Spørsmål nr. 145 til skriftlig besvarelse

Det vises til brev av 27. oktober 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftelig besvarelse fra representanten Kari Kjønaas Kjos:

Mener statsråden at det er akseptabelt at personer som etter syv år på metadon og nedtrapping ikke får tilbud om avvenningsplass?

Begrunnelse:

Det er allment kjent at mange rusmisbrukere venter på plass på avvenningsinstitusjon. Det er likevel et kjent sitat fra helseministeren at rusfrihet er mål nummer en. Jeg er informert om en sak der en tidligere rusmisbruker som har hatt 7 rusfrie år på Metadon. Gjennom årene har han trappet ned doseringen. Nå ønsker han avvenning slik at han kan bli helt
rusfri. Dette får han avslag på. Dette er altså en mann som kunne vært tilbake i arbeidslivet og endelig opplevd et rusfritt liv. Undertegnede synes det er uholdbart at disse menneskene ikke får den nødvendige oppfølgingen for å kunne vende tilbake til rusfrie liv.

Svar:

Som representanten Kjos er jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal få tilbud om helsetjenester som er best mulig tilpasset den enkeltes behov. Som kjent ble lege-middelassistert rehabilitering (LAR) landsdekkende fra 1998 for personer med lang-varig opiatavhengighet. Etter dette er LAR blitt en viktig behandlingsform for denne pasientgruppen.

I 2010 ble det fastsatt ny forskrift for LAR. Samtidig ga Helsedirektoratet ut Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet. I disse retningslinjene fremgår det følgende: ”Noen pasienter velger av ulike grunner å avslutte substitusjonsbehandlingen. Beslutningen kan skyldes en stor grad av stabilitet i livs¬situa-sjonen, bivirkninger av substitusjonslegemiddelet eller misnøye med kontrolltiltak. I slike situasjoner er det pasienten selv som tar beslutningen etter rådgivning fra behandlings-ansvarlig i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og ansvarsgruppa.”

Videre fremgår det av retningslinjene at nedtrapping skal skje langsomt og etter avtale med pasienten. En kontrollert og gradvis nedtrapping skal bidra til å fange opp situa-sjoner som kan føre til svikt i rusmestringen hos den enkelte. Det fremgår videre at pasienter som selv velger å avslutte LAR bør følges opp med tett rådgivning og støtte, både under og etter nedtrapping, for å redusere faren for tilbakefall.

Nedtrapping kan i noen tilfeller innebære behov for en skjermet avslutning i institusjon. Behovet for dette må vurderes individuelt. Det er vanskelig å vurdere en enkelt situa-sjon uten å kjenne detaljene i denne. Dersom det ikke oppnås enighet om hvordan målet kan nås, kan pasienten be om en fornyet vurdering fra en annen instans.

Det er i tråd med de nasjonale retningslinjene fra Helsedirektoratet at en pasient i LAR selv kan bestemme seg for å avslutte medisineringen, men dette skal gjøres i samråd med spesialisthelsetjenesten og pasientens fastlege.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at en pasient kan klage til Helsetilsynet i fylket/fylkesmannen på manglende oppfyllelse av rettigheter etter pasientrettighetsloven.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen