Åpning av SERAF

Jeg er veldig glad for å få komme hit og delta i åpningen av det nye senteret for rus og avhengighetsforskning, SERAF, her ved Universitetet i Oslo. Jeg vil da også aller først få gratulere universitetet med tildelingen av senteret. Jeg har forstått det slik at det var tre veldig gode søknader som ble levert, og dere har all mulig grunn til å være stolte over tildelingen.

Det har vært en lang prosess som har ledet fram til det nye rusforskningsprogrammet i Norges Forskningsråd og tildelingen og åpningen av dette nye senteret. Det daværende Arbeids- og sosialdepartementet tok i 2005 kontakt med Norges Forskningsråd for å drøfte hvordan et eget rusmiddelforskningsprogram kunne organiseres. Den valgte modellen med et eget forskningssenter som en del av programmet ble valgt på bakgrunn av de ønskene departementet hadde og de anbefalinger Forskningsrådet hadde.

Både utlysningsteksten for senteret og den visjonen for senteret som SERAF har formulert, er ambisiøse om hvilken rolle senteret skal spille. Av utlysningsteksten fra Forskningsrådet går det fram at senteret skal være et hovedmiljø for rusmiddelforskning i Norge, og at det skal ta en ledende nasjonal rolle som nettverksbygger for rusmiddelforskning i Norge. Det er viktig at SERAF klarer å innta en slik rolle.

Det foregår fra før mye god rusmiddelforskning i Norge blant annet ved SIRUS, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene og andre aktører innenfor instituttsektoren. Men det har også vært en del hull og mangler som etableringen av SERAF forhåpentligvis vil være med på å tette. Det har blant annet vært et problem innenfor rusmiddelforskningen i Norge, med enkelte hederlige unntak – herunder SIRUS, at miljøene har vært små og fragmenterte, og i mange tilfeller vært avhengige av enkeltpersoner. Dette viste de erfaringene som ble gjort etter forrige gang det var et rusforskningsprogram i Forskningsrådet, og det var også en av konklusjonene i NOU 2003: 4 Forskning på rusmiddelfeltet. NOUen har lagt mye av forutsetningene for den økte satsingen på forskning på rusfeltet vi nå ser. Disse utfordringene er også i stor grad felles for Norge og våre naboland i Norden.

En av de sentrale målsetningene ved etableringen av det nye forskningsprogrammet og SERAF, er å bedre synligheten av rusmiddelforskningen og bidra til en økt rekruttering til rusfeltet. Derfor var det viktig for oss at det ble valgt en modell som kunne lege til rette for mer undervisning på rusmiddelfeltet innenfor helseprofesjonsutdanningene. Særlig er medisin- og psykologistudenter viktige målgrupper. Det foregår lite undervisning om rusmiddelfeltet på disse studiene. Det er få personer som har tilstrekkelig kompetanse til å utføre slik undervisning, og det blir da også få som får muligheter til å opparbeide seg slik kompetanse. Dette er en ond sirkel.

Personlig kjenner jeg godt til denne problematikken fra min forrige jobb hvor vi lenge arbeidet for å få etablert et eget masterstudium innen avhengighet. Hovedproblemet var at det ikke fantes noen som kunne gjennomføre undervisningen – fordi det ikke var noen som var tilstrekkelig kvalifisert og som kunne gå inn i et professorat. Jeg håper derfor at SERAF klarer å tiltrekke seg og opparbeide tilstrekkelig med kompetanse til å nå de målsetningene som senteret har lagt for seg selv, og de målsetningene som ligger bak satsingen.

Det er svært viktig at vi når disse målene. Rusreformen har økt kravet til kvalifisert helsefaglig personell på rusfeltet, og denne økte etterspørselen har bare delvis blitt fulgt av en tilsvarende økning i tilbudet.  Det er som med andre områder innenfor helse- og omsorgssektoren: Det hjelper lite med stor politisk vilje og store økonomiske satsinger hvis ikke det er kvalifiserte hender nok til å nyttegjøre pengene på best mulig måte.

I regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet som ble lagt fram sammen med forslaget til statsbudsjett for 2008, er bedre kvalitet og økt kompetanse et av fem hovedmål som er formulert. For å oppnå dette skal vi blant annet styrke forskning og undervisning på rusfeltet, samt styrke rekrutteringen. SERAF er et helt sentralt bidrag for at vi skal klare å nå disse målsetningene.  Andre tiltak i planen er å styrke forskning og utviklingsarbeid knyttet til organisering og fagutvikling i sosialtjenesten, og å legge til rette for at flere leger og psykologer innenfor tverrfaglig spesialisert behandling kan kombinere forskning og klinisk tjeneste. Generelt så er det ønskelig at det også skjer en styrking av den tjenesterettede forskningen innenfor rusfeltet. Her er det fortsatt relativt lite forskning som pågår i Norge, og det er få miljøer som besitter slik kompetanse.

Mer forskning og en stadig større produksjon av kunnskap er som sagt sentrale og viktige mål for den norske rusmiddelpolitikken. Men for at ny og oppdatert kunnskap skal komme til nytte må den gjøres tilgjengelig for de som skal ta den i bruk – i en form som den som skal bruke den kan nyttiggjøre seg. Derfor er det viktig at resultatene av forskningen gjøres tilgjengelig for så mange som mulig på en så god måte som mulig. Dette fordrer at SERAF og øvrige forskningsmiljøer har bevisste strategier på hvordan resultater formidles og spres videre. Kunnskapen som produseres må komme til nytte både for oss som driver med politikkutforming, på alle nivåer, og for de som driver tjenesteutforming. Etter min mening kan formidlingsarbeidet kun lykkes dersom det er et godt samarbeid mellom forskningsmiljøene og andre sentrale aktører som for eksempel Sosial- og helsedirektoratet, de regionale kompetansesentrene for rusfeltet og så videre. Det er også viktig at det er et godt samarbeid mellom de ulike forskningsmiljøer.

Til slutt vil jeg uttrykke tilfredshet over at SERAF har formulert et bredt faglig perspektiv for sin virksomhet. De planene som SERAF har lagt viser at senteret, ved siden av et hovedfokus på behandling og klinisk pasientnær forskning, også vil samarbeide tett med andre miljøer som jobber mer innenfor forebygging og tidlig intervensjon. Innenfor rusfeltet gjelder den gamle sannheten ”alt henger sammen med alt” til fulle, og et bredt perspektiv i forskningen vil derfor være viktig og riktig.

Da vil jeg avslutte med igjen å gratulere med tildelingen, med dagens åpning og ønske lykke til med arbeidet! Det er viktig for denne regjeringen og ikke minst for hele rusfeltet at dere lykkes med de målsetningene dere har satt dere. Lykke til!