Statsregnskapet 2010 – resultatet av den årlige revisjon og kontroll

2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

2.1.1 Mangelfull styring og intern kontroll av tilskudd

Departementet ser at det er behov for en bedre rapportering om måloppnåelse for de ulike tilskuddsordningene i statsbudsjettet. I tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2011 står det under punkt 6.4:

”Rapportering om effekt og oppnådde resultater knyttet til Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsmidler og driftsmidler bevilget over 21 og 22 poster skal innarbeides i Helsedirektoratets innspill til budsjettekster for 2012.”

I Helsedirektoratets årlige budsjettbrev til departementet gis det en meget omfattende omtale av de ulike tilskuddordningene, med en rapporteringsdel og en tilstandsvurdering for de mest sentrale politikkområdene. Det arbeides målrettet med å vri rapporteringen bort fra aktivitetsrapportering i retning av oppnådde effekter på brukere og tjenestene. Rapportene fra tilskuddsmottakerne vil normalt ikke foreligge før nærmere april i påfølgende år, bl.a. fordi regnskapene skal revideres. Det medfører at det ikke vil være mulig for Helsedirektoratet å sende denne rapporteringen sammen med årsrapporteringen for øvrig. Rapporteringen vil inngå i etatens leveranser til Prop.1 S.

Vurdering av omfanget på rapportering av måloppnåelse må vurderes kritisk og sees i sammenheng med andre data fra andre dokumenter, samt gjennomføring av egne evalueringer av utvalgte ordninger. Helsedirektoratet gir også en særskilt rapportering i spesielle dokumenter, som ”Utviklingstrekk i helsesektoren” og nøkkeltallsrapporten med en samlet tallmessig vurdering og fremstilling av status og utviklingstrekk i helse- og omsorgssektoren. 

Når det gjelder de to tilskuddsordningene som Riksrevisjonen har gjennomgått – Frivillige tiltak for rusmiddelavhengigge og prostituerte og Camphill (Landsbystiften), er det i forbindelse med Opptrappingsplanen på rusfeltet gjennomført en rekke evalueringer av tilskuddsordninger og tiltak på rusfeltet:

• ”Sivilt rusarbeid – mellom statlig styring og økende mangfold”, Rapport IRIS – 2010/063
• ”Evaluering av statlige tilskudd til kommunalt rusarbeid”, Sluttrapport Rambøll mars 2010.

Det er i tillegg avlagt delrapporter for utvalgte tjenester og tiltak på feltet. På bakgrunn av en gjennomgang av evalueringene, arbeider direktoratet med nye regelverk for utvalgte tiltak på rusområdet. Det er planlagt et regelverk for prosjektstøtte hvor prosjektregnskap er en forutsetning for å kunne kontrollere bruken av midlene. Dette skal forenkle søknadsbehandlingen og gjøre ordningen mer målrettet. Dette vil bli tatt opp i en egen stortingsmelding om ruspolitikken. Her vil det også bli gitt en omtale av de ovennevnte evalueringene.

Når det gjelder tilskuddsordningen for Camphill, samarbeider direktoratet og departementet om å lage et regelverk for tilskuddet med klarere målsettinger og kriterier for måloppnåelse. Helsedirektoratet opplyser at tilskuddsbrevet for 2011 er utformet med utvidete og mer presise rapporteringskrav knyttet til måloppnåelse enn tidligere.

I Helse- og omsorgsdepartementets overordnede risikovurdering av Helsedirektoratet, og styringsdialogen med etaten, er tilskuddsforvaltningen identifisert som et område med høy risiko. Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordningene gjennomgås i de årlige etatsstyringsmøter. Direktoratet og departementet har i fellesskap gjennomført et prosjekt for å bedre etatens rolle på område. Etatens oppfølging av prosjektplanen gjennomgås i den årlige styringsdialog.

2.1.2 Svakheter i regnskapet for Helseøkonomiforvaltningen

Helsedirektoratet og NAV samarbeider om en ytterligere revidering av tjenesteavtalens bilag 9 på de punkter som Riksrevisjonen angir er mangelfulle. Det innebærer en mer detaljert angivelse av hvilke aktiviteter som gjennomføres mht. avstemminger og kontroller på de enkelte trinn i regnskapsoppfølgingen. Et tiltak som vurderes er opprettelse av en katalog i NAV hvor avstemmingsrapporter og filer lagres fortløpende, og hvor katalogen speiles automatisk til et tilsvarende katalogområde for HELFO. På den måten får HELFO umiddelbar informasjon, samt god oversikt over hvilke kontroll- og avstemmingsoppgaver NAV har gjort.

Helsedirektoratet har opplyst at det har valgt leverandør som skal utvikle nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy for blant annet HELFO. Arbeidet med utvikling av en første versjon av ny saksbehandlingsløsning starter høsten 2011. I kravspesifiseringen av ny saksbehandlingsløsning er tilknytning til økonomisystem og oppfyllelse av økonomireglementet mht. avstemming og sporbarhet høyt prioritert.

Videre er SSØ valgt som leverandør av økonomitjenester for stønadsområdet, og vil overta den funksjonen som NAV har i dag ift. utbetalinger og regnskapsføring. Det er tett kobling mellom nytt saksbehandlingsverktøy og stønadsøkonomi. Systemene etableres derfor i en felles fremdriftsplan. Implementering av ny verktøystøtte for saksbehandling skjer trinnvis for ulike fagområder. Parallelt med dette vil man trinnvis overføre økonomitjenester fra NAV til SSØ for stønadsområdet. Overføring av stønadsområder til ny saksbehandlingsløsning og ny økonomiløsning skal etter planene starte i 2012, og overføres gradvis i perioden 2012 – 2015.

Departementet har oppmerksomheten rettet mot direktoratets/HELFOs arbeid med forbedring av regnskapsrutinene og utvikling av nye IKT-systemer som gir grunnlag for mer kostnadseffektive og sikrere rutiner på området. Temaet vil bli fulgt opp i styringsdialogen og være et tema i etatsstyringsmøtene.

3 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

3.1 Feil budsjettering og regnskapsføring under flere virksomheter og poster

Departementet er tilfreds med at feilene i 2010 er mindre omfattende enn for 2009- regnskapet for underliggende virksomheter. Dette skyldes i hovedsak endringer i budsjettet for 2010 og 2011. Når det gjelder feilføringene på 6,3 mill. kroner i 2010 under Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mener departementet at dette er det ryddet opp i for 2011 ved endringer i Prop. 1 S (2010 – 2011) og gjennom styringsdialogen mellom Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret.

Gjennom arbeidet med statsbudsjettet, samt de årlige revideringer av budsjettene, vil
departementet sikre en riktigere budsjettering av tilskudd på de ulike postgruppene. Det vil imidlertid for noen tilskuddsordninger alltid være krevende i forkant av budsjettåret å operere med en detaljert oversikt over hvorledes midlene skal disponeres for å nå målene for ordningene.

3.3 Svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser

Helse- og omsorgsdepartementet ser alvorlig på at Helsedirektoratet fortsatt har utfordringer med å etterleve lov om offentlige anskaffelser og reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser.

For å styrke innsatsen og sette større fokus på anskaffelsesområdet, har Helsedirektoratet nå etablert en ny avdeling i Administrasjonsdivisjonen, Innkjøp og avtalestyring. Det er i tillegg etablert et eget prosjekt for å følge opp anskaffelsesområdet . Departementet følger opp direktoratets tiltak på anskaffelsesområdet i styringsdialogen med etaten.

3.4 Svakheter i styringen av Norsk pasientskadeerstatning

Helse- og omsorgsdepartementet har over flere år hatt stor oppmerksomhet rettet mot å få redusert den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE har arbeidet målrettet for å få ned restansene, og har gjennomført organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Departementets viktigste krav har vært å øke antall behandlede saker. Vi er svært tilfreds med at NPE har oppfylt kravene for 2009 og 2010, og ligger godt an til å nå kravene for inneværende år.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har i 2010 vært i overkant av 13 måneder for ansvarsvurdering og 14 måneder for erstatningsutmåling. Saksmengden har gått opp med 10,5 prosent. Samtidig har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2010 gått ned med 45 dager for ansvarsvurdering og 89 dager for erstatningsutmåling.
På bakgrunn av den positive utviklingen, gjennom flere behandlede saker og med en påfølgende reduksjon i saksbehandlingstiden, forventer departementet at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2011 er tilbake til det nivå som var da NPE ble etablert som statlig forvaltningsorgan. Departementet vil følge utviklingen i saksbehandlingstidene m.m. ved Norsk pasientskadeerstatning.

Informasjonsarbeid og gjennomføring av brukerundersøkelser ble tatt opp i styringsdialogen mellom departementet og NPE i 2010 og 2011. Departementet er tilfreds med at NPE gjennomførte en brukerundersøkelse i 2010. Ledelsen har gått gjennom resultatene og det er bl.a. nedsatt arbeidsgrupper som skal jobbe med konkrete tiltak. Rapporten fra undersøkelsen er lagt ut på etatens nettsider.

Med vennlig hilsen

Anne-Grete Strøm-Erichsen