Åpningsforedrag på konferansen ”Moderskap og psykisk helse”

Statssekretær Rigmor Aasrud

Rikshospitalet, 7. desember 2005

Takk for invitasjon til å åpne denne viktige konferansen!

Interessen for psykisk helse hos gravide og spedbarnsmødre har økt i de senere år. Dette er gledelig. Noe av forklaringen til dette er nyere forskning om de ringvirkninger som psykiske vansker kan føre til. Dagens konferanse har tittelen ”Moderskap og psykisk helse”, men det er viktig å huske på at barnet og hele familier rammes når mor får psykiske problemer, rusproblemer eller blir utsatt for vold. Konferansen berører derfor flere av de områder som regjeringen vil prioritere, nemlig psykisk helse og rus, styrking av innsatsen mot vold mot kvinner og barn, kvinnehelseforskning og tiltak mot fattigdom. Jeg vil i det følgende trekke noen forbindelseslinjer mellom disse innsatsområdene og konferansens tema.

Psykisk helse og rus

Regjeringens mål er å gi alle mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfulle liv. Dette innebærer like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også for dem som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet. Samfunnsmessige forandringer har ført til endrede forutsetninger for barns oppvekst. Både barnet, familien og de som skal hjelpe må i dag forholde seg til en mer kompleks virkelighet. Høy frekvens av selvmord blant unge, tidlig bruk av rusmidler, mobbing og trakassering i ungdomsmiljøer og økt tilstrømning av barn og unge med psykiske problemer til spesialisthelsetjenesten, tyder på at mange barn og unge har det vanskelig. Barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere er utsatte og sårbare grupper. Helse- og omsorgsministeren har nylig satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal komme med forslag som bidrar å redusere ventetidene og vurdere hvordan en særskilt ventetidsgaranti kan etableres. Det skal utformes en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusavhengige.

Psykiske problemer hos kvinner i graviditeten og med småbarn utgjør en helserisiko for kvinnen selv, det barnet hun bærer på, og for andre barn hun har omsorg for. Psykiske lidelser for kvinner i denne livsfasen har altså et større nedslagsfelt enn for andre mennesker. Mellom 5 og 15 % (3-9000) av alle kvinner opplever depresjon og angst i forbindelse med svangerskap og fødsel. Like mange spedbarn og kanskje flere tusen andre mindreårige barn rammes direkte eller indirekte.

Kvinners psykiske helse under svangerskap og fødsel må derfor prioriteres. En særlig utfordring er å følge opp gravide med rus- og/eller psykiske problemer, og kvinner som er utsatt for vold i svangerskapet. Det er behov for en økt satsing på tidlig intervensjon og kunnskap om egnede kartleggingsverktøy for å avdekke psykiske problemer og tegn på omsorgsvikt, mistrivsel og utviklingsavvik hos de minste barna.

Det er videre behov for å vurdere nye tiltak for å sikre en bedre førstelinjetjeneste for barn og unge i kommunene. Psykisk helsevern for barn og unge skal utvikle mer systematisk samarbeid med 1. linjetjenesten med sikte på tidlig intervensjon og styrket innsats for småbarns psykiske helse. Dette systematiske samarbeidet må også omfatte kvinner med psykiske problemer i forbindelse med svangerskap og fødsler. Det er behov for ulike typer av behandlingstilbud for denne gruppen avhengig av alvorlighetsgrad. Barn med spesielle behov og barn i vanskelige livssituasjoner er fortsatt en utfordring og krever målrettede tiltak. Dette er blant annet barn på asylmottak, barn med samtidig behov for tiltak fra barnevernet og tjenester fra psykisk helsevern og barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre.

Styrkning av innsatsen mot vold mot kvinner og barn

Vold mot kvinner er brudd på kvinners menneskerettigheter. Omfanget av vold mot kvinner i Norge er uhyggelig stort. Hver tredje kvinne utsettes for vold i løpet av sitt liv. Hver fjerde kvinne utsettes for vold fra sin partner. Gravide og mødre med spedbarn er i en særlig sårbar situasjon. Risiko for ufrivillig graviditet er høyere blant kvinner som har vært utsatt for vold. I regjeringsplattformen har regjeringen varslet styrket innsats mot familievold og vold mot kvinner og barn. Det er behov for å styrke kunnskapen om vold og overgrep slik at barn kan få hjelp tidligst mulig. Kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper. Arbeidet med å beskytte barn skal gis høy prioritert, dette gjelder også når barn er vitner til vold og overgrep.

Som et av tiltakene i handlingsplanen Vold i nære relasjoner (2004 -2007) iverksettes det nå et prøveprosjekt hvor det rutinemessig skal stilles spørsmål om vold ved svangerskapskontrollene. Hensikten er å utvikle metoder for avdekking av voldsproblematikk. Prosjektet skal også omfatte rutiner og tiltak og oppfølging av kvinner som har vært utsatt for vold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppdrag å gjennomføre prøveprosjektet.

Kvinnehelseforskning

Som et ledd i arbeidet med å styrke likestilling mellom kjønnene, har regjeringen varslet at det skal i gangsettes et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. Kunnskapen om psykiske vansker, rus og vold i denne livsfasen er mangelfull blant helsepersonell generelt. Kompetanse er samlet ved enkelte institusjoner på grunn av enkeltpersoners spesialinteresse og entusiasme, men det rår mye usikkerhet om hva som er virksomme støttetiltak. Vi bør gripe fatt i denne entusiasmen og styrke fagmiljøer som allerede har fordypet seg i feltet. Målet må være at kvinner over hele landet skal få best mulig støtte og behandling for sine psykiske plager i svangerskap, barsel og småbarnstid. Forebygging og behandling i denne fasen av livet krever spesialkompetanse fordi det ikke bare er en mor, men også et foster eller barn som blir rammet både av den psykiske lidelsen og av eventuell medikamentell behandling.

Svangerskapsomsorgen har så langt vært innrettet på å oppdage og behandle somatisk sykdom. Det har vært lite oppmerksomhet rundt kvinners psykiske velvære. Mer kunnskap om reproduksjon og psykisk helse vil gi store muligheter for å fange opp kvinner i risikosonen og dermed gi tettere oppfølging.

Jeg er kjent med at Folkehelseinstituttet nå bygger opp en egen divisjon for psykisk helse hvor en forskergruppe spesialiserer seg på reproduksjon, oppvekst og familie. Dette er en viktig satsing ettersom det i flere offentlige utredninger hevdes med rette at vi mangler kunnskap om reproduktiv psykisk helse i Norge. Dette er et forskningsfelt hvor det er behov for mer dokumentert kunnskap for å forstå hvilke mekanismer som er av betydning for god psykisk helse hos både mødre og barn, og bør sees i sammenheng med det nye programmet for forskning på kvinnehelse.

Fattigdom

Det er en klar sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom. Vi vet at forekomsten av vold er høy blant tenåringsjenter med lav sosioøkonomisk status. Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom med et bredt perspektiv på fattigdomsbekjempelse. Fattigdom kan ikke bare bekjempes gjennom direkte pengestønader. Fattigdomsbekjempelse handler også om en sosial boligpolitikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, om gratis eller rimelige fellesgoder og om å sikre inntekter som det går an å leve et verdig liv av. Forebyggende tiltak rettet mot barn og unge står særlig sentralt i fattigdomsbekjempelsen.

Avslutningsvis vil jeg gjerne peke på en særlig sårbar gruppe kvinner. Gravide kvinner som er flyktninger eller /og asylsøkere kan ha en historie bak seg med krig, undertrykking, vold og seksuelle overgrep. Krig i dag er ofte rettet mot sivilbefolkningen hvor kvinner og barn rammes hardt. Massevoldtekt og voldtekt mot kvinner og barn er et ”våpen” som brukes i krig. Krigene på Balkan (Bosnia og Kosovo) er nære eksempler på dette. I tillegg er disse kvinnenes psykiske helse sårbar fordi de kanskje har mistet nære familiemedlemmer. Deres status i Norge er ofte usikker over lang tid. Disse kvinnene er en risiko gruppe for psykiske lidelser og de bør følges ekstra godt med i svangerskap, fødsel og barseltid. Jeg vil følge arbeidet med temaene psykiatri/psykologi, kulturforståelse, språk og kvinnesykdommer nøye. Lykke til med denne viktige konferansen!