Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1036 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal om dekning av utgifter til operasjon i utlandet.

Jeg viser til brev av 11. mars d.å. fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal:

En person i Nordland har fått konstatert alvorlig hjernesvulst. Helsevesenet vil ikke dekke utgiftene til operasjon i utlandet. Vil Statsråden gripe inn, slik at personen kan få dra til utlandet for å bli operert?

Begrunnelse:
En person fra Nordland har fått diagnosen hjernesvulst, astrocytom i januar -06. Det hele startet med at det ble oppdaget på UNN, men det gikk så langt tid før UNN gjorde noe at personen selv tok kontakt med Haukeland sykehus. Her fikk han vite at de hadde ekspertise, men at det var gått for langt tid for at de kunne gjøre noe. Han fikk deretter vite at det kunne være hjelp å få i Tyskland. Han får ikke noen økonomisk støtte og slik jeg forstår det er det til og med de pårørende som må sørge for at journalene blir oversendt.

Svar:
Jeg har stor forståelse for at denne pasienten og hans pårørende er i en vanskelig situasjon. Jeg må likevel innledningsvis understreke at jeg ikke kan gripe inn i enkeltsaker. Under følger en orientering om det regelverket som gjelder for dekning av utgifter til behandling i utlandet.

Ifølge pasientrettighetslovens bestemmelser har en pasient med rett til nødvendig helsehjelp, rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode. I spesielle tilfeller kan imidlertid enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.

Det er Helse Nord RHF som må vurdere pasientens søknad om dekning av utgiftene til behandling i Tyskland. Dersom pasienten har fått avslag der eller ev. får avslag, kan pasienten klage til Klagenemnda for behandling i utlandet. Saksbehandlingstiden i nemnda er i underkant av 2,5 måneder, men det gjennomføres hastemøter dersom medisinske grunner gjør det nødvendig. 

Det fremkommer av henvendelsen at det gikk lang tid fra svulsten ble oppdaget til UNN gjorde noe, og at pasienten selv tok kontakt med Haukeland universitetssykehus. Om det er forhold her som er kritikkverdige, er det eventuelt Helsetilsynet i Troms som må vurdere dette. 

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen