Åpningsinnlegg på Samling om sykefravær i helseforetakene, Gardermoen 11. desember 2006

Av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Kjære alle sammen,

Jeg har sett frem til denne dagen. Dette er en viktig sak og temaet i dag er noe annerledes enn det jeg vanligvis tar opp i møte ledelsen ved sykehusene våre.

Det er ikke pasienten som er i sentrum denne gangen, iallfall ikke direkte, men det er alle dem som befinner seg i ringen rundt pasientene: Det er blant andre portørene som frakter pasienter, omsorgsfulle hjelpepleiere, ansvarsfulle sykepleiere, fysioterapeuter som får pasientene opp å gå, leger som gir god behandling, og det er alle serviceyrkene som blant annet sørger for renhold og reint arbeidstøy til den store hvite flokk som utgjør arbeidsstokken ved Norges tredje største arbeidsplass - spesialisthelsetjenesten.

Vi snakker om 110 000 mennesker fordelt på en mengde yrkesgrupper. Sammen sørger de for at vi har verdens beste helsevesen. Det er jeg stolt over. Men dessverre ligger helse- og omsorgssektoren på toppen i sykefraværsstatistikken her i landet. Og det er jeg ikke særlig stolt over.

For å si det sånn; vi er jevnt over gode på helsetjenester i Norge, men vi har mye å hente på å skape et fysisk og psykisk arbeidsmiljø der folk holder seg friske og greier å stå lenge i yrkeslivet.

Bakgrunn

Bakgrunnen for dagens samling er velkjent for de fleste, og jeg vil nevne to grunner:

• Den ene er at sykefravær er en særdeles viktig sak for regjeringen
• Den andre grunnen er at sykefraværet i helseforetaka våre går jevnt oppover. Det som er enda mer skremmende, er at økningen er større i helse- og omsorgssektoren enn i andre sektorer:
• • Sykefraværet i helseforetakene var 7,5 % høyere i første kvartal i 2006 enn på samme tid i 2005.
  • Sykefraværet varierer mellom de fem regionale helseforetakene.
  • Fraværet varierer også mellom yrkesgruppene: Legene har lavt fravær, mens støttepersonell har langt høyere sykefravær.
  • Over alt er det langtidsfraværet som øker mest, og de viktigste grunnene er muskel- og skjelettlidelser, stress og psykiske plager.
  • En tredel av fraværsdagene skyldes forhold ved arbeidsmiljøet, altså at man ikke har det bra med kolleger, med ledere, med arbeidsoppgaver eller man mangler følelsen av å bety noe.

Målet med samlingen

Utviklingen er skremmende, og målet om å få ned sykefraværet kan virke fjernt. Sykefravær har store omkostninger både for den enkelte og familien, men også for kolleger og arbeidsgiver – og jeg vil si også for fellesskapet.

Jeg ser det derfor som helt nødvendig å sette mer trykk på arbeidet med å få ned sykefraværet i vår sektor. Det gjelder ved det enkelte foretak, men vi må også se på dette som et felles løft mellom sentrale myndigheter, helseforetakene og partene i arbeidslivet. Målet vårt må være friske medarbeidere som trives på jobben, blant pasienter som er fornøyd med hjelpen de får.

Flere av dem som skal snakke her i dag, vil komme inn på hva det høye sykefraværet i sykehussektoren, skyldes. Vi vet at mange av helseforetakene står overfor betydelige økonomiske utfordringer, omstillinger og press fra media – dette er blant de mest krevende jobbene vi har. Lederne i foretaka må ta tøffe beslutninger hver dag, og mange medarbeidere merker omstillingene i form av uro og utrygghet i hverdagen. Noen merker det også på kroppen og blir syke. Dette tar jeg på største alvor, og jeg har respekt for at det er tøffe tider på alle nivåer i helse-Norge.

Men jeg står fast ved at det er nødvendig med omstillinger i hele helsetjenesten for å tilby enda bedre helsetjenester som er tilpasset pasientenes behov og den tida vi lever i. Samtidig vil jeg si at det ikke er noen klar kobling mellom stramme budsjetter og høyt sykefravær.

Spesialisthelsetjenesten har år etter år fått tilført stadig mer ressurser. Tendensen til svartmaling som vi tidvis ser i media, gir på ingen måte en sannferdig beskrivelse av hvordan situasjonen er i norske sykehus.

De helseforetaka som har klart å få til omstillinger og som samtidig har fått bedre grep om sykefraværet, har tre viktige fellestrekk: a) godt samarbeid med ansatte og fagforeningene, b) god ledelse på alle nivåer og c) gode ideer som prøves ut i praksis. Jeg vil ta for meg disse tre områdene etter tur.

Godt samarbeid med ansatte og fagforeninger

Jeg har mange eksempler – for eksempel Kragerø sykehus. Her har de gått fra underskudd til overskudd på kort tid, aktiviteten har økt samtidig som sykefraværet har gått ned, slik jeg kjenner det. Pasientene er fornøyde og klagene er det nesten slutt på. Direktøren ved sykehuset sier det slik overfor Varden: ”Dette har vært en felles dugnad. Uten godt samarbeid med de ansatte og fagforeningene hadde vi ikke klart en slik snuoperasjon”.

Gro Harlem Brundtland har en gang slått fast at ”alt henger sammen med alt annet”. Det gjelder også i kampen for å få ned sykefraværet – det må være en felles innsats på bred front. Godt arbeidsmiljø med trygge medarbeidere som har innflytelse på arbeidsdagen sin, er en forutsetning for å lykkes med omstilling. Jeg er glad for at Kragerø og flere andre sykehus har fått gode resultater i disse omstillingstider, blant annet lavere sykefravær.

Med 110 000 mennesker fordelt på svært mange yrker og sykehus av ulike størrelser, sier det seg selv at vi har å gjøre med mange fagforeninger. Jeg mener det er svært positivt at disse organisasjonene er pådrivere i arbeidet med å spre erfaringer til andre sykehus. Uten de ansatte på laget vil vi ikke lykkes. Jeg er innstilt på å bidra til at vi kan få til gode, helhetlige avtaler om omstilling mellom partene i arbeidslivet – her er jeg også åpen for gode forslag.

God ledelse på alle nivåer

Det andre viktige punktet som kjennetegner vellykka sykehus, er god ledelse på alle nivåer. Lederen ved Kragerø sjukehus framhevet også en annen ting om den vellykkede snuoperasjonen; Det var det tette samarbeidet med Sykehuset Telemark, og spesielt med direktøren Arne Rui. Jeg besøkte dette sjukehuset for to uker siden, og jeg ble mektig imponert over det jeg så og hørte. Med fast ledelse og godt lagarbeid med alle ansatte, har dette sykehuset vært gjennom krevende omstillinger uten at de har fått mer penger. Flaskehalser er fjernet, oppgaver gjøres smartere, arbeidsmiljøet er meget bra, og sykefraværet går ned.

Et eksempel til: St. Olavs Hospital, som er et av våre største sykehus, sliter med store økonomiske utfordringer. Det var derfor en ekstra stor glede å høre at lederen ved Avdelingen for steril forsyning hadde klart å få ned sjukefraværet fra 13% til 7% på tre år. Det har lederen klart ved å bry som om den enkelte ansatte, gi råd og lytte men samtidig stille krav til den enkelte om å holde kontakt med jobben i sykemeldingsperioden.

Denne lederen var opptatt av å bruke IA-avtalen for alt den var verdt, og hun sørget for at alle ansatte visste hva den innebar. Og hun samarbeidet tett med NAV arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag.

Ved Radiologisk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus har sykefraværet gått ned fra 15% i fjor til 6,8 % i år. Nøkkelen var en aktiv avdelinlgsleder som bryr seg og lytter til hva de ansatte har å si. Resultatet var fysiske endringer i arbeidsmiljøet som bedre lysforhold og grønne planter. De fikk en ekstra person på vakt når det var mye å gjøre og sykefraværet raste ned. Å bli hørt og tatt på alvor av en leder som går i dialog med sine ansatte, er viktig for å endre for eksempel subkulturer og holdninger som kan være fastgrodd i et arbeidsmiljø.

Ved Sykehuset Innlandet har sykefraværet gått ned med nesten 1% på ett år og er nå nede i 6,4%. Dette er meget bra! Rent økonomisk betyr denne ene prosenten at sykehuset Innlandet sparer 9,5 millioner i sykelønnsutgifter. Personaldirektøren forklarer den gode utviklingen med aktive ledere og tillitsvalgte, ledere på kurs og tett oppfølging av de langtidssykmeldte.

Jeg har nå nevnt noen sykehus som har snudd utviklingen i positiv retning. Og det finnes mange flere. Jeg forutsetter framover at styrene og ledelsen i helseforetakene interesserer seg for sykefraværet i samarbeid med de ansatte og fagforeningene, og at det settes tydelige mål for dette arbeidet i 2007. Å få ned sykefraværet i helseforetakene skal være et prioritert felt. Det skal være tydelig i styringen av de regionale helseforetakene framover.

Jeg forventer også at ledelsen jobber systematisk og langsiktig med å forebygge sykefravær i bedriften, og at de sørger for tiltak som kan bedre trivselen og helsa blant de ansatte, for eksempel tilbud om fysisk aktivitet.

Ved en aluminiumsbedrift på Stord som sleit med høyt sykefravær, har man investert i de ansattes helse. Ledelsen støtter trimaktiviteter og arrangementer som inkluderer alle med ikke ubetydelig summer. Det koster penger, men sykefraværet går ned. Kan vi spare noen millioner på sykefraværspenger kan det være verdt å investere en halv million i helse og trivsel.

Vi veit mye om hvordan fysisk aktivitet virker inn på helsa, og vi vet at det ligger muligheter for å redusere sykefravær ved å forbedre arbeidsmiljøet, spesielt blant de som er ufaglærte. Jeg varsler i denne forsamlingen at det komme et initiativ fra meg om et arbeidsmiljøprosjekt som legger vekt på fysisk aktivitet. Jeg håper at minst ett sykehus i hver region vil gripe muligheten og være med i et forsøksprosjekt.

Gode prosjekter og ideer

Mitt tredje punkt er at vi må lære av hverandre. Gode ideer og prosjekter spirer og vokser over alt, men hvordan skal andre få vite om dem så de kan prøves ut flere steder?

• Forsøksprosjektet om fysisk aktivitet har jeg nevnt. Men også på andre områder kan modellen med pilotsykehus være aktuell å sette i gang. Hvordan vi skal gjøre dette, vil jeg ta opp med fagforeningene og NAVO.
• Vi kan også tenke videre og opprette flere idébanker der vi samler gode prosjekter som har overføringsverdi. Det kommer vi tilbake til.

Vi mangler også kunnskap om hva som påvirker sykefravær for eksempel ved omstillingsprosesser. Vi vet heller ikke nok om hva som er konsekvensen av å være langtidssyk. Vi trenger kort sagt å vite mer om fravær og hvordan ledere og ansatte skal håndtere fravær på en skikkelig måte.

I denne sammenheng vil jeg også nevne at regjeringen legger fram en stortingsmelding om sosial ulikhet i helse på nyåret. I denne meldinga vil vi se nærmere på hva som fører til at god helse er så ujevnt fordelt og hva som kan gjøres for å jevne ut forskjellene. Sykehusene er små samfunn som speiler de sosiale ulikhetene vi finner i samfunnet for øvrig. Denne meldinga kan derfor være nyttig å ta for seg.

Avslutning

Jeg vet at det er stort engasjement og interesse for sykefraværsarbeid. Oppmøtet her i dag taler for det. Jeg er overbevist om at dere som sitter her og de dere representerer, kan bidra til ideer og forslag til tiltak framover.

Men mange vil også være kritiske og si at kravet om omstilling gjør at sykefraværet øker, og at det er lite man kan gjøre. Men som jeg har vist her i dag; det finnes nok av gode eksempler på at god økonomistyring og redusert sjukefravær ikke behøver å være motsetninger, men to sider av samme sak. Men det er ikke enkelt. Forutsetningen er at ledelsen og de ansatte samarbeider om strategien og legger seg i selen for å få det til. Så skal jeg og mine folk ved hjelp av samlinger som dette og flere andre kanaler, sørge for at gode ideer og prosjekter blir tilgjengelige for andre.

Når dere drar hver til deres i ettermiddag, håper jeg at dere har et optimistisk syn på denne viktige oppgaven som helseforetakene må legge fullt trykk på til neste år. Jeg håper også at dere knytter kontakter og lar ideene myldre fra talerstolen og i pausene. Også i sykefraværsarbeidet er det mange veier til mål.

Lykke til med konferansen!