Redegjørelse for Stortinget 28. mars 2006: Utbrudd av sykdom grunnet E. coli O:103

Av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, kontrolleres mot fremførelse

President !

15 mennesker er inntil nå bekreftet syke av en ”sint stamme” av bakterietypen E. coli O:103. Og aller mest tragisk: En liten gutt på 4 år døde 9. mars som følge av akutt nyresvikt. Jeg er svært opptatt av frykten – og sorgen - som har rammet enkeltmenneskene. Jeg håper inderlig at vi snart kan se slutten på dette utbruddet.

Folkehelseinstituttet bekreftet 22. mars funn av E. coli O:103 i to prøver av sognemorr fra Gilde Terina Sogndal. Bakteriene er identiske med de som er funnet hos pasienter. Vi har dermed kommet et langt skritt videre, men mye arbeid gjenstår fortsatt for å prøve å finne kilden.

Saken viser at vi har god smitteovervåking og metoder for å ”nøste opp” – selv om metodene er kompliserte og tar tid. Faglig har dette vært en vanskelig sak.

Regjeringen har varslet en fullstendig gjennomgang av saken i etterkant. Og vi skal lære av den. Sammen med landbruks- og matministeren har jeg startet en prosess med sikte på en fullstendig ekstern evaluering. Jeg forsikrer at denne gjennomgangen skal involvere alle berørte parter. Vi skal hente inn et bredt spekter av fagpersoner fra både inn- og utland slik at vi kan være sikre på at saken også vurderes av folk som ikke har deltatt i håndteringen. Både systemet og håndteringen skal evalueres

Denne gjennomgangen skal se på alle sider i saken; de faglige, de forvaltningsmessige og de informasjons­messige. Det blir viktig å se om de fakta som har vært lagt til grunn, har kommet raskt nok og blitt vurdert godt nok og om de nødvendige tiltakene er gjort og om nødvendig skal vi forbedre systemene våre.

Hvor trygg kan maten være ?

Maten er en selvfølgelig del av hverdagen vår – derfor har denne saken naturlig nok vakt stor allmenn interesse, og jeg forstår at mange, særlig småbarnsforeldre har vært og kanskje fortsatt er bekymret. Det er klart at maten vår skal være trygg – og at forbrukerne skal kunne stole på det. Vi har valgt et høyt beskyttelsesnivå her til lands, blant annet uttrykt i matloven, men dette går ikke av seg selv. Dette er en kamp som må kjempes hver dag på alle nivåer.

Om matloven

Matloven er en ny lov fra 1.1.2004. Den omfatter alle forhold i hele matproduksjonskjeden – fra og med primærproduk­sjon (fiske og husdyrbruk) til og med omsetning til forbrukerne. Dette skal sikre at alle leddene i ­kjeden samlet tar ansvar for at maten vår er trygg.

Matloven skal sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Trygg mat og helse er satt først – ved avveiing av ulike hensyn, skal hensynet til helse tillegges avgjørende vekt.

Om myndighetsfordelingen etter matloven

Myndighetsfordel­ingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Land­bruks- og mat­departementet og Fiskeri- og kystdepartementet ble fastsatt 19. desember 2003. Jeg vil kort redegjøre for denne.

Som helse- og omsorgsminister har jeg ansvaret for regelverk som regulerer kvalitet og hygiene av hensyn til human helse etter primærproduksjonen. Jeg har også ansvaret for regelverk om til­set­nings­stoffer, fremmedstoffer i mat, genmodifisert mat, mat til spesi­elle formål, kosttilskudd, generelle merkebestemmelser, helsepåstander og emballasje etter primærproduksjonen – og for alt regelverk om produksjon av drikkevann.

Landbruks- og matministeren og fiskeri- og kystministeren er ansvarlig for regelverk om hygiene i primærproduksjon og for regelverket om plantehelse og dyrehelse.

Konkret: Denne saken gjelder smitte via kjøttvarer. Jeg har ansvaret for regelverket – og for at det føres tilsyn – i alle foredlings- og omsetningsledd etter at dyrene er avlivet. Dersom det er nødvendig med tiltak i slakterier eller senere i produk­sjons­kjeden, er det mitt ansvarsområde. Tiltak mot skitne husdyr i besetningene eller for å kartlegge fore­komst av E. coli i husdyrbestanden, er landbruks- og matministerens ansvarsområde.

Kort om virksomhetenes og Mattilsynets plikter etter matloven

Virksomhetene skal sørge for at lovgivningen etterleves. Foreligger det grunn til mis­tanke om fare for helseskade­lige næringsmidler, skal virk­somhet­ene umiddelbart iverk­sette nød­vendige tiltak for å forebygge og redusere skade, herunder stanse omsetning og iverksette tilbake­trekking.

Mattilsynet er som kjent den offentlige hovedaktøren ved håndtering av matsmitte. Nettopp derfor legger matloven vekt på at Mattilsynet har et selvstendig ansvar, og skal stå for tiltakene på faglig grunnlag. Mattilsynet kan pålegge virk­som­hetene å trekke tilbake mat, dersom de ikke selv setter i verk tilstrek­kelige tiltak. Ved mistanke om helsefare, skal Mattilsynet gi allmennheten relevant informasjon, og det skal ikke gambles med folks helse.

Folkehelse­instituttet har et selvstendig ansvar for sykdomsovervåking. Mattilsynet og Folke­helse­instituttet har samarbeidet tett, og holdt landbruks- og matministeren og meg orientert. Fagmyndighetenes innsats og faglige vurderinger skal inngå i den eksterne evalueringen som vi setter i verk.

Om utviklingen i saken

Jeg vil redegjøre kort for hovedtrekkene i saken fram til i dag. I denne saken har to spor som kjent vært fremtredende, kjøttdeigsporet og spekepølsesporet.

Mandag 20. februar ble Folkehelseinstituttet varslet om at tre barn var innlagt i sykehus med den sjeldne nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Videre kontakt med landets sykehus viste at det dreide seg om seks pasienter i perioden 20. januar til 20. februar. Etter hvert kom flere pasienter til. Femten pasienter er til nå knyttet til saken.

Folkehelseinstituttet har intervjuet pasientene og de pårørende for å finne smittekilden. Informasjon om aktiviteter, oppholdssteder og inntak av mat og drikke sammenlignes med tilsvar­ende informasjon fra en kontrollgruppe. Slike kasus-kontroll-undersøkelser er i følge instituttet internasjonalt anerkjente. Dersom det påvises bakterier med lik identitet i en matvare, i en dyrebesetning eller i en mat­virksomhet med tilknytning til pasienten, anses det normalt at årsaken er bekreftet.

Kjøttdeigsporet

Basert på de seks første pasientene meldte Folkehelseinstituttet 24. februar til Mat­til­synet at trolig årsak var Gilde kjøttdeig. Ut fra behovet for varsling til allmennheten, måtte Gilde på kort varsel ta stilling til hvilket av produksjons­stedene for Gilde kjøttdeig som var sannsynlig kilde. Gilde sann­syn­lig­­gjorde samme dag at anlegget på Rudshøgda stemte best med den informa­sjonen som forelå. Gilde bekreftet at de selv satte i verk nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Gilde valgte samme dagen også å trekke tilbake Gilde karbonadedeig og familiedeig, fordi disse kunne sidestilles med Gilde kjøttdeig. Senere samme helg ble også deiger solgt som Coop kjøttdeig og Meny kjøttdeig med råvarer fra Ruds­høgda trukket tilbake.

Folkehelseinstituttet meldte til Mattilsynet 10. mars at informasjon fra pasient nr. 7 - 9 tilsa at de pårørende ikke kunne ha visst at de hadde spist deigprodukter fra Gilde. Det førte til økt oppmerksomhet mot deigprodukter med råvarer fra Ruds­høgda generelt. Mattilsynet gikk 11. mars ut med råd til publikum om at alle deigprodukter av storfe kjøpt i tiden 1. januar til 24. februar som folk fortsatt hadde hjemme, ikke skulle spises.

Gjennom kontakt med næringen ønsket Mattilsynet i løpet av noen dager å få avklart hvilke produkter som hadde forbindelse til industriråvarer fra Rudshøgda, og som for­brukerne ikke burde spise. I følge Mattilsynet var arbeidet meget vanskelig. Mattilsynet valgte å be forbrukerne returnere eller kaste alle deig­produkter av storfe uansett merke kjøpt i tiden 1. januar til 24. februar. Det var på dette tidspunkt stor pågang fra media og stort avklarings­behov overfor publikum.

Mattilsynet fikk i slutten av uke 11 forstå­else av at en del industrikunder fortsatt kunne ha noen frosne, ikke varmebehandlede, produkter på markedet, hvor deler av råvarene kunne stamme fra Gilde Rudshøgda i tidsrommet 1. januar til 24. februar. Dette ble bekreftet i et møte med nær­ingen 17. mars. På denne bakgrunn forberedte Mattilsynet 18. og 19. mars forskrift om omset­ningsforbud, publikumsinformasjon og praktisk kontakt med bransjen.

Mattilsynet mener det er kritikkverdig at disse tiltakene ikke ble satt i verk umiddelbart etter 24. februar. Mattilsynet har tatt selvkritikk på at det ikke var gitt mer tydelige og skriftlige forvent­ninger overfor Gilde og Gildes kunder knyttet til slike industriråvarer, samt at de ikke har kontrollert at dette punktet ble fulgt opp i praksis.

I lys av det nye spekepølsesporet og Folkehelseinstituttets vurdering av kjøttdeigsporet som mindre sannsynlig enn før, mente Mattilsynet i samråd med Folkehelseinstituttet at det var iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre en mulig smitte via kjøttdeigsporet.

I ettertid er det undersøkt flere tusen prøver. Ingen har vært positive slik at de kunne bekrefte mistanken. Negative prøver innebærer imidlertid ikke at mistanken avkreftes.

Andre spor

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet arbeidet i tillegg med å vurdere om nye sykdoms­tilfeller kunne forklares med den antatte årsaken kjøttdeig, og vurderte andre mat­varer som hadde tilknytning til pasientene. Det var blant annet medisterdeig, yoghurt og kjøttdeig fra andre produsenter. Disse ble sjekket ut av saken.

Spekepølsesporet

Informasjon fra pasient nr. 7 - 14 ga langt større bredde i informasjonen og langt større behov for å analysere informasjonen enn informasjonen fra de seks første pasientene.

Gjennom intervjuer av pasient nr. 7 - 11 kom det fram opplysninger som førte til at det ble gjort mer omfattende intervjuer av pasient nr. 1 - 6. Dette ga et nytt bilde av saken, der anlegget Gilde Terina i Sogndal sto sentralt. Dette leder fram til dagens situasjon, der en identisk stamme av E. coli O:103 er påvist i sognemorr fra dette anlegget.

Folkehelseinstituttet meldte til Mattilsynet 20. mars at speke­pølsesporet nå kunne ses som hovedsporet. Sporet utviklet seg videre etter hvert som nye informasjoner kom til, og knyttet seg til Gilde Birkebeiner Fjellmorr, Gilde Birkebeiner Sognemorr og Gilde Haug­pølse produ­sert fra 1. desember 2005 til 20. mars 2006 ved Gilde Terina i Sogndal. Mattilsynet nedla 20. mars omsetningsforbud for disse produktene. Anlegget ble stengt.

Folkehelseinstituttet mener at det nye hovedsporet har et langt sikrere grunn­lag enn det forrige fordi pasientantallet er større, og fordi man har påvist E. coli O:103.

Om åpen kommunikasjon – hensynet til forbrukere og næring

Mattilsynet har forsøkt å gi fortløpende informasjon til allmennheten og media, slik matloven krever ved mistanke om at det kan oppstå helsefare knyttet til inntak av mat. Mattilsynet har uttalt at det er vanskelig å forene hensynene til full åpenhet og aktiv handling etter mistanke med hensynene til enkel og konsistent informasjon til forbrukerne og til å hindre grunnløs markedskonsekvens for næringen.

Kjøttbransjen – særlig Gilde – har kommet i en vanskelig situasjon som følge av saken. Gilde har framholdt at konsernet i dag har en aktivitetsreduksjon på 25 % som følge av markedsreaksjonen med redusert sysselsetting og opphoping av slaktedyr i fjøsene.

Jeg har forståelse for de belastninger næringen har følt i den tida som saken har pågått, og for frykten for de markedsmessige konsekvensene. Men som ansvarlig minister for at den maten vi kjøper i butikken og spiser er trygg, må jeg sette hensynet til helsa først. Matloven er også klar på dette. Virksomhetene og Mattilsynet skal vurdere om det fore­ligger grunn til mis­tanke om fare for helseskadelige næringsmidler, og handle deretter.

Om framtidige tiltak

Vi har igjen fått påminnelse om at mattrygghet ikke er noe vi kan ta som en selvfølge. Mattryggheten må sikres gjennom aktiv handling fra alle involverte hver eneste dag. Derfor er det all grunn til nok en gang å minne om at god hygiene er viktig i alle ledd. Vi trenger en matbransje som tar ansvaret sitt alvorlig, og vi trenger et effektivt tilsyn. Jeg vil også se på ordninger som gir forbrukerne bedre informasjon om maten. Det er viktig at alle følger regelverket. Så langt som mulig må vi prøve å unngå at slike utbrudd som vi nå har sett gjentar seg. Likevel må vi nok dessverre være forberedt på at det av og til kommer vanskelige saker som denne, men alt som står i vår makt i framtiden må gjøres for å forhindre det. Den grundige evalueringen vi nå skal gjennomføre, vil gjøre oss bedre i stand til å møte slike saker.