Innlegg AKANs høstkonferanse

Først vil jeg takke for invitasjonen og gratulere dere med et spennende program for årets høstkonferanse. Alkoholens tvetydighet er hovedtema. Alkoholens gode og negative sider skal belyses og diskuteres. Hvor går grensen mellom det konstruktive og destruktive i bruken av alkohol? Hvordan skal man forholde seg til denne balansegangen? Jeg klarer nok dessverre ikke å gjøre resten av konferansen overflødig ved å komme med et klart svar i løpet av mine tilmålte ti minutter, men jeg skal prøve å reflektere litt over dette.

Jeg tror at arbeidslivet som arena for rusforebyggende arbeid i spesielt stor grad må forholde seg til dette ”dilemmaet”. Hvis man spør rundt på norske arbeidsplasser så vil man høre at alkohol skaper samhold og arbeidsmiljø, og at det er en positiv ingrediens i lystige lag. Men man vil også høre at mange har mistet gode kollegaer pga alkoholproblemer. Så hvordan skal man forholde seg til dette når man skal drive forebygging på arbeidsplassen? Det er fort gjort å bli en mørkemann som vil frarøve kollegaer vinlotteriet og lønningspilsen, og gjøre julebordet til en kirkekaffe.

Vi vet at dagens arbeidsliv er preget av mer og mer alkohol i flere og flere sammenhenger. Dette bidrar til at mange med alkoholproblemer har enten falt ut av arbeidslivet, eller har måttet holde seg unna sosiale arrangementer for ikke å bli eksponert for alkohol. Som AKAN-kontakter på norske arbeidsplasser skjønner jeg at det kan være vanskelig for dere å finne en balansegang når man skal prøve å hjelpe de med problemer, hindre at flere får alkoholproblemer, og samtidig ikke ta kosen fra kollegaene som tar sine to glass med øl og vin og går stille og forsiktig hjem. AKAN-arbeidet på arbeidsplassen står da ovenfor det samme dilemmaet som den nasjonale alkoholpolitikken alltid står ovenfor. Hvordan skal hensynet til et lite mindretall med problemer eller mulige framtidige problemer veies opp mot flertallets ønsker?

Jeg tror at det nye arbeidslivets alkoholkultur har gjort det vanskeligere enn før å få aksept for å drive rusforebyggende arbeid på norske arbeidsplasser. Tidligere var fokus i større grad på å forhindre at det ble drukket alkohol eller benyttet andre rusmidler på selve arbeidsplassen. Dette var – og er – det bred enighet om. Nå blir det forebyggende arbeidet i større grad rettet mot de berømte gråsonene og da er oppslutningen en annen. Nettopp fordi man tror da at man vil miste den tidligere omtalte lønningspilsen.

På de fleste arbeidsplasser vil man kunne høre at det ikke er noe problem med alkohol og at forebyggende arbeid ikke behøves. På denne arbeidsplassen er det nemlig ingen som har alkoholproblemer. Eller det vil argumenteres med at de med alkoholproblemer vil ha disse problemene uansett, og at et helt alkoholfritt arbeidsmiljø ikke vil gjøre noe fra eller til for disse personene. Dere her vet bedre enn meg hvordan dette dilemmaet håndteres der ute på norske arbeidsplasser så jeg skal ikke si så mye mer om det, men jeg skjønner at det kan være vanskelige avveininger.

Jeg vil da si litt om den opptrappingsplanen på rusfeltet som regjeringen la fram i høst, og hvorfor vi har arbeidslivet som en prioritert arena i denne planen.

Regjeringen har altså lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Planen inneholder mange konkrete tiltak innenfor hele rusfeltet, og har for 2008 fått følge av 100 mill. kroner i friske midler til rusfeltet. Planen har fem hovedmål med underliggende delmål. Et av hovedmålene er at rusmiddelpolitikken skal få et tydeligere folkehelseperspektiv. Og et av delmålene her er å styrke rusforebyggingen i arbeidslivet. For å klare dette vil AKAN være en veldig viktig samarbeidspartner.

Det er flere grunner til at det for regjeringen er viktig å satse på forebygging i arbeidslivet. Det er en arena hvor vi når veldig mange, og en arena som er svært godt egnet til å oppdage problemer og gripe inn på et tidlig tidspunkt. Og når alkohol brukes så mye i arbeidslivsrelaterte settinger så krever dette mye oppmerksomhet. Det har jo blitt anslått at så mye som 40 prosent av arbeidstakeres alkoholbruk skjer i en eller annen tilknytning til arbeidslivet.

I tillegg vet vi at rusmidler og da særlig alkohol, er en helt klart underrapportert årsak til sykefravær og for tidlig pensjonering.
Hvis de reelle tallene for dette, som jeg antar vil være betydelige, blir kjent, så tror jeg det blir lettere å få aksept for at dette er et område som arbeidslivet må ta tak i. Da tenker jeg spesielt på å få en sterkere ledelsesforankring av det forebyggende arbeidet der ute i bedriftene, noe som vil være viktig.

Å beregne hvor mange som er ute av arbeidslivet til enhver tid pga alkoholbruk er svært vanskelig, og det er som oftest kompliserte årsakssammenhenger. Vi vet at høyt alkoholforbruk øker risikoen for mange diagnoser som for eksempel psykiske problemer, hjerte- og karsykdommer etc. I tillegg kommer de akutte skadene som kommer som følge av beruselse og fyll. Dette gjør at vi blant annet trenger longitude studier hvor man ser på forløpet som ligger bak sykdom og skader for å kunne avdekke i hvor stor grad bruk av alkohol og andre rusmidler ligger til grunn for sykefravær og uførhet.

I programplanen til det nye rusmiddelforskningsprogrammet i Norges forskningsråd så er arbeidsliv og rus et av de prioriterte temaene. Vi håper at dette skal bidra til at vi får mer kunnskap om blant annet om sykefravær og uførhet.

For å styrke AKAN og øke AKAN-arbeidets nedslagsfelt varsler opptrappingsplanen at Sosial- og helsedirektoratet skal bistå AKAN med å utvikle modeller som er bedre tilpasset private, og små og mellomstore bedrifter. Dette er områder som evalueringen av AKAN fra 2005 viste at AKAN er dårligere representert.

I tillegg vil bedriftsleger være en viktig målgruppe i planen fordi de kan spille en viktig rolle i å avdekke problemer på et tidlig stadium. 
Da vil jeg avslutte med å ønske dere lykke til med konferansen og si at dere gjør et veldig viktig arbeid.