Spørsmål nr. 625 til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev av 4. januar 2011 fra Stortingets president vedlagt spørsmål nr. 625 fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen:

”Vil statsråden vurdere en gjennomgang av vurderingene som ligger til grunn for foretrukket legemiddel, slik at antistoffproblematikken blir tyngre vektet i fremtiden til det beste for pasienter med ulikt sykdomsomfang?

Begrunnelse:
Gjennom dagens ordning med anbefaling av bruk av legemidler blir leger oppfordret til å bruke medisin basert på kostnadsvurderinger som er foretatt. Dette medfører eksempelvis at medisin som har høy risiko for antistoffer blir foretrukket fremfor medisiner med lavere risiko. Dette er tilfelle eksempelvis innenfor bremsemedisiner til MS, ifølge MS-forbundet.”

Svar:
Jeg oppfatter ditt spørsmål slik at du mener at dagens anskaffelsesprosess for lege-midler i helseforetakene i for stor grad tar hensyn til kostnader, og ikke til at ulike legemidler kan ha ulik effekt. Som eksempel vises det til en bremsemedisin mot MS som ifølge MS-forbundet gir høyere risiko for utvikling av antistoffer enn andre konkurrerende legemidler. Jeg kan ikke gå inn i medisinske vurderinger i denne enkeltsaken, men på generelt grunnlag vil jeg presisere at anbefalinger om bruk av legemidler baserer seg både på legemidlets effekt, bivirkningsprofil og kostnader forbundet med bruken.
    
Formålet for helseforetakenes Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) er å legge grunnlag for avtaler om kjøp og levering av legemidler og andre apotekvarer og dermed redusere kostnader for disse produktene. LIS innhenter tilbud på alle legemidler som anvendes i helseforetakene. Ordningen har ført til betydelige prisreduksjoner og har frigjort midler som kan brukes til andre gode helseformål.

Det er viktig at valg av bruk av legemidler i helseforetakene baserer seg på en helhetlig vurdering av effekt og kostnader, og at anbefalingene har god faglig forankring. I internetthøringen av Nasjonal helse- og omsorgsplan presenteres forslag til system for å vurdere innføring av nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten. Dette forslaget åpner for at helseøkonomiske vurderinger i enda større grad skal legges til grunn i anskaffelsesprosessen for legemidler i helseforetakene. Dette vil legge til rette for mer systematisk vurdering av effekt, bivirkninger og kostnader og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for anbefalinger om bruk av blant annet legemidler.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen