”Når minnet forsvinner – den største utfordringen i nordisk eldreomsorg”

Hilsningstale ved avslutningsseminar ”Nordisk prosjekt demens”
av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, Sosial- og helsedirektoratet, 3. mai 2006.
Kontrolleres mot fremførelse.

Kjære deltakere!

Det er en glede for meg å kunne åpne dette seminaret som markerer avslutningen på et vellykket felles nordisk samarbeidsprosjekt – nemlig ”Nordisk prosjekt demens”, som er gjennomført i regi av Nordisk ministerråd.

Prosjektet kom i gang i 2003, etter at de nordiske landene uttrykte stor interesse for en felles satsing på området demenssjukdommer.

Demenssjukdommer er en stor utfordring, ikke bare i Norge og Norden, men også i resten av verden. Problemet øker i takt med at befolkningen blir stadig eldre. I dag er aldersdemens den viktigste årsaken til at eldre har behov for omsorgstjenester.

Jeg vil nevne noen tall og fakta som illustrerer omfanget av denne sjukdommen, som representerer så mye lidelse for så mange; både for den som er rammet, men også for de pårørende.

I Norge er det i dag om lag 65 000 personer med diagnosen demens, og vi regner med at om lag 250 000 personer – både syke og pårørende – er berørt av sykdommen.

I 2030 vil mer enn 100 000 personer ha en form for demenssjukdom og antallet vil stige til nesten 170 000 i 2050.

7 prosent av alle mellom 70-74 år har demens

Hver fjerde person som er over 80 år har demens

Demens er hovedårsaken til innleggelse i sjukehjem for nesten halvparten av alle sjukehjemspasienter.

10 prosent av de som mottar hjemmetjenester har demens som viktigste årsak til at de trenger hjelp.

Her i Norge har vi ikke regnet på hva omsorgstjenester til personer med demens koster. Men i Sverige, som har omkring dobbelt så mange personer med demenssjukdom som Norge, har man regnet ut at det koster omkring 38 milliarder svenske kroner per år å hjelpe denne pasientgruppen og deres pårørende. Altså snakker vi om store og økende kostnader for samfunnet.

I de tre årene som prosjektet har pågått, har eksperter fra de nordiske land møttes jevnlig for å bygge nettverk, for å lære av hverandres erfaringer og ikke minst for å lage en strategi for hvordan vi kan overføre kunnskap om god praksis til de arbeider med medmennesker som er rammet av demens.

Prosjektet har favnet svært bredt, og ulike ekspertgruppene har samarbeidet på disse seks områdene: Utredning og diagnostisering, lover og regelverk, pårørende, yngre personer med demens, gode tjenestetilbud og tjenestetilbud til personer med demens som har minoritetsbakgrunn.

Målet for ekspertgruppene har vært å samle all tilgjengelig kunnskap som fagmiljøene i de nordiske landene har opparbeidet gjennom flere år med forskning og kompetanseutvikling.

Jeg er glad for at dette er en felles nordisk satsing. Alle de nordiske landene står jo overfor de samme utfordringene, men vi har ulike erfaringer som det er viktig å dele med hverandre.

På dette avslutningsseminaret, skal dere oppsummere resultatene fra tre års arbeid. Utfordringene er fortsatt store, men jeg sil si at dette prosjektet har bidratt til at arbeidet knyttet til demensomsorg, har tatt et langt skritt i riktig retning.

Sosial- og helsedirektoratet har uttrykt stor glede over prosjektet. Arbeidet har vært både produktivt og inspirerende. Det har også vært internasjonal interesse for dette fellesnordiske samarbeidet. Det er tydelig at Norden ligger langt fremme på dette feltet.

Så vil jeg si litt om demenssjukdommers plass i omsorgsmeldingen som vår regjering skal legge fram i juni. Her har vi tatt initiativ til en egen handlingsplan for demensomsorg.

I handlingsplanen vil vi spesielt være opptatt av forskning, utviklingstiltak, kompetanseheving og rekruttering av personell, boformer for demente og samarbeid med pårørende.

Andre viktige tema er hvordan bo- og tjenestetilbudet skal være utformet når personer med demens behov for oppfølging hele døgnet.

Vi vil også legge vekt på tiltak som kan settes inn før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud:

tidlig diagnostisering av de som er rammet av sjukdommen

informasjon og opplysningstiltak til pasienter, pårørende og befolkningen for øvrig

pårørende og ansatte må få opplæring i hvordan de skal ta seg av og forstå de som er rammet av demens

Vi vil legge til rette for flere og bedre dagtilbud og aktivitetstilbud for demente. Vi vet at dette er god forebygging både for den som er sjuk og for pårørende. Å ha et sted å være og et sted å treffe andre mennesker kan bedre livskvaliteten i en vanskelig livsfase, samtidig som pasientene kan klare seg hjemme lenger uten sjukehjemsplass.

Vi må også sørge for avlastningstiltak for alle de pårørende som kan ha slitsomme dager med sine kjære i den fasen de er sjuke.

Regjeringen vil peke ut forskning og fagutvikling som har som mål å utvikle gode, forebyggende tiltak og forskning på nye behandlingsmetoder som det høyest prioriterte området i det videre arbeidet på området demens.

Mitt håp og ønske er at det fellesnordiske samarbeidet ikke legges ned etter dette seminaret, men at de nettverkene som er etablert fortsetter å eksistere og legger grunnlaget for ny og bedre kunnskap om demensomsorg.

Med denne oppfordringen vil jeg ønske dere velkommen, og lykke til!