FHIs årskonferanse 2005

Åpningsinnlegg ved Statssekretær Rigmor Aasrud

8. desember 2005

Jeg vil takke for invitasjonen til å være med på åpningen av denne konferansen! Det er stadig nye og vedvarende utfordringer innen smittevernet som understreker betydningen av disse årlige konferansene mellom de mikrobiologiske og immunologiske laboratoriene. De siste månedene har vi også merket et økende fokus på smittevernsaker, enten det gjelder vaksine eller truende virussykdommer, får sakene presseoppslag og blir til syvende og sist politiske spørsmål. Uten et aktivt og debatterende fagmiljø blir det vanskelig om ikke umulig, å fatte politiske beslutninger om slike kompliserte spørsmål. Dere må gi oss de faglige premissene, og jeg vil gjerne gratulere arrangørene av konferansen med et interessant program som jeg er sikker på vil gi grunnlag for diskusjon og dermed bringe viktige saker videre.

I Soria Moria erklæringen understrekes betydningen av sykdomsforebyggende arbeid, og at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. En kvalitetsbevisst og pro-aktiv mikrobiologisk tjeneste er en vesentlig byggestein i en god og likeverdig helsetjeneste.

Jeg vil i dette åpningsinnlegget ta for meg enkelte hovedsaker som har opptatt oss i departementet de siste månedene. Temaene knytter an til de seksjonene dere har laget for konferansen.

Beredskap

Flere av dere er kjent med at Norge deltok i den nylig avholdte øvelsen om pandemisk influensa som ble arrangert av EU. Helse- og omsorgsministeren fulgte øvelsen og deltok aktivt i de to dagene øvelsen pågikk. Regjeringen var faktisk også involvert en kort stund og tok innover seg det faktum at di kan bli stilt overfor vanskelige avveiingsspørsmål. Eksempler på dette er organisering av helsetjenesten i en pandemisituasjon og samarbeidet mellom nivåene innad og helseinstitusjonene og prioritering av medisiner og vaksine dersom det skulle være aktuelt. En pandemisk influensa kan ha betydelige konsekvenser for andre samfunnssektorer, og det er viktig at vi tar høyde for dette i det videre beredskapsarbeidet.

Vi har en beredskapsplan for pandemisk influensa som nå er til revisjon, og jeg ser at dere vil diskutere denne senere i dag. Øvelsen viste oss at ansvar og roller må være klart definerte både mellom nivåer og mellom institusjoner. Like viktig er informasjonen utad både til tjenesteapparatet og til publikum. Vi må bli enda bedre til å drive god risikokommunikasjon. Arbeidet har også understreket betydningen av samarbeid mellom dyrehelsesiden og folkehelsesiden. Nye influensatyper, men også en rekke andre nyoppståtte sykdommer, kommer jo fra dyr.

Øvelsen var arrangert av EU-kommisjonen, noe som understreket den internasjonale dimensjonen slike epidemier vil ha. Verdens helseorganisasjon har ytret ønske om norsk bistand til å øke kapasiteten i andre land, noe vi vil ta stilling til i forbindelse med behandlingen av utkastet til revidert pandemiplan i departementet. Men la meg gjøre det helt klart at vårt lager av Tamiflu primært er myntet på nordmenn.

En pandemisk influensa vil sannsynligvis få karakter av en såkalt: ” public health emergency of international concern” og dermed aktivisere WHOs internasjonale helsereglement som i praksis er den nye internasjonale smittevernloven. Nå vil dette reglementet i sin nye form først tre i kraft i juni 2007, men departementet er i gang med å legge et løp for de norske konsekvensene av WHOs bestemmelser. Det blir bla. nødvendig å fastsette nytt regelverk til erstatning for den gamle karanteneforskriften.

Departementet er klar over den økende trusselen fra bioterrorisme og fra naturlige utbrudd. Vi har støttet oppbyggingen av det nasjonale beredskapslaboratoriet i medisinsk mikrobiologi her ved Folkehelseinstituttet. Dette laboratoriet skal gjennom nettverksbygging bli en viktig støttespiller for hele det mikrobiologiske fagmiljøet med tanke på å oppdage og oppklare utbrudd av sjeldne og alvorlige sykdommer. Ullevål Universitetssykehus skal på sin side ha et særlig ansvar for å behandle pasienter som har vært utsatt for bioterrorisme. Disse ordningene er til for å støtte den øvrige helsetjenesten. Prinsippet om at den som har ansvar for en tjeneste i normale tider, også har ansvar for beredskapen, ligger selvfølgelig fast. Derfor er det gledelig at de mikrobiologiske laboratoriene drøftet beredskap i deres strategimøte for bare et par uker siden.

Vaksinasjon

Barnevaksinasjonsprogrammet er nå forsterket med en oppfriskningsdose mot kikhoste blant barn i skolealder. Influensavaksinasjonen hos risikogruppene av den vanlige vinterinfluensaen har en alt for lav dekningsgrad sammenlignet med andre land i Europa. Dette har bedret seg i det siste, men jeg mener at dette vaksinasjonstilbudet bør formaliseres og vi arbeider nå med dette i departementet. Jeg håper dette langt på vei kan være på plass til våren når kommunene skal bestille neste års influensavaksine.

La meg kort nevne at vi også utreder nærmere konsekvenser og innføringsmodeller for pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vi arbeider nå for at dette skal bli en del av det ordinære barnevaksineprogrammet.

Videre er vi klar over og glad for at nye vaksiner kan bli aktuelle for det norske vaksinasjonsprogrammet i det neste tiåret. Folkehelseinstituttet har som oppgave å følge utviklingen nøye, og jeg vet at både vaksine mot HPV – altså viruset som kan gi livmorhalskreft – og vaksine mot rotavirus er under utredning ved instituttet i samarbeid med fagmiljøene.

Vaksinespørsmål har fått økt oppmerksomhet også ved at Tore Godal er ansatt som spesialrådgiver ved statsministerens kontor. Vi ser på dette som en viktig markering og det vil uten tvil understreke Norges betydning internasjonalt på vaksinefronten. Jeg antar uten videre at Godal også vil dra nytte av kontakter med det norske mikrobiologimiljøet.

Referansefunksjoner

Jeg vil si litt om dette. Saken har tatt lang tid, noen vil mene for lang tid. Dette har vært nødvendig for å kunne ta beslutninger som kan stå seg på sikt. Departementet er opptatt av at disse funksjonene blir formaliserte og kommer inn i et system som sikrer kvalitet og rasjonalitet i behandlingen av infeksjonssykdommer. En grundig faglig behandling har ligget til grunn for tilrådningen fra Sosial- og helsedirektoratet. Vi ser ikke grunn til å overprøve den faglige tilrådningen. Det vil om kort tid bli sendt ut brev til alle foretakene og aktuelle institusjoner som beskriver de aktuelle referansefunksjonene.

Sykehusinfeksjoner

Vi går nå inn i det siste året av Handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner. De fleste tiltakene i planen er allerede gjennomført eller godt i gang. En ny forskrift om smittevern i helsetjenesten er fastsatt, og veilederen kommer om et par måneder.

Det viktigste enkelttiltaket for å forebygge sykehusinfeksjoner er god håndhygiene. Håndhygienen i helsetjenesten er lagt om fra håndvask til hånddesinfeksjon. Jeg har merket meg at håndhygienekampanjen ”Ren Omsorg” som ble igangsatt i 2005 i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt er blitt gjennomført med stil, og jeg vil få gratulere med sølvplassen kampanjen fikk tildelt i november i ”Norgesmesterskapet i markedsføring”.

MRSA-overvåkingen er blitt bedre ved at alle funn nå skal meldes til MSIS. Det viktigste tiltaket er imidlertid opprettelsen av det nye helseregisteret NOIS, Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten. Vi ser fram til resultatene fra overvåkingen og oppfordrer til aktiv bruk av disse dataene i smittevernarbeidet i sykehusene. Jeg er også kjent med at flere foretak ikke har kommet i gang slik at det blir en viktig og prioritert oppgave i 2006 å få dette på plass alle steder. Vi må også vurdere hvordan vi kan forbedre smittevernet i sykehjemmene, der infeksjonshyppigheten er høyere enn i sykehus.

Å sikre rekruttering til faget medisinsk mikrobiologi er en viktig og stor utfordring. Det er i dag et sprik mellom de økede oppgaver innen faget og utdannelse av nye spesialister i mikrobiologi. Det er viktig å arbeide for at denne trenden snus.

Antibiotikaresistens

Norsk overvåkingssystem for resistens i mikrober, NORM, har vist seg som en vesentlig aktør i arbeidet med å kartlegge og analysere resistente mikrober. Det er et godt samarbeid med dyrehelsesiden. Det er viktig at vi kan opprettholde den gode situasjonen vi har i Norge på dette feltet også i fremtiden. Jeg er kjent med at det er en aktiv antibiotikakomite knyttet til instituttet her som arbeider med videreføring av tiltaksplanen som ble avsluttet i 2004. Vi utreder nærmere hvordan forslagene fra evalueringen kan tas videre på det departementale plan.

For egen del vil jeg understreke betydningen av at vi nå kan ta den kunnskapen som vi har fått gjennom registreringssystemene videre til aktiv forskning på området.

Avslutning

La meg til slutt nevne en sak som jeg vet at dere har vært særlig opptatt av det siste året.

Utbruddet av legionellose i Sarpsborg og Fredrikstad rammet 55 personer og ti døde. Hendelsen skaket opp hele landet. I denne situasjonen var det flere av dere som gjorde en fantastisk innsats både for å håndtere pasientene og for å finne smittekilden. Folkehelseinstituttets feltepidemiologiske gruppe var på plass og bisto kommunelegene. Sykehuset Østfold i Fredrikstad måtte stå på dag og natt for å få testet hundrevis av pasienter med mulig Legionella-infeksjon. Telelab sto på for å finne bakterien i miljøprøver mens referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet DNA-testet og sammenliknet bakterier fra mennesker og miljø. Innsatsen illustrerer at laboratoriene er beredt når det gjelder.

Verdens matvareprogram, FAO, har regnet ut at fugleinfluensaen til nå har kostet ca 10 milliarder dollar. Verdensbanken har estimert at et utbrudd av pandemisk influensa vil kunne koste over 800 milliarder dollar eller nær

2 % av landenes bruttonasjonalprodukter. Dette er ikke småpenger og det tilsier at et hovedfokus må ligge på forebyggingssiden. Den kunnskapen som dere mikrobiologer og immunologer representerer er avgjørende for denne forebyggingen og for håndteringen av en eventuell pandemi i Norge. En velutviklet medisinsk mikrobiologi er en viktig grunnstein i helsetjenesten.

Jeg ønsker dere to aktive dager og har herved gleden av å erklære årskonferansen 2005 for åpnet!