Innlegg på det årlige ministermøte 11. – 13. juni 2006.

Det er få, om noen, steder i verden der ulikhetene i økonomi, helsetilstand og sosiale tjenester er større enn mellom de nordiske landene og vårt naboland Russland.  Langs grensene mellom Norden og Russland finner vi de største forskjellene i verden av levestandard og forekomst av smittsomme sykdommer. Forskjellen i helse- og sosialsituasjonen mellom Norge og Russland er en utfordring. Jeg mener vi ikke kan leve med en slik forskjell i lengden.

Selv om utviklingen i Russland på mange områder går i en positiv retning, er det fortsatt stort behov for bistand og kompetanseoverføring. For eksempel har forventet gjennomsnittlig levealder for menn steget. Det er kommet signaler om kraftig økning i Russlands helsebudsjetter. Men mange utfordringer gjenstår allikevel. Tuberkulose, og ikke minst multiresistent tuberkulose, hiv/aids, og andre smittsomme sykdommer utgjør en trussel. Det massive alkoholforbruket er et problem. Altfor mange barn får ikke den oppveksten de fortjener. Antallet gatebarn og foreldreløse er skremmende høyt, og mange lever fattigslig og under dårlige sosiale forhold.

Dette er en felles utfordring for de nordiske landene. Det krever en god nordområdepolitikk for å finne gode løsninger for framtida, likeså forutsetter det et godt samarbeid mellom de nordiske landene og Russland.

Prosjektsamarbeid under Barents helse- og sosial program bidrar til å bedre barn og unges levekår i regionen. Utsatte barn og unge er en prioritert gruppe. Norge, Sverige og Finland bevilger betydelige midler hvert år til dette viktige helse- og sosialsamarbeidet med Russland. Helsetjenesten og myndigheter på russisk side deltar aktivt. Faglig kontakt og kompetanseoverføring står sentralt.

Jeg vil også understreke hvor viktig det er med kontakt mellom unge mennesker bosatt i regionen. Siden Barentssamarbeidet ble etablert har flere hundre studenter fra Russland og de nordiske land deltatt i forskjellige former for elev- og studentutveksling. Norge (BLD) har de siste 5 årene satt av 1 mill NOK per år til flernasjonale  prosjekter for barn og ungdom. Midlene er brukt til å fremme idrettssamarbeid, kultursamarbeid og regionale ungdomsråd. Kontakter og vennskap i unge år skaper sterke og varige bånd og er en ressurs for både nåtid og framtidens samarbeid i nordområdene.

Det skal gjøres gigantiske investeringer i Barentsregionen i årene som kommer - både på norsk og ikke minst på russisk side. Potensialet er enormt. Utviklingen følges med stor interesse av mange land, blant annet USA, Kina og Tyskland som følge av deres energibehov.

Den nordiske velferdsmodellen vekker fornyet interesse i mange land. Vi kombinerer høyt skattenivå, sterk offentlig sektor og en omfattende beskyttelse av arbeidstakere med høy yrkesdeltakelse, høy levestandard og økonomisk vekst. Likhetsidealet er høyt verdsatt i de nordiske landene. Våre velferdsgoder som barnetrygd, fødselspermisjoner,  barnehager og gratis skole  bidrar til at våre fødselstall er blant de høyeste i Europa.

Utviklingen i nordområdene skaper vekst og økte muligheter for vår region, men den skaper også et ytterligere press på velferdsgodene. Et særtrekk ved det nordiske velferdssamfunnet er at vi tar ansvar for hverandre. Enkeltmennesket skal føle trygghet gjennom sterke velferdsordninger og en rettferdig fordeling. Men bevaring og styrking av velferdsmodellen krever fornying. Med den raske utviklingen i nord må vi følge med for å møte nye behov og nye tider.

Det norske formannskapet viderefører de danske initiativene for å utvikle samarbeidet med Nordens naboområder ved å sette et spesielt fokus på sårbare og utsatte grupper.

Spesiell oppmerksomhet vil bli gitt til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.  Det Nordiska samarbetsorganet för handikappfrågor har satt i gang et 3-årig samarbeidsprogram rettet mot Nordvest-Russland og de baltiske landene med fokus på barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

Hovedmålsettingen i programmet er å utvikle lokalt baserte tjenester slik at barna kan vokse opp i sitt nærmiljø med sine familier. Samtidig ønsker vi å forbedre forholdene på institusjonene og på sikt avvikle dem.

Den raske utviklingen i nordområdene fører også til en betydelig vekst i arbeidsplasser. Vi venter en sterk tilflytting av arbeidskraft til den nordlige regionen, både fra de nordiske landene og fra det øvrige Europa.

En stor økning av arbeidsplasser innebærer økt etterspørsel etter primærhelsetjenester, spesielt allmennlegetjenester, fysioterapitjenester og tannlegetjenester. Kommunene får en utfordring i å innfri sitt ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp.

Til tross for våre gode velferdsordninger møter vi store utfordringer også på hjemmebane. Stikkordet er sosial ulikhet i helse. Jeg tror sosial ulikhet i helse skyldes ulik ressursfordeling innenfor mange av samfunnets sektorer. Gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller mellom ulike grupper som følge av inntekt, yrke, etnisitet og kjønn. For eksempel er forskjellen i gjennomsnittlig levealder mellom den beste og den verste bydelen i Oslo mer enn 12 år!

Vi kan ikke godta det urettferdige i at folk med dårligere levekår og færre materielle goder også skal leve kortere og bli mer syke.

Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse. Strategien skal være ferdig ved årsskiftet 2006/07. Den vil inneholde tiltak som er forankret i andre strategier og handlingsplaner, som Handlingsplanen mot fattigdom og Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen. Hvis vi skal komme helseforskjellene til livs, trenger vi brede og omfattende strategier, men med konkrete tiltak.

Sosiale ulikheter i helse angår hele befolkningen. Jeg vil derfor fokusere på universelle velferdsordninger og tiltak rettet mot utsatte grupper.

Ett område som fører til sykdom og tapte levekår er livsstilen vår. Mens mange i den fattige delen av verden blir syke og dør av underernæring pådrar vi oss sykdom og tidlig død pga overvekt og for lite fysisk aktivitet. Dette rammer mest de lavere sosioøkonomiske gruppene. Det samme gjelder røyking. Andelene dagligrøykere har gått kraftig ned i Norge de senere årene, men for gruppen som har lav utdanning har det ligget stabilt på om lag 40 prosent helt siden 70-tallet. Dette fører til betydelige sosiale forskjeller i helse. Også på dette området er det viktig med samarbeid mellom de nordiske landene.

Jeg mener det er viktig å holde fokus på det nordiske samarbeidet om velferdsordningene. Det nordiske forumet er en god og viktig arena for å diskutere velferdsmodellens framtid og felles utfordringer.