Historisk arkiv

Spørsmål nr. 138 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande om formidling av høreapparater gjennom NAV.

Det vises til brev fra Stortingets president datert 27. oktober 2011 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande:

Hvorfor har regjeringen valgt en ordning som resulterer i at 25-30 private høreapparat-formidlere, som autoriserte audiografer, ikke lengre skal kunne formidle høreapparater via NAV i samarbeid med tilknyttet avtalespesialist, eller vil det være en løsning å utarbeide egen mønsteravtale gjennom HELFO, slik at autoriserte audiografer får rekvisisjonsrett og refusjonsrett i forbindelse med formidling av høreapparater gjennom NAV?

Begrunnelse:

I Norge er det mer enn 500 000 hørselshemmede. I gjeldende regelverk står det at det er avstalespesialister (ØNH-spesialister) som har rekvisisjonsrett på tildeling av høre-apparater og medfølgende helsetjenester, men at høreapparattilpasning kan skje hos tilknyttet autorisert audiograf. Tildelte høreapparater dekkes da gjennom NAV. Autoriserte audiografer har verken rekvisisjonsrett eller refusjonsrett. Pasienter må derfor betale hele utgiften på tjenestene alene, og de kan heller ikke føre utgiften på egenandelskortet. Regionale helseforetakene ønsker å løse denne problemstillingen ved å pålegge avtalespesialister å ansette egne autoriserte audiografer, samt avvikle samarbeid med de private høreapparatformidlerne. En slik organisering vil føre til nedbygging av eksisterende audiografklinikker, lengre køer, økt reisevei for pasienter og dårligere tilgang på audiograftjenester ute i distriktene. Dette strider mot hele samhandlingsreformens intensjon om nærhet til brukeren. Det bør tilrettelegges for nye og mer effektive rammeavtaler for autoriserte audiografer, som er den eneste yrkesgruppen i Norge, som har spesialistkompetanse på hørselstesting og høreapparattilpasning. En slik positiv justering av regelverk og rammebetingelser, vil ha stor betydning for bedret funksjonsevne for hørselshemmede i Norge.

Svar:

I henhold til dagens regelverk er det hørselssentral og avtalespesialist med skriftlig avtale med de regionale helseforetakene om formidling av høreapparat som har rett til å søke stønad til høreapparat på vegne av bruker. Dette fremgår av forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer, jf. folketrygdloven § 10-7 bokstav b. Det er ikke gjort endringer i regelverket på dette punktet.

I henhold til gjeldende regelverk kan NAV derfor bare utbetale stønad til høreapparat på bakgrunn av søknad om er undertegnet av hørselssentral eller avtalespesialist. Det er de regionale helseforetakene som utformer, og evt. stiller nærmere angitte krav til avtalespesialisten og hans virksomhet i avtalene om formidling av høreapparat.

Brukerne skal i henhold til gjeldende regelverk ikke betale for konsultasjon/formidling av høreapparat hos høreapparatformidler.

Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak er endret slik at undersøkelse, behandling eller kontroll utført av audiografer inngår i egenandelstak 1.

Det foreligger ikke planer om å gi privatpraktiserende audiografer refusjonsrett over folketrygdens budsjett på linje med avtalespesialister og psykologer.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen