Historisk arkiv

Spørsmål nr. 229 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Borghild Tenden om foreldre til funksjonshemmede barn og omsorgspenger

Jeg viser til ekspedisjon av 11. november 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Borghild Tenden.

Spørsmål:

På hvilke måter vil Statsråden sikre at foreldre til funksjonshemmede barn over 18 år som fortsatt bor hjemme, kan motta omsorgspenger ved barnets sykdom eller annen medisinsk oppfølging?

Svar:

Pårørende er en viktig ressurs for den som trenger helse- og omsorgstjenester og for hele sektoren. Dette er noe regjeringen understreker blant annet i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Meld. St. 16 (2011–2015). Vi ønsker å legge til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende må også bli hørt når det gjelder egne behov.

De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden. Det gjelder også for foreldre til barn under 18 år med funksjonsnedsettelser. Når barnet fyller 18 år, opphører foreldrenes formelle omsorgsplikt og kommunen vil ha ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester. Det kommunale ansvaret gjelder enten datter eller sønn fortsetter å bo hos foreldrene eller flytter i egen bolig. Foreldre kan fortsatt påta seg noen eller alle omsorgsoppgavene, under forutsetning av at datter eller sønn samtykker i det. De som har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan søke om omsorgslønn. Kommunen skal ved behandlingen av søknaden foreta en individuell vurdering av tjenestemottakers behov, herunder hva som er best for henne eller ham som tjenestemottaker.

Videre er det slik at personer over 18 år med omfattende og varige funksjonsned-settelser har en selvstendig rett til relevante ytelser etter folketrygden, slik som for eksempel hjelpestønad, grunnstønad og arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

Som jeg har informert Stortinget om tidligere, er det i dag noen problematiske sider ved omsorgslønnsordningen og med tilstøtende ordninger i folketrygden. I juni 2010 oppnevnte Regjeringen et offentlig utvalg til å utrede ytelser for pårørendeomsorg som erstatter kommunale tjenester. Kaasa-utvalget leverte sin innstilling 17. oktober 2011: NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert.

Mandatet for utredningen omfattet både omsorgslønn og tilstøtende ordninger i folke-trygden, pleiepenger og hjelpestønad.

Utvalget har beskrevet flere dilemmaer knyttet til pårørendeomsorg og peker på svake sider ved dagens ordninger. Utvalgets forslag berører både pleiepengeordningen, hjelpe¬stønaden, omsorgslønn og kommunale tjenester, herunder etablering av pårørende¬kontrakt med støttetiltak.

Utvalgets forslag vil bli sendt på høring og deretter vil vi vurdere utvalgets forslag og høringsinnspillene.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen