Historisk arkiv

Spørsmål nr. 233 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen om akutt helsehjelp til gravide asylsøkere.

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. november 2011 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen:

Er statsråden enig i at denne forskriften kan føre til utrygge hjemmefødsler og krenker disse kvinnenes grunnleggende rett til akutt og medisinsk helsehjelp? Og vil Statsråden ta initiativ til å sikre at fødsler kan skje i trygge og forsvarlige omgivelser, også for disse kvinnene?

Begrunnelse:

NRK Sørlandet meldte 9.11.2011 at Sørlandet sykehus krever 17.000 kroner i betaling av en kvinnelig asylsøker som fødte på sykehuset i Kristiansand. I samme sak sier fylkeslegen i Vest-Agder at dette kan medføre at disse kvinnene velger hjemmefødsel under farlige forhold. Det befinner seg til en hver tid flere tusen irregulære innvandrere i Norge. Det er bred politisk enighet om at personer som har fått avslag på sin asylsøknad bærer et personlig ansvar for å forlate landet. Den nye forskriften gjør at disse personene får akutt helsehjelp, men det forventes at de betaler for den helsehjelpen de mottar, dette gjelder også fødsler. Dette sette menneskers liv og helse i fare.

Svar:

Prioriteringsforskriften § 1 ble endret 30. juni i år. Etter denne endringen har alle personer som oppholder seg i riket, rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. I tillegg har alle gravide krav på nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, både svangerskapsomsorg og barselomsorg. Dette gjelder også asyl-søkere, både de som har en asylsøknad under behandling, og personer som har fått avslag på sin asylsøknad.
Den vedtatte forskriftsendringen medfører ingen endring i reglene om betaling for helsehjelpen. Disse reglene har vært gjeldende siden 1. januar 2001. Dette innebærer at personer som ikke har lovlig opphold i riket, som hovedregel selv skal dekke kostnadene ved behandlingen fullt ut. Det framgår av spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 første ledd at pasient som ikke har bosted i riket, selv skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal utgiftene dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter. Regelverket pålegger med andre ord sykehuset å dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene hvis det er på det rene at pasienten ikke kan dekke disse utgiftene selv.

Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.

Jeg er på denne bakgrunn ikke enig i at endringene i prioriteringsforskriften kan føre til utrygge hjemmefødsler og krenker disse kvinnenes grunnleggende rett til akutt og medisinsk helsehjelp. Forskriften fastslår tvert imot at alle personer som oppholder seg i riket har krav på øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Regjeringen har på denne måten tydeliggjort regelverket på dette området, slik at det skal bli enklere å vite hva man har krav på. Betalingsreglene er videreført slik de gjaldt før forskriften ble endret 30. juni i år.

For øvrig viser jeg til St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet - Om en sammen¬hengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Her framgår det at et av innsatsområdene til regjeringen er et trygt fødetilbud, og at grupper med særlige behov, herunder kvinner med innvandrerbakgrunn, skal prioriteres.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen