Høring: Helse- og omsorgskomiteen 8. mars 2006, St. prp. nr 39 (2005-2006)

Innlegg avHelse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Kontrolleres mot fremførelse

Jeg vil takke for muligheten til å orientere Helse- og omsorgskomiteen om St.prp. nr. 39 (2005-2006) Om endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse- og omsorgsdepartementet (pneumokokkvaksine for barn mv.)

Jeg vil først orientere om pneumokokkvaksine for barn

Regjeringen foreslår at pneumokokkvaksinen innføres som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. juli i år. Tilbudet om slik vaksine omfatter alle barn født etter 1. januar 2006. For å kunne dekke utgiftene til å gjennomføre vaksineringen, har regjeringen foreslått en bevilgning på 58 millioner kroner. Norge vil da være blant de første landene i Europa som innfører vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

I Norge er det godt over 90% av foreldrene som slutter opp om barnevaksinasjonsprogrammet for barna sine. Det er viktig at også pneumokokkvaksinen får høy aksept og at foreldrene får nødvendig informasjon om vaksinen. Når mange barn blir vaksinert, betyr det beskyttelse for det enkelte barn, men også at vi legger grunnlaget for høy grad av immunitet i befolkningen. I løpet av kort tid kan dette føre til at antall tilfeller av pneumokokksykdom i befolkningen går ned. Det gjelder både de alvorlige tilfellene, som hjernehinnebetennelse, og de mildere typene som for eksempel ørebetennelse.

Om forberedelsene til innføringen av vaksinen

Vi har allerede inngått de nødvendige avtalene med vaksineprodusenten, med forbehold om at Stortinget bevilger midlene som skal til. Fra 1. mai i år vil kommunene kunne bestille vaksine fra Folkehelseinstituttet. Instituttet har vært raskt ute med informasjon i brev til kommunene, og har lagt ut informasjon til helsepersonell og foreldre på nettsidene. I tillegg vil Folkehelseinstituttet holde kurs for helsepersonell i alle fylker. Vaksinen vil integreres i 3, 5 og 12 måneders kontrollene på helsestasjonen.

Etter omtalen i media har helsetjenesten hatt stor pågang av foreldre som har barn født før 1. januar i år, og som ønsker vaksinen. Den store etterspørselen har ført til leveringsproblemer og det er nå venteliste hos Folkehelseinstituttet. Jeg kan opplyse at Folkehelseinstituttet mottar en ny levering i neste uke, og vil i løpet av et par uker være foreløpig à jour med leveringene til apotek og til kommuner. I løpet av mars vil vi også være à jour med vanlig levering av vaksiner til apotekene via grossist. Til tross for antydninger i media den siste uken, er leveringssituasjonen nå blitt bedre. Jeg har fått bekreftet at leveringen vil være stabil utover våren og sommeren.

Ifølge Folkehelseinstituttet har vaksinen best virkning for barn opp til to års alderen. Etter toårs alderen er pneumokokksykdom sjeldnere, og en større andel av tilfellene skyldes bakterietyper som vaksinen ikke er effektiv mot. Vaksinen er registrert under navnet Prevenar ® og har vært for salg i Norge siden 2001. Det er ikke påvist flere bivirkninger av vaksinen enn det som er vanlig for de andre barnevaksinene. I USA ble vaksinen innført i barnevaksineringsprogrammet i 2001. Da vi i fjor høst fikk positive rapporter om virkningen av vaksinen på befolkningen i USA, satte jeg straks i gang undersøkelser for å vurdere muligheten for å innføre vaksinen også i Norge. Dette ble fulgt opp av Nasjonalt folkehelseinstitutt og av produsenten. Det positive samarbeidsklimaet har gjort det mulig å få fortgang i leveringen.

Avslutning

Til slutt vil jeg si at jeg er stolt over å invitere Stortinget til å gjøre det mulig for våre minste å få en tryggere oppvekst. Pneumokokksykdommer blir ikke borte, men grunnlaget er lagt for å redusere alvorlige og noen ganger livstruende sykdommer i barneårene.

Jeg vil nå orientere om den andre saken i st.prp. nr 39 (2005-2006), nemlig den økonomiske situasjonen i helseforetakene

Vi har vel alle det til felles at vi er opptatt av helsetilstanden og helsetilbudet her i landet, og jeg ser frem til en konstruktiv dialog!

Utviklingen etter sykehusreformen

La meg innledningsvis si litt om utviklingen i spesialisthelsetjenesten de siste årene, som et bakteppe for dagens økonomiske situasjon. Som dere nok er kjent med, har det vært en periode med sterk aktivitetsvekst samtidig som mye tyder på at effektiviteten er bedret i forhold til tiden før sykehusreformen. Dette innebærer at vi både har fått mer helse for hver krone og mer behandling per ansatt. Kortere ventetider, kortere køer og bedre kvalitet på tjenestene er uttrykk for dette.

Etter sykehusreformen er det arbeidet systematisk med videreutvikling av kvaliteten i tjenestene, prioritering, utdanning og forskning. I løpet av de siste årene er våre helsetjenester, slik jeg ser det, blitt bedre og tryggere, for eksempel ved at bare sykehus med høyt volum og god kompetanse driver kreftkirurgi, for å nevne noe. Undersøkelser blant pasientene viser også at de gjennomgående er godt fornøyd med det tilbudet spesialisthelsetjenesten gir.

