte poliklinisk behandling til også å omfatte døgntilbud. Her har det vært en betydelig satsning, særlig ved institusjonen på Tronvik, som skal ytterligere forsterkes i 2011. Dette har medført at en del sengeplasser der har blitt overført fra ordinært psykisk helsevern til rusomsorg. Dette har også ført til at pasienter med blandingslidelser i noen grad har gått fra tradisjonelt psykisk helsevern og over til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Det oppgis at gjennomsnittlig ventetid for prioriterte pasienter var 32 dager i november 2010, som er en nedgang fra tilsvarende måned i 2009. Tilsvarende tall for uprioriterte pasienter er 86 dager i november 2010. Dette er lavest i Helse Vest. Det er registrert bare ett fristbrudd siste måned (ventende ved periodeslutt). Tallet på ventende pasienter innenfor den prioriterte gruppen er også gått ned frå 112 i nov. 2009 og til 102 i november 2010.

Når det gjelder sengeplasser er den samlede beleggsprosenten i underkant av 80%. Det hevdes at  denne ofte kan gå opp mot 85% på avdelinger med akuttinntak utan at det regnes som  faglig uforsvarlig. Ifølge Helse Vest  var personellfaktoren i 2009 på 4,14, noe som er over landsgjennomsnittet på 3,40.

Innen psykisk helsevern for barn og unge har Helse Førde, til tross for rekrutteringsvansker for enkelte sentrale behandlergrupper, klart å komme over den ønskede dekningsgraden på 5% som det eneste foretaket i Helse Vest. Tallet på fristbrudd i denne delen av tilbudet er også i ferd med å bli eliminert, ifølge redegjørelsen fra Helse Vest RHF.

På bakgrunn av situasjonsbeskrivelsen fra Helse Vest RHF, kan jeg ikke se at det skulle være grunnlag for å gripe inn overfor helseforetaket.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen