Spørsmål nr. 95 til skriftlig besvarelse

Det vises til ekspedisjon av 18. oktober 2011 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos:

Spørsmål:

Er Skedsmo kommune sin tolkning av hvilke plikter som ligger til kommunene som følge av verdighetsgarantien en tolkning som statsråden deler og aksepterer?

Svar:

Innledningsvis ønsker jeg å bemerke at den konkrete saken det vises til, nå skal være til behandling hos tilsynsmyndigheten og bli vurdert der. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere denne saken særskilt, men ønsker på generelt grunnlag å bemerke følgende:

Gjennom forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) har vi gjort verdig-het til et grunnleggende element i en forsvarlig helse- og omsorgstjeneste. Verdighetsgarantien vil på denne måten sikre at spørsmålet knyttet til et verdig tjenestetilbud blir et selvstendig vurderingstema ved prøvingen av den enkeltes tjenestetilbud. Dette betyr at dersom den enkelte påklager kommunens manglende tilbud til helsetilsynet i fylket, vil tilsynsmyndigheten ikke bare vurdere om tilbudet rent faglig er tilstrekkelig, men også om den pleietrengende etter en samlet vurdering mottar et verdig tjenestetilbud.

For å sikre at verdighetsgarantien skal ha et reelt innhold, må kommunene settes i stand til å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser. Dette krever en systematisk oppbygging av tjenestetilbudet.

Gjennom styrking av kommuneøkonomien på om lag 49 mrd. kroner fra og med 2005 til 2011 og en systematisk styrking av tiltakene i Omsorgsplan 2015, har vi sørget for at kommunene skal kunne oppfylle verdighetsgarantien og sine forpliktelser overfor brukerne. Vi har etablert et eget øremerket tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser med en samlet investeringskostnad på om lag 26 mrd. kroner, hvor den statlige andelen dekker om lag 9 mrd. kroner. Vårt mål om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenestene tilsvarer et økt driftsnivå i kommunene med om lag 6,8 mrd. kroner og tilsvarer om lag 27 mrd. kroner akkumulert over planperioden. Vår satsing på kompetanseheving tilsvarer over 2 mrd. kroner i omsorgsplanperioden. I samme periode bruker vi om lag 250 mill. kroner på omsorgsforskning. Disse pengene går blant annet til kommunenes arbeid med demensomsorg, kompetanseoppbygging, fagskoleutdanning, etikkarbeid, omsorgsforskning og kulturtiltak gjennom Den kulturelle spaserstokken.

Disse målrettede tiltakene understøtter de vedtatte lov- og forskriftsendringene og setter kommunene i stand til å oppfylle kravet om et verdig tjenestetilbud. Samtidig vil forskriften om en verdig eldreomsorg sikre at eldre vil nyte godt av satsingene i en tid da omsorgstjenestene også må ta høyde for en økende andel yngre brukergrupper.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen