Møte med Statens råd for funksjonshemmede

Statssekretær Rigmor Aaseruds innlegg 18.12.2006.

Kjære rådsmøte medlemmer!
Takk for invitasjon til møte med Statens råd for funksjonshemmede og for anledningen til å møte dere her under rådsmøtet.

• Regjeringen ser viktigheten av å samarbeide med Statens råd om de viktige utfordringene som ligger foran oss knyttet til rehabilitering og habilitering spesielt i forhold til barn, unge med en funksjons-hemming og utviklingshemmede.

• Jeg vil i dette innlegget gjøre rede for hva departementet mener er de største utfordringene i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 25 ”Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer” når det gjelder unge funksjonshemmede og utviklingshemmede, videre vil jeg skissere departementets arbeid med strategiplan for habilitering og rehabilitering, da med særlig fokus på barnehabilitering. Til slutt vil jeg si noe om departementets ønsker for videre samarbeid og dialog med rådet.

• Jeg vil gjerne ha innspill og spørsmål underveis.

• De største utfordringene i oppfølgingen av omsorgsmeldingen, spesielt i forhold til unge funksjonshemmede og utviklingshemmede.
• Stortingsmelding nr. 25 ”Mestring, muligheter og mening”, som ble lagt frem av regjeringen i høst, beskriver de utfordringen denne sektoren står overfor:
• Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030 og over 500 000 i 2050.
• Knapphet på omsorgsytere i årene framover pga. redusert tilgangen på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere
• Det er behov for en bedre og tverrfaglig medisinsk oppfølging spesielt overfor mennesker med kroniske og sammensatte lidelser.
• De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud.
• En sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, vil kreve en annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet.

• For å møte dagens og fremtidens omsorgsutfordringer er det skissert fem hovedstrategier med konkrete tiltak fram til 2015. De fem strategiene er: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, kapasitet og kompetanseheving, samhandling og medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn.

• En viktig utfordring er å gjennomføre Omsorgsplan 2015 slik at den også treffer de særlige behovene som brukergrupper under 67 år har.

• Unge personer som mottar omsorgstjenester
• Iflg SSB-tall har det totale antallet mottakere av pleie- og omsorgstjenester vært stabil i hele perioden fra 1992 til 2005. Antall mottakere under 67 år har derimot blitt fordoblet i denne perioden. Det har ikke bare vært en sterk øking i antallet, men også i dekningsgraden. I 1992 var den på 7,2 pr 100 000 innbyggere under 67 år. I 2005 var dekningsgraden 12.9. Det er aldersgruppen 18-49 år som har økt mest. Aldersgruppen under 18 år utgjør 2% av mottakere under 67 år.

• Forsker Tor Inge Romørens undersøkelse viser at yngre mottakere av hjemmetjenester kan i forhold til antallet deles i 4 grupper, to store og to små:
  - somatiske lidelser (39%)
  - psykiske lidelser (37%)
  - personer med utviklingshemning (13%)
  - personer med rusproblemer (9%)

• Når det gjelder funksjonsnivået synes personer med MS og personer med utviklingshemning å være aller skrøpeligst. Ellers er barn og unge skrøpeligere enn de andre aldersgruppene. Yngre hjemmetjenestemottakere er i ifølge Romørens undersøkelse langt mer ressurskrevende enn eldre.

• Arbeidet må også sees i sammenheng med prosesser og tiltak innenfor satsingene på psykisk helse, rus og habilitering og rehabilitering.
• Unge i sykehjem
• Antallet unge personer under 50 år i alders- og sykehjem viser en nedgang i 2005 i forhold til tidligere år. Siden 2003 har antallet beboere under 50 år innskrevet for langtidsopphold i alders- og sykehjem gått ned fra 179 til 130.
• Målet er at ingen unge funksjonshemmede skal bo i eldreinstitusjoner mot sin vilje. Unge mennesker skal kunne leve et mest mulig selvstendig liv, selv om de er sterkt hjelpetrengende.
• Med bakgrunn i KOSTRA-tall har fylkesmannen de siste to årene fulgt opp alle kommuner som har beboere i institusjoner beregnet for eldre. I 2006 var det 12 personer som ønsket et annet botilbud, og hvor det ikke forelå plan for utflytting. Det er fire personer som ikke har fått endelig utflyttingsdato, og disse følges tett av fylkesmannen. De øvrige har fått tilstrekkelig oppfølging slik at utflytting har skjedd eller vil skje. Det er også flere enn tidligere som får utarbeidet individuell plan.
• Kommunenes frie inntekter vil i 2006 og 2007 være betydelig styrket. Dette legger blant annet til rette for at den kommunale omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009, ut fra nivået i 2004.
• Videre bidrar toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere til at brukere med stort behov for tjenester får dekket sine behov uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Ordningen bidrar til at kommunen får dekket en del av sine utgifter dersom unge i sykehjem får et botilbud utenfor institusjon.
• Personer med utviklingshemmede – status 15 år etter reformen.
• I 2005 var det ca 21 000 personer med utviklingshemning som mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester. Dette var en øking på vel 2300 personer fra 1995.

• Mye er bra med tjenestetilbudet, men alt er ikke som det skal alle steder i landet.

• Det blir løpende innhentet ny kunnskap gjennom tilsyn, statistikk, evaluering og forsknings og utvik­lingsarbeid. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med en oppsummering av denne kunnskapen.
  
• Utfordringer:
• Et viktig spørsmål er om den kunnskapen vi har stemmer med erfaringene som brukerne og deres pårørende har. Vi ønsker å se nærmere på dette.
  
• Regjeringen har derfor bedt Statens råd for funksjonshemmede om å arrangere en konferanse/høring om dette i løpet av første halvår 2007. Foruten omsorgstjenestene vil selvfølgelig bl.a. skole, arbeid og kultur/fritid være viktige tema. Arbeids- og inkluderingsministeren koordinerer forberedelsesarbeidet.
  
• Regjeringen ønsker å løfte opp verdiene fra reformen og vi ønsker en debatt som skal bidra til å forme praksis i alle sektorer framover.
  
• Momenter til omtale av BPA (Brukerstyrt personlig assistent)
• Departementet har hatt dialogmøte med Statens råd for funksjonshemmede på forsommeren.

• Arbeidet med høringsnotat og utsending har blitt forsinket og kan ikke ventes før febr.

• Departementet og regjeringen har ikke konkludert på hvordan den konkrete utformingen av sterkere rettighetsfesting skal være.

• Som forrige regjering la til grunn er det mest nærliggende å basere en rett til BPA på at det allerede foreligger en plikt for kommunen til å yte praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester og at retten gjelder valg av måten tilbudet organiseres. Videre er det vanskelig å tenke seg en særlig finansieringsordning ut over tilskuddet til ressurskrevende brukere.

• Viktige valgspørsmål som må avklares i det videre arbeidet med BPA
• Hvilke kriterier skal gi grunnlag for rett til å velge hjelpen som BPA? Pleietyngde, volum på bistand, varig behov mv?

• Bør det være aldersbegrensning på retten slik at ordningen ikke introduserer et nytt tiltak innen eldreomsorgen? Bør ordningen være målrettet spesielle grupper eller bistandsbehov?

• I hvilken grad vil utformingen av ordningen kunne påvirke kommunenes sammensetning og prioritering av tjenestetilbud?

• Økonomiske konsekvenser. Er det et spørsmål om valg av organisering av tilbud innenfor samme ressursramme eller vil en endring føre til kostnadsøking?

• Strategiplanen for rehabilitering og habilitering
• Som kjent, vil regjeringen legge fram en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering i helse- og sosialtjenesten på nyåret.

• I arbeidet med å utforme strategidokumentet har departementet hatt omfattende kontakt med brukerorganisasjonene, yrkesorganisasjonene, og med Statens råd for funksjonshemmede. Disse har kommet med viktige innspill. Departementet har også samarbeidet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om felles innsats for å få flere i arbeid gjennom arbeidsrettet rehabilitering. Både sykefraværsarbeidet og oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering blir viktige bakgrunnsdokumenter.

• Departementet hadde møte med en representant for rådet og en fra sekretariatet sist onsdag, 6.12, og fikk viktige innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet.

• Habiliteringstjenesten for barn
• Barn og unge med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne trenger et bredt, planlagt og langsiktig habiliteringstilbud. Habilitering krever innsats fra flere faggrupper og tjenesteområder. Et godt habiliteringsresultat for barn og unge er et gjensidig ansvar for kommunen og spesialisthelsetjenesten.

• Strategiplanen ”Habilitering av barn. Helsetjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke barn, og deres foreldre – organisering og utvikling” som ble lagt fram i 2004, danner grunnlag for utvikling av barnehabiliteringstjenesten.

• Viktige utfordringer er:
• Å styrke barnehabiliteringstjenesten faglig og ressursmessig slik at tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke barn blir tilstrekkelig dimensjonert.
• Å sikre nødvendig og relevant behandling og trening.
• Å gi familier med funksjonshemmede barn nødvendig opplæring og informasjon
• Å veilede personell i 1. linjen
• Å framskaffe forskningsbasert dokumentasjon og kunnskap om ulike behandlings- og treningsformer.
• Samarbeid mellom ulike aktører.

• Barnehabiliteringstjenesten arbeider tverrfaglig. Viktige oppgaver er:
• tverrfaglige diagnostiske vurderinger og utredninger
• helsefaglig oppfølging og behandling
• ambulant oppfølging av habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester
• å bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt
• å sammen med kommunens helse- og sosialtjeneste sørge for at individuell plan blir utarbeidet til dem som har krav på det
• å gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering
• å bidra i valg, tilrettelegging og tilpassing av tekniske hjelpemidler i samarbeid med andre involverte tjenesteytere
• å bidra til tilrettelagt opplæring

• Det er i gang 30 utviklingsprosjekter innenfor barnehabiliteringstjenesten. Om lag halvparten av disse har som mål å utvikle intensive treningstilbud. Utviklingsprosjektene har som mål å utvikle nye, virkningsfulle tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke barn, og bedre kunnskapsgrunnlaget for den praksis som utøves.

• Departementets ønsker for videre samarbeid og dialog med rådet
• Departementet ønsker å videreføre gode samarbeidet med Statens Råd for funksjonshemmede. Rådet er et viktig rådgivende organ med en sterk faglig tyngde på disse sentrale saksområdene.