I tillegg er det tatt grep i de områdene av organisasjonene som ikke berører pasientene direkte, men som er avgjørende for god og effektiv drift ved våre sykehus; nemlig stabs- og støttefunksjonene. Jeg mener at vi har fått til en bedre samordning innen stabs- og støttefunksjoner både på tvers av sykehus og på tvers av regionene. Som eksempler kan jeg nevne Sykehus­partner i Helse Sør, som skal tilby støttetjenester innenfor områdene innkjøp, lønn, økonomi, personaladministrasjon og IKT til helseforetakene i regionen. På tvers av regionene har vi organisasjoner som Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (forkortet HINAS), som skal gi innsparingseffekter når det gjelder innkjøp. Jeg kan også nevne opp­rettelsen av en nasjonal IKT-gruppe og etablering av Norsk helsenett som skal gi samordning når det gjelder informasjons- og kommunikasjons­teknologi.

Krav om balanse 2006 - økte pensjonskostnader

Samlet skulle helseforetakene gå med i underkant av 1 milliard kroner i under­skudd i 2005, mens prognosene så langt viser et sted mellom 1,3-1,4 milliard kroner i negativt, korrigert resultat. Det er spesielt Helse Midt-Norge som har en negativ resultatutvikling, men også Helse Nord har et svakere resultat enn det resultatkravet som ble satt til de regionale helseforetakene i juni i fjor.

Ved behandlingen av årets statsbudsjett la Stortinget til grunn at de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2006. Dette er, etter mitt og regjeringens syn, et riktig og viktig resultat­mål. Uten balanse i økonomien vil det ikke være mulig å videreutvikle helsetjenestene eller gi handlingsrom for å øke inn­satsen på prioriterte områder.

Som det er redegjort for i St. prp. nr. 39 (2005-2006), har de regionale helseforetakene skjerpet de økonomiske parametrene som ligger til grunn for å beregne de årlige pensjons­kostnadene, slik at disse ville øke med om lag 1 milliard kroner fra 2005 til 2006. Min vurdering var da at det ikke ville være tilrådelig å legge disse pensjonskostnadene inn i balansekravet for 2006, da ville den samlede om­stillings­utfordringen nesten blitt fordoblet.

Gjennomføringen av et slikt krav ville føre til endringer både i sykehus­struktur og pasientbehandling som ikke ville være forenlig med regjeringens politikk. Dette ville også vært en vesentlig endring i forutsetningene som lå til grunn da Stortinget vedtok det økonomiske opp­legget for de regionale helseforetakene for inneværende år, inklusive kravet om økonomisk balanse.

Da jeg avholdt foretaksmøter i de regionale helseforetakene i slutten av januar, valgte jeg derfor å holde de økte pensjonskostnadene utenfor kravet om økonomisk balanse i 2006, slik det er orientert om i St.prp. nr. 39 (2005-2006). Dette grepet er imidlertid ingen permanent løsning. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006.

Økonomigjennomgang med RHF

Etter foretaksmøtene har departementet holdt møter med alle de fem regionale helseforetakene for å få en nærmere oversikt over hvordan de har tenkt å møte kravet om økonomisk balanse i 2006. Mitt inntrykk er at det nå arbeides seriøst og målrettet i alle de fem regionale helse­foretakene for å innfri Stortingets krav, men utfordringsbildet er selv­sagt ulikt mellom regionene.

Helse Øst fortsetter den gode trenden de har hatt helt siden starten av reformen, men det meldes fra Helse Øst at 2006 er det hittil vanskeligste året å få vedtatt budsjetter på helseforetaksnivå som gir balanse.

Helse Sør er inne i en god utvikling, men har fremdeles store økonomiske ut­fordringer. Regionen melder til oss om at de fortsatt arbeider med å konkretisere tiltak med effekt på i overkant av 150 millioner kroner for å kunne innfri balansekravet i 2006. Det arbeides aktivt for å finne løsninger for dette beløpet uten at det skal gå utover pasienttilbudet i vesentlig grad.

Helse Vest har særlige utfordringer knyttet til Helse Bergen, som hadde en sterk kostnadsvekst mot slutten av 2005 som helseforetaket drar med seg inn i 2006. Det arbeides nå målrettet for å finne tiltak for å få bedre kostnads­kontroll i dette helseforetaket.

Den største utfordringen i 2006 har Helse Midt-Norge, og da særlig knyttet til St. Olavs Hospital. Departementet vil ha en særskilt spesiell opp­følging av denne regionen i 2006. Jeg har bedt om en særskilt rapportering fra Helse Midt-Norge, og de tilbakemeldinger jeg har fått så langt tyder på at det nye styret for regionen tar riktige grep for å møte utfordringene. Det er avgjørende at denne regionen får en bedre kontroll med sin økonomi.

Helse Nord har en krevende geografi og sliter med at samhandlingen innad i enkelte helseforetak fortsatt ikke er god nok. Jeg har også bedt om en særskilt rapportering fra denne regionen for å bli informert om de tiltak som nå tas for å nå balansekravet for 2006.

Som komiteen skjønner, vil en av hovedoppgavene for departementet i 2006 være å følge opp helse­foretakene i forhold til økonomisk utvikling og bedre kostnadskontroll. Dette har jeg understreket både i min dialog med styrene, gjennom foretaks­møtene og i bestillerdokumentet til de regionale helse­foretakene.