Historisk arkiv

Åpningstalen – Nordisk psykiatrikonferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Schizofrenidagene, Stavanger 7. november 2007

Det er en stor glede for meg å få anledning til å holde en åpningstale på en så stor og viktig konferanse som dette. Jeg har, etter at jeg fikk invitasjonen, fått vite at Psykiatrikonferansen – Schizofrenidagene - er blitt den største, tverrfaglige psykiatrikonferansen i Europa, første gang arrangert i 1989. Dette er intet mindre enn imponerende at denne konferansen har opparbeidet seg en slik status. Det som også er gledelig er at konferansen er ikke bare er for spesielt interesserte, men spenner vidt fra fagpersonell til allmennheten. Jeg skal overbringe en hilsen fra statsråd Sylvia Brustad og beklage at hun ikke hadde anledning til å komme. Hun ba meg samtidig også om å understreke hvor viktig det er nettopp med stor åpenheten om psykiske lidelser og å se på sammensatthetene i de lidelsene som så mange mennesker med psykiske lidelser har.

Det psykiske helsevernet har historisk sett, vært for ensidig opptatt av kun den psykiske helsen til pasientene og har ikke sett - mange ville si at fagfeltet ikke har villet se - etter andre forhold som har kunnet påvirke eller vært årsaken til den psykiske lidelsen hos pasientene.
Det minner meg om den historien der en mann en natt står under en gatelykt og leter etter noe under lyset. En annen mann kommer forbi og spør om hva han leter etter. Mannen svarer at han har mistet nøklene sine og er ikke kar om å finne dem igjen. Den forbipasserende spør da den letende mannen om han er sikker på at han har mistet nøklene akkurat der. Den letende mannen svarer: ”Nei, det vet jeg ikke, men det er her det er lys”!
Kanskje har det vært slik at også det psykiske helsevernet i for stor grad har hatt fokus på sitt eget fagfelt og ikke satt lys på andre forhold som i svært mange tilfeller påvirker, eller kan være årsakene til menneskers psykiske lidelser/plager. Senere års erfaringer, kartlegginger og forskning understreker da også den tette sammenhengen det er mellom menneskers psykiske lidelser/sykdom og misbruk av rusmidler. Denne sammenhengen er nå blitt så åpenbar, at tjenestene innen det psykisk helsevernet og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i økende grad samorganiserer seg og etablerer tettere samarbeid.

Det skjer heldigvis mye innen det psykiske helsevernet og jeg hadde nylig den gleden å åpne TEDD – Tverrfaglig Enhet for Dobbel-Diagnoser på Vinders DPS. Dette er et godt eksempel på et integrert tilbud til en gruppe pasienter som i særlig grad har behov for sammensatte tjenester både innen spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Enheten har et omfattende samarbeid med en bydel i Oslo, et samarbeid som er helt grunnleggende for å kunne lykkes i arbeidet overfor denne gruppen.


ACT-prosjektet i Moss er et annet eksempel på nye tiltak overfor en gruppe pasienter innen det psykiske helsevernet eller innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Her har 4 kommuner og Moss DPS gått sammen for å etablere et oppsøkende team for 100 av de pasientene som i særlig grad har behov for sammensatte og integrerte tjenester på begge tjenestenivåene.   

En av hovedbegrunnelsene for rusreformen var nettopp at rusmiddelavhengige skulle få lettere tilgang på tjenester innen spesialisthelsetjenesten – og da i særlig det psykiske helsevernet.
Evaluering av rusreformen som ble presentert nå i sommer, viste at det var en betydelig økning i samarbeidet mellom rusbehandling og behandling innen det psykiske helsevernet rundt den enkelte rusmiddelavhengige. Flere rusmiddelavhengige hadde fått hjelp også fra tjenester innen det psykiske helsevernet. Evalueringen pekte likevel på at det i mange sammenhenger var mangler i et slikt samarbeid.


Det er også i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene understreket at pasienter som henvises til det psykiske helsevernet også skal kartlegges for sine mulige rusmiddelproblemer, nettopp for å sikre disse pasientene et enhetlig behandlingstilbud. Det er også nærmere omtalt i den DPS veilederen som kom i 2006, at alle DPS også må ha kompetanse på rusfeltet for å kunne møte de sammensatte behandlingsbehovene som mange pasienter kommer med.

Årets konferanse har en meget spennende og interessant tittel:
-  Avhengighetens ulike ansikter. Når man ser på programmet, viser dette hvilken enorm spredning det er i hva konferansen med alle sine plenumsinnlegg og miniseminarer vil berøre. Fra mer fagteoretiske innlegg i plenum om forståelsen av rusmiddelavhengighet til miniseminar om kjøpemani. Fra innlegg om forskning på behandlingseffekt til et miniseminar om bruk og misbruk av trening. Fra et innlegg om de fem psykoanalytiske teorier til miniseminar om gutters bruk av anabole steroider. For mange av temaene som tas opp, står brukere og deres erfaringer sentralt. Det siste er ikke minst viktig i det å kunne forstå mennesker med avhengighetsproblemer på en bedre måte. I tillegg er det også viktig gjennom brukeres egne erfaringer å videreutvikle metoder og teorier innen psykiatri, psykologi, pedagogikk og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Møtet mellom fag og pasient/bruker/pårørende danner et meget viktig og sentralt grunnlag for å videreutvikle teorier og metoder i behandling av mennesker med ulike avhengighetsproblemer.

Som sikkert de fleste på denne konferansen vet, har regjeringen i årets statsbudsjett lagt frem en opptrappingsplan på rusfeltet. Jeg vil avslutningsvis trekke frem noen deler av denne planen som i særlig grad berører innholdet på denne konferansen.
• Vi har sett at kompetansen på rus- og avhengighetsproblematikk ikke er tilstrekkelig både innen helse- og sosialtjenesten, i kriminalomsorgen og i politiet. Vi vil derfor styrke disse sidene denne kompetansen innen disse områdene.
• Vi vil styrke kapasiteten på tjenestene til rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten
• Videre vil vi heve kvaliteten på tjenestene overfor rusmiddelavhengige både på kommunal nivå og innen spesialisthelsetjenesten. Ved å utarbeide kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer, vil vi kunne oppnå en slik kvalitetsheving
• Det er etablert et nytt og eget rusforskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd og et nytt senter for rusmiddelforskning ved Universitetet i Oslo er under oppbygging.
• Lage systemer for å oppdage risikoutsatte tidlig og sette inn tiltak for å øke kompetansen i barnehager, skolehelsetjeneste og hos fastlegene for å oppnå et bedre beredskap for tidlig intervensjon.
• Regjeringen har foreslått å innføre en ventetids- og behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige
• Regjeringen ønsker også å iverksette en prøveordning med koordinerende ”tillitsperson” i kommunene for rusmiddelavhengige. En slik ”tillitsperson” skal lose den enkelte gjennom tiltaksapparatet, bidra til utarbeidelser av individuelle planer, hjelpe til med bolig og boveiledning etc.
• Styrke kommunalt rusarbeid med rusrådgivere hos fylkesmennene
• Og sist men ikke minst intensivere arbeidet med å styrke samhandlingen mellom tjenestene innen spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Denne samhandlingen vil være helt avgjørende for å oppnå at alle mennesker med rusmiddelproblemer som skal få de tjenestene de har behov for. Uten en god spesialisthelsetjeneste er det dårlig grunnlag for oppfølging, og uten god oppfølging er det lite effekt av god behandling.

Lykke til på konferansen!!