Historisk arkiv

Åpning av Årskonferanse i mikrobiologi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonalt folkehelseinstitutt, 6. desember 2007

God morgen,

det er en stor glede for meg å åpne Nasjonalt folkehelseinstitutts årskonferanse i mikrobiologi 2007.

Innledning
Som dere er kjent med er det nylig offentliggjort en undersøkelse av hvordan leger rangerer sine kollegaer. Her kom hjernekirurger og ikke mikrobiologer på topp i anseelse og prestisje. La meg forsikre dere om at, sett fra Helse- og omsorgsdepartementets ståsted, er den høye kvaliteten i det mikrobiologiske miljøet i Norge av den aller største betydning for kvaliteten på de helsetjenester vi tilbyr. I departementet har derfor mikrobiologer høy prestisje!

Tuberkulose
I år er det 125 år siden den tyske legen Robert Koch i 1882 kunne demonstrere tuberkelbasillen i et mikroskop. Han kunne ved dette bevise at ”tæring” ikke var en arvelig sykdom men var forårsaket av en mikrobe som kunne overføres fra en person til en annen. Dette var grunnlaget for bruken av antibiotika mot tuberkulose noe som ble mulig med introduksjonen av streptomycin fra 1943. På tross av at det nå finnes sofistikerte legemidler mot tuberkulose er tilstanden dessverre på langt nær utryddet.

Jeg har nylig deltatt på en ministerkonferanse om tuberkulose i Berlin. Vi fikk der vite at antall meldte tuberkulosetilfeller i WHOs Europaregion, sett under ett, økte kraftig fra midten av 1990-tallet. Økningen skyldtes i all hovedsak en økning i 18 land i det tidligere Sovjetunionen, mens antall meldte tilfeller fra EU-landene viste en jevn tilbakegang i hele perioden 1980 – 2005. I de samme landene som fikk en kraftig økning i antall TB-tilfeller, fikk man etter hvert også en situasjon med resistens mot de legemidlene man vanligvis bruker mot tuberkuløs sykdom. Dette skyldes nesten alltid ufullstendig eller feilaktig behandling. Endelig er det en økende overlapping mellom personer som er hiv-smittet og personer som utvikler tuberkulose.

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig tatt initiativ til en oppdatering og modernisering av Tuberkuloseforskriften. Spørsmålet om fortsatt BCG-vaksinering i ungdomsskolen og i den forbindelse tuberkulintesting, innføring av blodtester for påvisning av tuberkulosesmitte og en revisjon av meldingsrutinene ved tuberkulose vil være tre viktige områder med relevans for dere som mikrobiologer. Målet er at et utkast til ny Tuberkuloseforskrift vil være klar i løpet av første halvår av 2008. Forslaget vil deretter bli sendt ut på høring på vanlig måte.

 

Beredskap og smittevern
Et annet viktig område som for tiden gjennomgås i departementet er Helse- og omsorgssektorens beredskap mot biologiske og kjemiske hendelser. Helse- og omsorgsdepartementet varslet en slik gjennomgang i Nasjonal helseplan 2007 – 2010. Gjennomgangen tar sikte på å få en overordnet status som underlag for å vurdere justeringer i sektorens beredskap samt å videreutvikle kompetanse på områdene. Det er nedsatt to bredt sammensatte arbeidsgrupper (en for B- og en for C- beredskap). Gruppene skal avgi sin rapport til departementet medio juni 2008.

Arbeidet med ny, felles Handlingsplan mot antibiotikaresistens og smitte i helsetjenesten er allerede kommet langt. I regi av departementet, med god støtte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, er det laget et utkast som allerede har vært på faglig kommentarrunde. Vi har mottatt en rekke gode innspill og forslag til forbedringer, bl.a. fra Norsk forum for sykehushygiene og fra Antibiotikakomiteen. Det er i en kommentar pekt på at medisinsk-mikrobiologisk diagnostikk i liten grad er berørt i det foreliggende utkastet. Dette må vi se nærmere på. En interdepartemental styringsgruppe med representanter fra fem departementer vil sluttføre arbeidet før lansering.

Oversikten fra MSIS over meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) i Norge viser en klart økende forekomst. Først og fremst er den økende forekomsten knyttet til MRSA oppdaget på sykehjem og utenfor helseinstitusjoner. Selv om forekomsten av MRSA øker, har Norge, sammen med Sverige og Island, den lavest registrert forekomsten i verden. Helse- og omsorgsdepartementet har fortsatt som mål at MRSA ikke skal bli endemisk ved norske sykehus eller sykehjem.

Vi har nylig mottatt et utkast til ny MRSA-veileder fra Folkehelseinstituttet og håper at Veilederen, når den er ferdig, vil bli et godt virkemiddel i denne viktige kampen.

Forberedelser til en situasjon med pandemisk influensa har høy prioritet i Helse- og omsorgsdepartementet. I høst har vi, ved hjelp av eksperter fra European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC), hatt en selvevaluering av vår beredskap mot pandemisk influensa. Denne gjennomgangen viste at vi på mange områder er godt forberedte. Imidlertid ble det avdekket et behov for mer detaljert planlegging på en del områder i forhold til den nåværende planen. Heller ikke alle mikrobiologiske laboratorier er ennå optimalt forberedte til å takle en influensapandemi. Det er også viktig at andre sektorer enn helsesektoren tar trusselen om en pandemi alvorlig og nå aktivt planlegger innenfor sine ansvarsområder.

Helseøvelsen 2007 som fant sted 22. november var en landsomfattende pandemiøvelse som på mange måter bekreftet funnene fra ECDC-gjennomgangen. Vi har allerede en Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra februar 2006. Denne vil nå bli revidert i løpet av de nærmeste månedene i lys av de erfaringer vi har gjort i løpet av denne høsten.

Fra 2005 har det vært en prosess på gang hvor referansefunksjon for ulike mikrobiologiske agens er fordelt på offentlige sykehuslaboratorier. Helse- og omsorgsdepartementet tar stilling til dette etter råd fra Sosial- og helsedirektoratet som igjen forholder seg til innspill fra Lederforum i medisinsk mikrobiologi. For de 36 agens som nå er fordelt, er to (adenovirus og legionella) delt mellom henholdsvis to sykehuslaboratorier og Folkehelseinstituttet. Referansefunksjonen for de resterende 34 er lagt til ett laboratorium. I løpet av 2007 er så langt referansefunksjonen for kikhoste lagt til Folkehelseinstituttet og for humant papillomavirus (HPV) til AHUS. I forbindelsen med tildelingen av HPV til AHUS var det en uttalt forutsetning fra departementet at sykehuslaboratorier med referansefunksjon vil gjøre eventuelle undersøkelser med relevans for folkehelsen etter anmodning fra Folkehelseinstituttet.
Mikrobene kjenner ingen grenser. Som et ledd i å styrke det internasjonale samarbeidet mot alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse sluttet Norge seg fra 15. juni 2007 til WHOs internasjonale helsereglementet fra 2005. For å implementere det internasjonale helsereglementet sendte HOD et utkast til forskrift på høring våren 2007. Vi er nå i sluttfasen med å få forskriften fastsatt og det tas sikte på at den trer i kraft fra nyttår.

Ett annet aktuelt tema fra den internasjonale beredskapsarenaen er spørsmålet om deling av virus. WHOs medlemsland har tradisjon for å dele biologisk materiale av beredskapsmessig betydning, med WHO og med andre land. Fattige land blir ofte ”råvareleverandør” av f. eks. virusstammer, mens produktet foredles i rike land (til f. eks. en virusvaksine) som så patenteres og tilbys markedet til en så høy pris at fattige land ikke ser seg i stand til å kjøpe. Det oppstår derfor en ubalanse mellom utviklede og utviklingslands evne til å beskytte sin egen befolkning, i denne sammenheng, mot en evt. influensapandemi. På denne bakgrunn besluttet Indonesia tidligere i år ikke å dele fugleinfluensavirus, identifisert i Indonesia, med andre land.

Norge har interesse av at det finnes et globalt smittevern med tilgang for alle.  Dette er basert på umiddelbar deling av virus, spredning av relevant informasjon, influensavaksine ved vanlig sesonginfluensa og ved en pandemi, generelle smitteverntiltak samt deltakelse i det globale influensaovervåkingsnettverket (GISN). Hvis ett land nekter å dele virus, er konsekvensene en forsinkelse av vaksineproduksjon. Hvis denne holdningen i tillegg skulle skape presedens, og en stor gruppe land skulle nekte å dele virus, ville dette representere et svært alvorlig problem for internasjonalt smittevernberedskap.

Vaksinasjon
Denne regjeringen har markert seg som en vaksineaktiv regjering. I tillegg til en omfattende økonomisk støtte til det internasjonale arbeidet for at alle verdens barn skal få et godt vaksinasjonstilbud, jobber vi aktivt med å sikre Norge verdens beste vaksinasjonsprogram for barn. Vi har nylig innført tilbud om en boosterdose mot kikhoste for barn ved 6-7 års alder og fra juli 2006 ble den 7-valente konjugatvaksinen mot pneumokokksykdom tatt med i barnevaksinasjonsprogrammet som ett av de første land i verden. Barna får nå tilbud om tre doser ved henholdsvis 3, 5 og 12 måneders alder.

Departementet vurderer nå, etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet, innføring av hepatitt B vaksine i Norge. Som kjent pågår det for tiden en bred diskusjon i media om innføringen av en vaksine mot humant papillomavirus (HPV) som forårsaker livmorhalskreft. Når det gjelder HPV-vaksinen er det foreløpig ikke tatt noe endelig standpunkt i saken. Det er dokumentert at vaksinen har god effekt mot forstadier til kreft for de undergrupper det vaksineres mot, dersom vaksinen settes før seksuell aktivitet. Spørsmålet om å innføre vaksinen er nå til vurdering i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten før departementet vil ta endelig stilling til saken.
 
Avslutning
Dere er spesialister på infeksjonssykdommenes årsak. Det forventes de ansatte ved våre mikrobiologiske laboratorier følger med i den rivende utviklingen som finner sted innen faget og holder seg oppdaterte. Dere har en viktig oppgave som rådgiver for klinikere og dere er uunnværlige i arbeidet med sykehus-epidemiologi og sykehushygiene.

For et lite barn (eller en voksen for den sags skyld) som er innlagt ved ett av våre sykehus med en alvorlig infeksjonssykdom er det avgjørende at dere kan presist identifisere den mikroben som er årsak til sykdommen, og det så raskt som mulig, slik at korrekte antibiotika kan bli gitt. Da kan menneskeliv reddes, tiden med usikkerhet for pårørende reduseres og pasienten raskt bli frisk.

Lykke til med et viktig arbeide og en viktig konferanse!