Åpningsinnlegg - helseøvelsen om pandemi

Aller først, vil jeg ønske alle sammen velkommen til Helseøvelsen 2007! Det er gledelig at så mange har funnet veien hit i dag for å ta del i øvelsen. (Det er 47 påmeldte virksomheter, og litt over 200 personer som deltar).

Det er nå to år siden flere av dere var med på pandemi øvelsen Common Ground. Den gangen øvde vi nasjonal samhandling inn mot EUs system.

Pandemi er dessverre fortsatt et aktuelt scenario. I dag er formålet å øve helse- og sosialsektorens pandemiberedskap – og samhandling mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter og virksomheter for å møte de utfordringene vi vil stå overfor ved et utbrudd av en pandemi i Norge.

Øvelsen tar utgangspunkt i planforutsetningene for helse- og sosialsektoren og øvrige departementer og deres sektorers pandemiforberedelser nedfelt i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Jeg håper at vi gjennom dagens øvelse får identifisert både sterke sider og forbedringspunkter i forberedelsene som er gjort med hensyn til informasjon, smitteverntiltak, distribusjon og fordeling av legemidler og vaksiner, gjennomføring av massevaksinasjoner og behandling av dem som blir syke.
Øvelsen tar videre utgangspunkt i Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (fastsatt av departementet 31. januar 2007).
Som sikkert flere av dere har oppdaget, er det noen nyanseforskjeller i beskrivelsen av Sosial- og helsedirektoratets koordinerende rolle i de to planene. Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan er nyest, og det er beskrivelsen i den som gjelder på dette punktet.

Før vi setter i gang vil jeg si noen ord om Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Planen sammenfattet de sentrale og overordnede rammene for beredskapsarbeidet i vår sektor. I tråd med ansvarsprinsippet utgjør helse- og sosialberedskap en naturlig del av sektorens daglige virke. Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan beskriver aktørene, deres rolle og ansvar og samhandlingen mellom aktørene.

Vi vet alle at sektoren består av en rekke aktører på forskjellige nivåer som er helt avhengig av hverandre, for å yte vårt beste overfor befolkningen. Dette er en utfordring i det daglige, og ikke minst viktig dersom det skulle bryte ut en pandemisk influensa. Helse- og sosialsektorens håndtering står og faller på en velsmurt samhandling. Det er derfor avgjørende at alle aktører på alle nivåer er seg sitt ansvar bevisst og tar dette ansvaret. Og, at vi øver på samhandling (og utvikler oss som det kjempeteamet vi er) slik vi skal gjøre i dag.

Alle vet at Helse- og omsorgs¬departementet har det overordnede ansvaret for helse- og sosialbered¬skapen i Norge. Og de fleste vet at Sosial- og helsedirektoratet etter delegasjon fra departementet har ansvaret for at samhandlingsbehovet overfor den samlede helse- og sosialtjeneste og -forvaltning blir ivaretatt. 

Hva ligger så i Sosial- og helsedirektoratets oppgave med å sikre samhandlingsbehovet? Jeg vil sammenligne den samordnede aktiviteten under en krise med en dugnad, hvor alle aktører plikter å delta ut fra sine faglige forutsetninger, sin rolle og sitt ansvar. Dette følger av ansvars¬prinsippet. Men ved all samordnet menneskelig aktivitet av et visst omfang er det behov for en koordinator, en dugnadsleder, en som leder uten å frata andre deres ansvar. Sosial- og helsedirektoratet er denne dugnadslederen, mens kommunene, helseforetakene og de regionale helseforetakene og fylkesmennene er noen av de uunnværlige deltagerne.

Jeg vet at varslings- og rapporteringsansvar har vært gjenstand for diskusjon. [Plansje 4: Varslingslinjer] Som det framgår av plansjen dere ser nå, er planen klar på dette punkt. Kommunene er ansvarlige for å varsle fylkesmannen om større hendelser i kommunen. Fylkesmannen er ansvarlig for å varsle Sosial- og helsedirektoratet om større hendelser i fylket som berører helse- og sosialsektoren. Dette betyr altså at varslings- og rapporteringsveien fra fylkesmannen til departementet går via Sosial- og helsedirektoratet. Tilsvarende varslings- og rapporteringsvei gjelder for øvrig også for de fire regionale helseforetakene.
Informasjon vil være en sentral og viktig enkeltfaktor i øvelsen som i en virkelig situasjon. Betydningen av tidlig, koordinert og troverdig formidling av informasjon om vurderinger og tiltak kan ikke understrekes nok. Dette gjelder ikke bare for helse- og sosialsektoren selv. Vår sektor er helt avhengig av god samhandling med andre sektorer for å lykkes i vår håndtering av situasjonen (bl.a. politi, transport, kommunikasjon, energi, forsyning av mat, vann, legemidler).

En avklart og god tverrsektoriell samhandling er også avgjørende for myndighetenes samlede håndtering av denne type hendelser.  Når vi for eksempel skal vurdere smitteverntiltak, vil vi raskt komme i en situasjon hvor vi må vurdere hensynet til å forebygge mot smittespredning opp mot hensynet til å opprettholde vitale samfunnsfunksjoner. Stenger vi buss, fly og bane, barnehager og skoler, hva skjer da med AS Norge? Jeg er derfor glad for at også representanter for andre departementer og sektorer er med oss i dag, som aktive spillere eller som observatører.

Tverrsektoriell samhandling på strategisk departementsnivå vil også bli øvet, gjennom egne møter i Regjeringens Kriseråd (regjeringsråden på SMK, utenriksråden i UD og departementsrådene i FD, JD og HOD). Departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet leder Regjeringens kriseråd under en krise hvor ”liv og helse” er krisens hovedkomponent.

Dette er altså en øvelse som ikke bare omfatter alle ledd i helse- og sosialtjenesten, men som også går ganske bredt ut og gir andre sektorer utfordringer. Jeg håper øvelsen blir nyttig, og jeg ser fram til å følge den. Lykke til med øvelsen!