Spørsmål nr. 1586 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 8. juni 2011 med vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse. Stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen har stilt følgende spørsmål:

”Kan sykehusledelse og sykehusdirektør nekte å møte stortingsrepresentantene for et enkelt fylke?

Begrunnelse:
Aust-Agders befolkning og Aust-Agderbenken er bekymret for utviklingen av Sykehuset i Aust-Agder. Sykehuset i Kristiansand og sykehuset i Arendal skulle være likeverdige, og er det i alle fall på papiret. Nå ser vi at når sykehusledelsen mener et av sykehusene ikke trenger kveldsåpne avdelinger, eller helgeåpne avdelinger, eller sommeråpne avdelinger, blir alt lagt til sykehuset i Kristiansand. Når en avdeling skal legges ned, blir denne også lagt til Kristiansand og lagt ned i Arendal. Avdelingen med pasientene blir overført til Kristiansand. Vi har vel til gode å se at noe går den motsatte vei.

Jeg kan opplyse at det er like langt fra Arendal til Kristiansand, som det er fra Kristiansand til Arendal.

Aust-Agderbenken er særdeles bekymret for utviklingen for Sørlandets Sykehus i Arendal og har i den anledning ofte ønsket et møte med sykehusdirektøren, med eller uten sykehusledelsen. Det har ikke lykkes Aust-Agderbenken.”

Svar:
Jeg ønsker å legge til rette for at Stortinget og stortingsrepresentantene skal få nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin rolle og for å kunne behandle saker som gjelder spesialisthelsetjenesten på en god måte. Dette må imidlertid skje i former som samsvarer med de etablerte prosedyrer for dialog mellom Storting, departement, forvaltning og statlig eide selskap. Jeg viser her til tidligere helseminister Dagfinn Høybråtens svar til stortingsrepresentanten Ranveig Frøiland (svar på spørsmål nr. 567, datert 23. september 2002) og til de prinsippene som ble beskrevet i brev av 20. november 1998 fra Stortingets presidentskap til fagkomiteene i Stortinget.

I og med at de regionale helseforetakene har en overordnet organisatorisk posisjon i forhold til helseforetakene i regionen, bør kontakten alltid kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene – også i tilfeller hvor en primært ønsker kontakt med lokale helseforetak. Jeg legger videre til grunn at det vil være naturlig og riktig at departementet deltar i slike kontakter på vanlig måte.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er positiv til at stortingsrepresentanter for enkelte fylker ønsker orienteringer i saker som er særlig aktuelle for disse, og jeg er glad for at det nå etter hva jeg har forstått, har blitt avtalt et møte.
 
Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen