Historisk arkiv

Spørsmål nr. 946 til skriftlig besvarelse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarer på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bent Høie om tilbudet til pasienter med dobbeltdiagnose i Helse Sør-Øst RHF.

Det vises til brev av 18. februar 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftelig besvarelse fra stortingsrepresentant Bent Høie:

Hvordan vurderer statsråden tilbudet til pasienter med dobbeltdiagnoser i Helse Sør-Øst, med hensyn til kapasitet og ventetid for behandling?

Begrunnelse:
Helse Sør-Øst tilbyr tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer både i egne tiltak og i private tiltak som de har inngått avtale med. Et av disse tiltakene er Manifestsenteret, som tilbyr 12 behandlingsp1asser for pasienter med dobbeltdiagnose (rusavhengighet og psykisk lidelse) Senteret oppgir å ha 10- 12 måneders ventetid for behandling. Det fremgår av nettstedet fritt sykehusvalg at ventetiden for utredning for dobbeltdiagnoser varierer mellom 4 uker -20 uker i regionen. Ventetiden for behandling varierer fra 3 til 26 uker mellom de ulike behandlingsstedene.

Manifestsenteret har imidlertid kapasitet til å utvide sitt tilbud, slik at ventetiden kan reduseres og flere pasienter kan få behandling. Denne kapasiteten har imidlertid Helse Sør-Øst ikke ønsket å benytte seg av så langt.

Det er avgjørende at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer får rask og god behandling, både av hensyn til pasienten selv og deres pårørende. Det fremstår som svært uheldig at ventetiden er så vidt lang, samtidig som private tiltak har ledig kapasitet. Som eier av helseforetakene er statsråden ansvarlig for at tilbudet til pasientene er dimensjonert slik at de kan få nødvendig helsehjelp når de trenger det.

Svar:
I likhet med representanten Høie er jeg opptatt av at pasienter med sammensatte lidelser, i dette tilfellet pasienter med både psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, får de tilbud de har behov for. Dette er en pasientgruppe som i særlig grad er sårbar, og der tilretteleggelse av tjenestene i forhold til deres sammensatte lidelser i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig prioritet.

For å heve kvaliteten på tjenestene har Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, utarbeidet forslag til nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Disse retningslinjene er nå på høring med høringsfrist i disse dager. Helsedirektoratet tar sikte på å gjøre disse retningslinjene gjeldende fra 1. juli i år.

I anledning representanten Høie sitt spørsmål har jeg mottatt en orientering fra Helse Sør-Øst RHF. Av denne fremgår at det de senere årene er etablert flere spesialiserte tilbud, eksempelvis døgnbehandlingstilbud for pasienter med både rusavhengighet og psykiske lidelser ved Vinderen DPS, samt utredningsenhet ved Vestre Viken HF, avd. Bærum sykehus. Videre fremgår det av orienteringen at pasienter med alvorlig rusproblematikk og psykiske lidelser behandles innenfor ulike deler av spesialisthelse-tjenesten, både innen det polikliniske behandlingstilbudet og i døgnbasert behandling.

Videre vises det til ventetider ved utredning og behandling for dobbeldiagnoser. Som helse- og omsorgsminister med ansvar for spesialisthelsetjenesten er det min vurdering at ventetidene til spesialisthelsetjenesten generelt er for lange. En reduksjon i ventetider er en høyt prioritert oppgave, og jeg har derfor for inneværende år bedt de regionale helseforetakene om månedlige oversikter over ventetider innenfor de ulike delene av spesialisthelsetjenesten, inkludert ventetider for pasienter i det psykiske helsevernet og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det til enhver tid vil være de regionale helseforetakene som selv må vurdere hvilke behov de måtte ha for å foreta anskaffelser fra private tilbydere for å kunne imøtekomme de behandlingsbehov som befolkningen i egen helseregion har. Dersom det skulle være behov for slike anskaffelser, skal gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser legges til grunn.

Med vennlig hilsen
Anne-Grete Strøm-Erichsen