Arbeidsseminar om frivillig arbeid blant eldre generelt og personer med demens spesielt

Kjære alle sammen!

• Velkommen til dette arbeidsseminaret om frivillig arbeid blant eldre mennesker – spesielt blant mennesker med demens.

• Det er flott å treffe så mange engasjerte mennesker, som arbeider for et bedre, tryggere og varmere samfunn. Det gjør dere gjennom stor innsats lokalt, ved å hjelpe enkeltpersoner og delta i samfunnsdebatten.

• Vi vil bruke denne anledningen til å takke alle de frivillige organisasjonene som bidrar til fellesskapet på så mange måter. Vi møter ofte brukere og pårørende på reiser rundt i landet, og vi både ser og hører at innsatsen dere gjør er viktig for livskvaliteten og livsmotet til svært mange eldre og pleietrengende.

• Jobben dere gjør er dessuten et helt nødvendig supplement til det offentlige arbeidet. I omsorgsmeldinga som kom i fjor, går det fram at det hvert år utføres 100 000 frivillige årsverk – fordelt med ca 70 000 årsverk på familier og 30 000 på frivillig arbeid. Det er nesten like mange som i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til sammen!

• Som kjent er det krevende omsorgsutfordringer vi står overfor de neste tiårene. Disse utfordringene kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene. Skal vi lykkes, må alle samfunnssektorer se sitt ansvar, og det frivillige engasjementet som blomstrer i lokalsamfunn, organisasjoner, blant enkeltpersoner og i familiene må få støtte til å utvikle seg videre så de klarer å opprettholde aktiviteten.

• For noen uker siden la regjeringa fram Demensplan 2015 ”Den gode dagen”. Her beskriver vi de utfordringer og behov denne sektoren står overfor når det gjelder omsorg for mennesker med demens. Det er nødvendig med strategier både på kort og lang sikt for å bedre omsorgen for mennesker med demens og deres pårørende.

• Noen av de største utfordringene framover er knytta til:
– At antall eldre over 80 vil dobles de neste 35 årene. Det betyr også at andelen mennesker med demens vil øke betraktelig. I dag regner vi med at 66 000 mennesker har demens. Innen 2040 vil tallet være 135 000, altså en dobling også her. Dette må vi ta høyde for ved å bygge ut kapasiteten, vi er nødt til å tilpasse tjenestetilbudene til denne gruppa og øke kompetansen blant de som skal arbeide for god pleie og livskvalitet til mennesker med demens.

– En annen ufordring er at det er knapphet på omsorgsytere. Fordi det blir så mange flere eldre, vil det heller ikke bli noen vesentlig større tilgang på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere i åra som kommer. Samtidig er det behov for 50 000 flere ansatte innen 2030 for å dekke behovet i pleie- og omsorgstjenestene. Arbeidsledigheten er lav og vi har tatt ut reserven – dette vil utfordre oss framover. Gode tjenester på dette feltet forutsetter en omsorgstjeneste i tett samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn.

• Demensplan 2015 oppsummerer regjeringas tiltak for en bedre demensomsorg i åra som kommer. Planen bygger på fem langsiktige strategier som vi trakk opp i omsorgsmeldingen, og det er:
– Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging
– Kapasitetsvekst og kompetanseheving
– Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
– Aktiv omsorg
– Partnerskap med familie og lokalsamfunn

• Den femte hovedstrategien handler om å videreutvikle partnerskap med familie og lokalsamfunn. Det betyr også å styrke samspillet med frivillige aktører. Den frivillige omsorgen for eldre mennesker må opprettholdes: ved å styrke familieomsorgen og frivillig innsats som lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter står bak. Dette vil vi bidra til å legge til rette for.

• Frivillige organisasjoner har flere viktige roller i omsorgssektoren. For det første er dere viktige leverandører av tjenester, enten på oppdrag eller etter avtale med kommunene. Jeg vil nevne noen eksempler blant mange
– Det er Kirkens Bymisjon som driver ca 40 virksomheter i Oslo med rundt 1400 frivillige medarbeidere som bruker sin kompetanse til særdeles viktig arbeid som: besøkstjeneste, samtalekontakt, transport, innsamling, servering og et stort spekter av praktiske oppgaver.
– Nasjonalforeningen for folkehelsen driver ca 350 eldresentre over hele landet. Dessuten har de svært aktive helselag med velferdstiltak for eldre med hår og fotpleie, turer, lørdagskafeer og andre aktiviteter.
– Jeg vil nevne Røde Kors besøkstjeneste som hver dag møter mennesker som føler seg utenfor og isolert i samfunnet. De besøker folk i private hjem og i institusjoner. Og de arrangerer turer, jule- og påskefester, trimkvelder og andre ting.

• Det kan være dristig å nevne eksempler, fordi mange kan føle seg forbigått. Det er ikke min hensikt. Jeg vet at det er mange, mange andre som bidrar, og det står stor respekt av den enorme innsatsen som gjøres. Det er faktisk slik at hvis vi oppretter ett offentlig årsverk så får vi åtte frivillige årsverk ut av det. I lys av dette er det vanskelig å forstå at kommunene kutter ut frivillig virksomhet.

• Den andre viktige oppgaven jeg vil nevne, er at frivillige organisasjoner ofte har vært pionerer som har vist vei for det som senere er blitt naturlige oppgaver for det offentlige. Dette er fortsatt en svært viktig rolle for de frivillige organisasjoner: Å ta fatt i områder der samfunnet er lite utviklet, å være et kritiske til offentlig virksomhet, å gå nye veier, drive nybrottsarbeid og utvikle nye behandlingsmetoder. Der trenger vi deres råd, erfaring og innsats.

• Vi har en omfattende frivillig sektor i Norge – den skal vi opprettholde. Men sjølsagt må vi ha tiltak for å sikre rekruttering, kompetanse og gode rammevilkår også i dette arbeidet.

• Derfor har Kultur- og kirkedepartementet, som har ansvaret for den helhetlige frivillighetspolitikken i Norge, lagt frem en Stortingsmelding om frivillighet som heter ”Frivillighet for alle”. Meldingens siktemål er a) å legge til rette for at alle skal kunne delta i frivillig arbeid, b) å sørge for bedre vilkår for frivillig arbeid lokalt og c)å øke oppmerksomhet og kunnskap om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet. Dere er vel kjent med frivillighetssentralene og arbeidet de utfører: I 2007 var det 26 frivillighetssentraler, og vi foreslår 13 nye i 2008.

• Gjennom Demensplan 2015 skal vi styrke det frivillige arbeidet, blant anna skal vi utarbeide et opplæringsprogram for frivillige og vi skal bidra til samordning av den frivillige innsatsen på demensområdet.

• Det er mange frivillige organisasjoner som spiller en viktig rolle for utviklingen av omsorgstjenestene og demensomsorgen i Norge.  Røde Kors, Norges Pensjonistforbund, Nasjonalforeningen for Folkehelse og Kirkens Bymisjon som er medarrangører her i dag, både har vært og er viktige bidragsytere til velferdsutviklingen. Jeg håper dere fortsatt vil være med på dette flotte arbeidet videre og jeg kan garantere at det er behov for dere i mange år framover.

• Det er helt avgjørende med godt samspill og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor.  Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, har sammenlikna samspillet mellom disse tre stolpene med en fjøskrakk på tre bein: Alle beina er sjølstendige, men de er helt avhengig av hverandre for å fungere som en helhet. Tar du bort et av beina, raser hele krakken sammen. Jeg mener dette er et godt bilde på hvordan alt må henge sammen med alt for at vi skal lykkes.

• Jeg ser fram til videre samarbeid for å løse de utfordringene vi står overfor, slik at vi sammen kan videreutvikle og forbedre framtidas omsorgstjenester.

• Med disse orda ønsker jeg dere lykke til med arbeidsseminaret og innsatsen dere daglig gjør for at eldre mennesker og mennesker med demens skal leve et godt liv.

• Vel møtt!