Tale ved Kommunedagene, 23. mars 2006

Kvalitet eller stoppeklokke – ja takk, begge deler!
Av Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
(Kontrolleres mot fremførelse)

Kjære konferansedeltakere!

Takk for invitasjonen til Kommunedagene og for muligheten til å snakke direkte til 350 ordførere og andre viktige beslutningstakere i kommunen. Feltet jeg er invitert til å snakke om – kvalitet og effektivitet i pleie- og omsorgssektoren – betyr mye for meg, og det er også høyt prioritert i regjeringen.

Fra min tid som kommunalminister kjenner jeg kommunenes utfordringer godt og hva dere sliter med og hva dere slet med i kommunene. Jeg vil fremheve at det gjøres veldig mye bra i mange kommuner, og det er god grunn til å være stolte av innsatsen som legges ned. Også tilsynsmyndighetene mener at tjenestene er gode! Ikke minst viser undersøkelser at brukerne er fornøyd! Det er et paradoks at de som bruker tjenestene er mye mer fornøyde enn de som ikke bruker dem!

Etter avisoppslagene å dømme er pleie og omsorg en sektor fylt av skrekkeksempler. Etter mitt syn er ikke alt som skrives like representativt for det vi ser i virkeligheten. Men av og til er det grunn til å reagere. Jeg vil nevne to eksempler fra nyhetsbildet denne uken, om to gamle mennesker her i Oslo som ikke fikk sjukehjemsplass.

Fremskrittspartiet, ved Carl I Hagen, hevder at det er systemet og ikke politikken det er noe feil med her i Oslo.

Maken til ansvarsfraskrivelse. Eksemplene i pressen er resultat av langvarig sultefôring av kommunene som Fremskrittspartiet har støttet opp om.

Partiet sitter med byråden for eldre, men løper fra ansvaret og skylder på andre når de faktisk sitter med makta.

Forskjell på festtaler og praktisk politikk – han kan ikke skylde på systemet når man har sittet med ansvaret siden 1997.

Fremskrittspartiet har skuslet bort den enorme muligheten de hadde til å prioritere eldreomsorg slik det snakkes så mye om.

Fremskrittspartiet bruker feil medisin: Fremskrittspartiet vil at staten skal finansiere eldreomsorgen og utstyre hver og en av oss med en sjekk. Dette er en avsporing medisin hvis man skal ha håp om et større løft i eldreomsorgen.

Statlig finansiering vil skape et enormt byråkrati og er en avsporing i forhold til det som er det sentrale behovet: Nemlig mer penger og flere folk i pleie- og omsorgssektoren!

Flertallsregjeringen vil sette inn rett medisin på rett diagnose. Vi har allerede satt inn tiltak på kort sikt: 5,7 milliarder i frie midler til kommunene som skal legge grunnlaget for å få 10 000 nye årsverk inn i pleie- og omsorgstjenesten. Vi arbeider også med en langsiktig strategi for tjenesten slik at vi kan friskmelde pleie- og omsorgssektoren for framtida.

Regjeringens mål er å videreutvikle pleie- og omsorgssektoren slik at flere eldre får bedre livskvalitet og muligheter for å utfolde seg. Vi vil at tilbudet skal være tilpassa behovene til den enkelte. Brukerne skal sjøl være med og utforme tjenesten. Skal vi nå dette målet er vi helt avhengig av at vi har en god kommuneøkonomi og nok folk i sektoren med god kompetanse. De skal ha meningsfylte arbeidsdager og mulighet for å utvikle seg.

Hvem og hva snakker vi om i framtidas pleie og omsorg

Fremtidige brukere er ingen ensartet gruppe:

Vi blir eldre og de eldste blir enda eldre. Det er bra – eldre er en viktig ressurs – de skal ikke oppleves som en klamp om foten. Mange eldre er friske, men mange er syke og pleietrengende

Antall personer over 67 år vil mer enn fordobles fra 2000 til 2050.

Flere lever lenge med kroniske sykdommer og mange har sammensatte behov for tjenester.

En stor gruppe pleietrengende eldre over 80 år vil øke dramatisk når vi nærmer oss 2050.

Stor vekst i yngre brukere: En firedel av de som mottar hjelp er under 67 år (på grunn av PU-reformen, opptrappingsplan for psykisk helse, flere unge funksjonshemmede, alvorlige sykdommer som hjerneslag, multippel sklerose, Parkinson, kreft, demens (snart 70 000 og antallet øker), sosiale problemer og rus).

Brukerne stiller større krav, de har mer utdanning og de har bedre økonomi.

De ansatte i sektoren er en annen betydelig gruppe

Personelldekningen i pleie- og omsorgssektoren har ikke holdt tritt med utviklingen i tallet på eldre.

Det blir flere som trenger hjelp men færre som kan hjelpe

Mange ufaglærte i sektoren (gjør en god jobb, men kompetanse er nødvendig)

Mange på vei ut (blir uføre eller gjør andre ting)

Kvinneyrke – vi vil ha flere menn i sektoren

Mange jobber ofte i små stillingsbrøker.

Det nedlegges betydelig innsats av familie og frivillige

Innsatsen utgjør 100 000 årsverk (70 000 av pårørende, 30 000 av venner, frivillige)

Innsatsen flater ut – offentlig sektor må ta veksten

Vi er helt avhengig av disse – vi må stimulere til at flere gjør en innsats.

Politiske forutsetninger/utfordringer for bedre pleie og omsorg

Politisk forutsetning i kommunen: Nok penger og nok folk

Sikre god kommuneøkonomi (5,7 mrd i frie midler for 2006) (Vise til Aps undersøkelse blant ordførere/ledere om at pengene brukes til eldreomsorg når økonomien bedres).

Styrket kommuneøkonomi gjør at det legges til rette for 10 000 nye årsverk i omsorgsektoren

Uaktuelt med statlig styring som virkemiddel slik jeg var inne på i stad (Kommunalt ansvar for kronene betyr nærhet og lite byråkrati, noe nettopp denne typen brukere er helt avhengig av).

Fast holdning til bruk av private aktører: Mye fokus på private tjenester i pleie og omsorgssektoren. Vi mener at private tjenester ikke skal være regelen, men eventuelt supplere offentlige tjenester ved behov. Eldreomsorg er ingen vare – egner seg ikke for kjøp og salg. Tjenestene skal utvikles i møtet mellom bruker og hjelper.

Det blir trukket fram at private tjenester holder bedre kvalitet enn offentlige tjenester. Dette er et feil spor – tjenesten blir ikke bedre av at det er en privat aktør som står bak og som styrer virksomheten etter markedsprinsipper. Vi skal ikke ha rigide og detaljerte arbeidslister der markedskreftene rår. Det umyndiggjør ikke bare brukeren, men også den som er hjelper.

Fast holdning til fritt brukervalg: Fritt brukervalg er nært knyttet opp mot private tjenester. Vi ønsker ikke fritt valg for brukerne av flere grunner: Valgfriheten for den enkelte skal ikke gå på bekostning av andre. Fritt brukervalg forutsetter et marked med bevisste kunder. For en del av brukerne vi snakker om her, hører det med til historien at de langt på vei er det stikk motsatte; nemlig pleietrengende og ikke bevisste kunder! Brukervalg kan dermed skape et skille mellom personer som har aktive pårørende som vil sikre sine kjære den pleien de har krav på, og brukere som ikke har den muligheten. Slik vil vi ikke ha det. Alle skal ha like muligheter – sosial ulikhet skal ikke ha betydning for hvilke tjenester man får.

Men jeg er den første til å medgi at vi også har utfordringer i offentlig sektor og at mye kan bli bedre. Regjeringen holder høyt at enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innhold og organisering av, velferdstilbudene og at tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov så langt det er mulig (det kommer jeg tilbake til om litt).

Politisk utfordring: Satse på forskning på omsorg

Forskning på omsorg er et forsømt felt. Brukergruppe koster 51 mrd kroner i året i kommunene og 24 milliarder i sykehusene – og vi mangler kunnskap på mange felt!

Politisk utfordring: Meisle ut langsiktig strategi

Vi har et pusterom nå i 15-20 år der antall eldre vil holde seg relativt stabilt. Disse åra må vi bruke godt! Vi må være rustet til å møte utfordringene når antall eldre og brukere med omsorgsbehov går rett til værs mot 2050.

Hvordan skal vi bruke disse 15-20 åra?

Planlegge og bygge opp tjenestene og bedre tilgjengeligheten:

Hvor skal de bo? Hjemme i egen bolig, i omsorgsboliger, i sjukehjem?

Hva skal vi satse på i framtida?

Nevne forsker Ivar Breviks (NIBR) undersøkelse ”Slik vil vi bo” der han har intervjuet 1900 personer 53-78 år (hvert femte år i 25 år) om hvordan de vil bo på sine eldre dager: Bare 6% av seniorene sa at de vil på sjukehjem! De aller fleste vil bo i omsorgsbolig eller i eget hjem. En viktig forutsetning er at boligen er tilpasset slik at de klarer seg hjemme med minst mulig hjelp.

Mange av de som foretrekker sjukehjem sier at den viktigste grunnen til å velge sjukehjem, er at de tviler på om de får god nok hjelp hjemme.

Undersøkelsen sier mye om at endringer i brukergruppen må påvirke planleggingen. Vi må legge større vekt på å tilrettelegge folks egen bolig og omsorgsboligene. Vi må også tenke nytt rundt sjukehjemmene og hva slags funksjoner de skal dekke.

Rekruttere 10 000 personer – hvem og hvordan:

Kapasitetsmessige og kvalitetsmessige utfordringer som må løses i sammenheng. Kapasitet skal ikke gå på bekostning av kvalitet og forsvarlighet. Aktiv omsorg krever større faglig bredde.

Vi skal ikke tenke at vi rekrutterer ”20 000 hender”. Hender er selvfølgelig ikke nok alene! De som eier hendene må dekke et bredt faglig spekter, nye yrkesgrupper må inn, de må ha kompetanse, de må være motivert for jobben og ha mulighet for å utvikle seg.

Sentralt i nasjonal rekrutterings- og utdanningsplan fremover: Vi mener det er fullt mulig å nå målet om 10 000 nye årsverk før 2009. Vi skal få inn nye yrkesgrupper (for eksempel kulturarbeidere) , utdanne flere nye, videreutdanne de vi har, få inn flere menn, flere som i dag jobber i deltid må få mulighet til å jobbe heltid.

Rekruttere leger / fastsette norm:

Både Helsetilsynet og direktoratet har vist at legedekningen er for lav i sjukehjemmene. Ifølge tilsynet har det blant annet sammenheng med svak kommuneøkonomi over flere år. Det er behov for å trappe opp legetjenesten lokalt og hjelpen som ytes fra spesialisthelsetjenesten. Oppgavene er blitt stadig mer komplekse og faglig krevende på grunn av nye brukergrupper.

Regjeringen har derfor gått inn for at det skal utformes noen nasjonale kriterier for å fastsette normer for legetjenesten i sykehjem. Departementet arbeider med saken. Sosial- og helsedirektoratet følger opp med å gi kommunene faglige retningslinjer for en god legetjeneste i sykehjem.

Samhandling:

Store krav til samhandling i første- og annenlinjen. Wisløff-utvalget – oppfølging kommer til sommeren. Vi vil ikke ha svingdørssituasjon. Færrest mulig innleggelser. Tjenestene skal komme til pasientene.

Eldre i sykehus/flere geriatere/mer kunnskap

Regjeringen arbeider med en handlingsplan for styrking av tilbudet for eldre i sykehus.

Vi må utdanne flere spesialister i geriatri for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse.

Satse på forskning og utviklingsarbeid innenfor pleie- og omsorgssektoren i nært samspill mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner.

Forskning og utviklingsarbeid

Vi trenger mer forskning og kunnskap for å planlegge, utvikle, effektivisere, forbedre tjenesten.

om brukernes bakgrunn, levekår, sykdom, helse, sosial ulikhet og helse

for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer

for å heve status og øke faglig interesse for pasienter med lav prioritet

For å styrke kunnskap i helse og sosialfaglig utdanning

For å heve kompetansen blant ansatte i sektoren

Et særdeles viktig felt er organisering / ledelse

God kvalitet i tjenesten forutsetter god organisering og god ledelse

Det er få formelle ledere i sektoren – behov for flere og bedre ledere

Lederne har ansvar for mange ansatte – ofte for mange. Jeg vil nevne to tall: I skolen er det en leder per sju lærere, mens det i pleie- og omsorgssektoren er en leder per 30 ansatte. Jeg har også hørt et eksempel der en leder hadde 200 under seg.

Familieomsorg og frivillig innsats:

Omsorgslønn, frivilliges innsats i eldresentre

Sosiale og kulturelle tiltak:

Det mest forsømte feltet, bare 40% har tilstrekkelig sosial kontakt og aktivitet (Helstilsynets undersøkelse). Mange er svært ensomme og har liten kontakt med omverdenen. Vi vet alle hvor mye det betyr å være del av et sosialt miljø. Hvis deltakelse og medvirkning er målet, må vi legge til rette for det og bygge opp dagtilbud, eldresentre, tilbud om gode opplevelser, musikk og andre kulturtilbud. Vi må få inn nye yrker, blant annet kulturarbeidere i tjenesten. De 10 000 årsverkene åpner muligheter for aktiv profil på tjenesten. Aktivitet virker forebyggende på sykdom. Og husk at kultur er en medisin uten bivirkninger.

Bygge opp tiltak for forebygging / rehabilitering:

Liggetiden i sykehus går ned og det stiller store krav til rehabiliterings- og pleietilbudet i kommunene. Mange eldre er skrøpelige, dårlig balanse, lett for å falle, utvikler demens som kan bremses, dårlig livskvalitet på grunn av for liten aktivitet.

Tiltak for å forebygge aldersrelatert sykdom, (eksempler demens). Fallulykker er invalidiserende for den enkelte og kostbart for samfunnet, forebygging og rehabilitering nødvendig.

God funksjon er god mestring, og det gjør at man klarer seg bedre hjemme lenger uten for mye hjelp. Vi kan spare mange sykehusinnleggelser, og de som er innlagt kan komme fortere ut hvis det finnes et godt tilbud om rehabilitering i kommune. Altså også god samfunnsøkonomi.

IKT:

Elektronisk kommunikasjon i helse- og omsorgssektoren. Rask utveksling av oppdatert informasjon gjør at det er mindre risiko for feil for eksempel ved håndterting av legemidler, vi kan få raskere oppfølging av prøvesvar og mulighet for å veilede folk over nettet. Datateknologi åpner også muligheter for at sykehjemslegen kan oppdatere beboerens journal fra sitt eget arbeidssted.

Ny stortingsmelding: Utforme gode strategier og tiltak i skapingen av framtidas omsorgstilbud

Som dere sikkert kjenner til, skal vi legge frem en egen stortingsmelding om framtidas pleie- og omsorgstjenester i juni. Der trekker vi opp de langsiktige strategiene for pleie- og omsorgssektoren i framtida som jeg har vært inne på nå.

Men vi tar ansvar for at det er store utfordringer også i dag i den lokale pleie- og omsorgstjenesten, i spesialisthelsetjenesten og i samspillet mellom familieomsorg og det sivile samfunnet.

Som jeg har nevnt har vi styrket kommuneøkonomien med 5,7 milliarder kroner i frie midler og har dermed lagt til rette for 10 000 nye årsverk i omsorgssektoren. Dette er et nødvendig grep for å ta igjen det forsømte og legge grunnlaget for at pleie- og omsorgstjenestene blir robuste nok til å møte framtidas utfordringer.

Sterk og effektiv offentlig sektor

Flertallsregjeringen ønsker en sterk offentlig sektor som gir innbyggerne gode og likeverdige tjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, og at brukeren får en reell medbestemmelse. Regjeringen ønsker også en effektiv offentlig sektor som skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet.

Regjeringens mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Avslutning

Jeg tror jeg har rett når jeg sier at alle her er enige om at vi trenger et betydelig løft for å bedre eldreomsorgen her i landet. Det er det tverrpolitisk enighet om på Stortinget. Ap har ikke monopol på de gode ideene. Vi har et felles mål og god tradisjon for å finne løsninger sammen. Jeg skal møte partilederne om nettopp dette temaet i neste uke.

Utfordringene som pleie- og omsorgssektoren står overfor er store, men vi skal møte dem og finne gode løsninger. Vi må bygge videre på det som er bra i dag, og videreutvikle tilbudet sammen med dagens brukere, fremtidige brukere, ansatte og frivillige. Vi må sørge for tilstrekkelig personell og kompetanse og vi må gi sektoren gode vilkår gjennom aktiv politikk.

Skal vi lykkes, kreves det samarbeid på mange nivåer og mange arenaer, det kreves kreativitet og handlekraft, at vi utveksler ideer, det kreves penger og det kreves lokalt engasjement – ikke minst er dere på konferansen her i dag gode talspersoner for det.

Jeg ser fram til godt samarbeid framover.