Spørsmål nr. 1162 til skriftlig besvarelse

Det vises til ekspedisjon av 1. april 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy:

Nok en gang må jeg henvende meg til statsråden fordi en ME-pasient ikke får hjelp til nødvendig næring hjemme. I tidligere spørsmål har det dreid seg om nedlegging av nesesonde. I dette tilfelle er det intravenøs væske rekvirert av lege. Pasienten er syk og bor hjemme, hvor det er ønsket at hun får behandlingen. Hjemmesykepleien stiller opp, og lege som tar medisinsk ansvar er på plass. Men Bestillerkontoret sier nei, de mener det er faglig uforsvarlig. Hva kan statsråden gjøre for å løse dette?

Svar:
Representanten Dåvøy tar her opp en problemstilling knyttet til en konkret behandlingssituasjon innenfor kommunehelsetjenesten, og jeg må be om forståelse for at jeg som helse- og omsorgminister ikke kan gripe inn i en slik sak.

På generelt grunnlag ønsker jeg å fremheve behovet for at behandlings- og omsorgstilbudet til ME-pasienter tilrettelegges på en god og forsvarlig måte. Pasienter med ME er en svært sammensatt gruppe, og det er store forskjeller i funksjonsnivå. Derfor er det et stort behov for individuelle løsninger og tilpasninger, og en god samhandling mellom tjenestenivåene. Det er viktig for meg å understreke at alle, også pasienter med ME, skal møtes med respekt og i størst mulig grad kunne medvirke ved valg av behandlingsmetoder som har direkte konsekvenser for den enkeltes livssituasjon. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og det gjelder denne pasientgruppen på lik linje med andre pasientgrupper. I statsbudsjettet for 2010 og 2011 fremgår det da også at pasienter med CFS/ME har behov for behandling og oppfølging der de bor, og at regjeringen vil legge særlig vekt på å utvikle gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene.

Jeg vil imidlertid understreke betydningen av å finne gode lokale løsninger, basert på faglig forsvarlighet og samarbeid mellom fastlege, hjemmetjenesten og spesialisthelse-tjenesten der det er nødvendig. Oppfølgingen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra hva som er mest hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart.

Helsetilsynet i fylket kan som tilsynsmyndighet gripe inn dersom kommunen ikke yter pasienten forsvarlig og nødvendig helsehjelp. Det er videre etablert ordninger som kan bistå pasienten ved en eventuell klage på helsetjenestene. Pasient- og brukerombudet kan bistå med utformingen av en klage til Helsetilsynet i fylket.
 
Jeg kan videre opplyse at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i opp-drag å foreta en kunnskapsoppsummering om diagnostisering, rehabilitering, pleie og omsorg av pasienter som er rammet av CFS/ME. Denne skal foreligge i mai/juni. Helsedirektoratet vil, på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringen, foreta en vurdering og gi en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg vil etter dette vurdere å be om at det utarbeides faglige retningslinjer, en veileder eller andre faglige råd om opp-følging av pasienter med CFS/ME i helsetjenesten.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen