Spørsmål nr 902 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til ekspedisjon av 22. mars 2010 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy.

Spørsmål:
Det er bekymring blant norske institusjoner og fysioterapeuter i utlandet etter omleggingen av finansieringsordningen for fysioterapeuter. Norske fysioterapeuter med 100 % stilling får kompensert folketrygdrefusjon pr pasient med et høyere driftstilskudd fra avtalekommunen. Fysioterapeuter i utlandet har ingen driftsavtale og får ingen kompensasjon for reduksjonen. Hvor mange pasienter, evt. konsultasjoner gis årlig i utlandet via norske fysioterapeuter med refusjonsrett fra folketrygden?

Begrunnelse:
Saken gjelder ikke de ordinære behandlingsreisene, men de norske borgerne som har rekvisisjon fra Norge og som får gratis fysioterapibehandling i utlandet. Refusjonen gis både til institusjoner med ansatte fysioterapeuter, og til institutter med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter.

Svar:
Fysioterapi i utlandet, ved godkjente behandlingsinstitusjoner eller private fysioterapi- institutter, finansieres over bidragsordningen inntil ny refusjonsordning innføres som følge av våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

I 2009 mottok 7043 personer fysioterapi i utlandet. Trygdens utgifter til virksomheten var i samme periode 28,9 mill. kroner. Det ble gitt 1,1 vedtak per person, dvs. at enkelte pasienter fikk godkjent mer enn en behandlingsserie i året. Det gis inntil 24 behandlinger per behandlingsserie for fysioterapi i utlandet. Ca. 90 prosent av behandlingsstedene er lokalisert til EU-land, og da særskilt i Spania. En fylkesoversikt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fra 2008 viser at brukerne er nokså jevnt fordelt fra alle regioner i landet. 68, 4 prosent av brukerne var kvinner, mens 31,6 prosent var menn. Hovedandelen av brukerne var eldre. 75 prosent var i aldersgruppen 70 til 99 år.

Ved fysioterapibehandling i Norge får pasientene dekket hele eller deler av behandlingsutgiftene av trygden. Full refusjon av behandlingsutgifter gis på bakgrunn av en del kroniske diagnoser, til barn under 12 år, til yrkesskadde og til pasienter som nylig har gjennomgått operasjon i muskler og ledd. Pasienter med andre typer lidelser, for eksempel akutte skader, betaler egenandel. Gjeldende takster er regulert i takst­avtalen (statsavtalen), og fysioterapeuter er forpliktet til å forholde seg til de fremforhandlede takster som fremkommer i avtalen dersom de har driftsavtale med kommunen.

Pasienter som mottar fysioterapi i utlandet får refundert hele honorartaksten, uansett diagnose. Det betyr altså at pasienter som mottar fysioterapibehandling i utlandet har bedre vilkår i dag enn om de hadde vært behandlet i Norge. Når bidragsordningen og den direkte oppgjørsordningen mellom institutter i utlandet og HELFO bortfaller, vil det være opp til det enkelte behandlingsstedet å prise sine tjenester.

Det er et kommunalt ansvar å sørge for fysioterapitjenester til kommunens innbyggere, jamfør kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Når vi nå legger om finansieringen av fysioterapitjenesten, er formålet å styrke det kommunale ansvaret for tjenesten. 

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen