Spørsmål nr. 1727 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til ekspedisjon av 28. juni 2011, fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen:

Undertegnede viser til statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale, hvor han sa at alle som hadde behov for en sykehjemsplass skulle få dette. Regjeringen har gjentatte ganger stemt i mot forslag om å innføre offentlig ventelistestatistikk for antall som venter på sykehjems-plass. TV2 foretok en gjennomgang som viste at om lag 3000 eldre ventet på sykehjems-plass. Hvordan vurderer helseministeren lovnaden fra Jens Stoltenberg, og hvordan kan man vite om dette er oppnådd når man ikke ønsker statistikk for antall ventende?

Svar:
Når kommunene i dag ikke er pålagt å føre ventelister, følger dette av systemet i pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven som gir eldre og pleietrengende rett til nødvendig helsehjelp på samme måte som alle andre. Retten til helsetjenester går så langt som behovet tilsier. Dette betyr at dersom en person har behov for døgnkontinuerlige helse- og omsorgstjenester, er kommunen forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til vedkommende, enten i institusjon eller i vedkommendes eget hjem.

Dersom pasientens hjelpebehov tilsier at nødvendig og forsvarlig helsehjelp bare kan ytes i sykehjem, kan ikke kommunen sette vedkommende på venteliste, men må sikre at vedkommende umiddelbart får sykehjemsplass. Bruk av ventelister i denne type situasjon ville kunne undergrave pasientens rett til nødvendig helsehjelp, da ventelisten ville medført at rettigheten ble utsatt i tid.

Det er den enkelte kommune som best kjenner behovet for ulike helse- og omsorgs-tjenester til sine egne innbyggere. Mangfoldet i brukergruppens alder og hjelpebehov tilsier et bredt spekter både av botilbud og hjelpetilbud, som er tilpasset den enkeltes behov. Denne vurderingen må hver enkelt kommune gjøre, det er de som er nærmest og som kjenner sine innbyggeres behov best.

På bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet gjorde fylkesmennene i 2007 en vurdering av behovet for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester. Kartleggingen ble foretatt gjennom spørreundersøkelser og i dialog med kommunene, og denne kartleggingen har dannet grunnlaget for operasjonaliseringen for det statlige investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns
tjenester. På denne bakgrunn har vi satt oss et ambisiøst mål om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vi vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Et godt og dekkende helse- og omsorgstilbud krever imidlertid at vi gjør flere ting samtidig. Vi styrker hjemmetjenestene både i forhold til kompetanse og kapasitet, slik at flere som ønsker det kan bo hjemme lenger, og vi legger til rette for utbygging av flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger både gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og en generell styrking av kommuneøkonomien. Utbygging av omsorgstjenestene er imidlertid et langsiktig prosjekt. Det tar tid å renovere gamle og dårlig tilrettelagte omsorgsplasser, og det tar tid å bygge nye omsorgsbygg. Det tar også tid å rekruttere nok kvalifisert personell. Vi har allikevel sørget for god vekst i antallet årsverk med relevant fagutdanning innen pleie- og omsorgssektoren både i forrige periode og i nåværende periode, og vi har lagt forholdene enda bedre til rette for vekst i antallet heldøgns omsorgsplasser ved å styrke den øremerkede investeringsordningen betraktelig.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen