Deltidsproblematikken i HS-sektoren

Innledning
• Personellet utgjør den grunnleggende ressursen i omsorgstjenesten, der nesten all undersøkelse, behandling, rehabilitering og omsorg består av menneskelig innsats.

• Omsorgstjenesten er derfor sårbar for svingninger i personelldekning, personellets kvalifikasjoner og samarbeidsforhold.

• Jeg vil spesielt trekke frem følgende utfordringer:
o Omsorgssektoren er kjennetegnet ved å ha en høy andel personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning, såkalt "ufaglærte" (1/3 av personellet)
o Mangfoldigheten i brukernes behov tilsier at det er et behov for mer tverrfaglig kompetanse blant personellet, blant annet i forhold til sosial kontakt og aktivitet.
o Avgangen av helse- og sosialpersonell fra sektoren er for høy, både til andre sektorer og til attføring eller uførepensjon (ca. 10 % per år)
o Det er en omfattende bruk av deltidsstillinger i sektoren, som er temaet for dette seminaret, og som jeg vil komme nærmere tilbake til.
o Helse- og sosialsektoren er i en tøff konkurransesituasjon med andre sektorer om ungdommens søkepreferanser.
o Omsorgssektoren sliter med et ufortjent dårlig omdømme

• For å møte disse utfordringene har regjeringen tatt tre grep:
1. Vi har styrket kommuneøkonomien betydelig, og kommunene har fra 2005 til 2007 hatt en reell inntektsvekst på 14,5 milliarder kroner. (OBS. Dette er nye tall, jf. RNB)
2. Dette har blant annet lagt til rette for en av regjeringens viktigste målsettinger, om å etablere 10.000 nye årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren innen utgangen av 2009. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er kommet 7.800 nye årsverk i omsorgstjenesten fra 2004 til 2006 (OBS. SSB-tallet bestrides av KS), og at tilnærmet hele veksten er personell med helse- og sosialutdanning. Dette viser at prioritering av økte inntekter til kommunene møtes med en rekordsatsning på omsorgstjenesten.
3. Regjeringen har i tillegg utarbeidet kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015, som i de første årene har som mål å:
• øke bemanningen i omsorgssektoren ut fra nivået i 2004 med 10.000 nye årsverk med relevant fagutdanning innen utgangen av 2009 – og her er vi jo over halvveis til målet.
• heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene
• sikre en bruttotilgang på helsefagarbeidere på om lag 4.500 per år
• skape større faglig bredde med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglighet
• styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

Heltid/deltid
• Det ligger innenfor rammen til det kommunale selvstyret å bestemme organiseringen av tjenestetilbudet – inklusive størrelsen på stillingene.

• Kommunenes bruk av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenestene er knyttet til målet om å få turnusen til å gå i hop på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

• Samtidig er det slik at det fortsatt er en del som ønsker å jobbe deltid, og som kanskje nettopp søker seg til de kommunale helse- og omsorgstjenestene av denne grunn.

• Fra et brukerperspektiv er det imidlertid viktig å redusere bruken av småstillinger. Brukerne har et behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsytere å forholde seg til, og større stillinger er derfor en viktig forutsetning for å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten.

• Samtidig kan en høy andel deltidsansatte på en arbeidsplass virke negativt inn på arbeidsmiljøet og bidra til å øke sykefraværet.

• Bruken av deltidsstillinger kan derfor medføre utilsiktede kostnader – både økonomiske og menneskelige kostnader – som det er viktig å være klar over.

• Sosial- og helsedirektoratet betegner den store deltidsbruken i kommunenes omsorgstjeneste som et stort problem for rekrutteringen av ungdom – i og med at de ikke kan regne med en hel stilling etter at de er ferdigutdannet.

• Vi vet at en stor prosentandel av de som arbeider deltid ønsker hel stilling eller en større stillingsbrøk.

• I tillegg vil en økning av stillingsbrøkene bidra til å øke antall årsverk i omsorgstjenesten.

• Nettopp derfor er det jo så gledelig at en stor del av den flotte årsverksveksten vi fikk i fjor, har sammenheng med at mange kommuner har tilbudt medarbeidere med små stillingsbrøker større stillinger.

• Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ansatte som jobber tilnærmet heltid i omsorgstjenesten har økt med 10.000 personer, eller om lag 20 prosent fra 2004 til 2006. Utviklingen har sammenheng med at kommunene tilbyr ansatte i små stillinger heltidsjobb og at det ansettes nye personer i hele stillinger. Som kjent er antall årsverk i samme periode økt med 7.800 årsverk. (OBS. SSB-tallet bestrides av KS)

• Utviklingen er spesielt gledelig for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hvor økningen i antall ansatte med tilnærmet heltid er nærmere 30 prosent på to år. At flere får tilbud om hel stilling er også viktig for rekruttering av framtidige helsefagarbeidere til omsorgstjenesten. Fortsatt jobber mer enn halvparten av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne deltid, enten etter eget ønske eller fordi arbeidsgiver ikke tilbyr større stillinger.

• Fortsatt er det imidlertid slik at om lag 35 % av de ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har under 20 timer per uke, og bare 38 % arbeider tilnærmet hel stilling.

• Det er fortsatt et behov for flere ansatte i omsorgstjenesten, både for å ta igjen det tapte etter flere år med svekket omsorgstjeneste og for å møte utfordringer som kommer. Kommunene opplever nå både en sterk vekst i antall av de eldste eldre over 90 år og blant de yngste eldre i aldersgruppen 67-79 år, samtidig som det stadig blir flere yngre mennesker som mottar omsorgstjenester.

• Regjeringen ønsker å arbeide aktivt med deltidsproblematikken og har derfor i Kompetanseløftet en målsetting om å øke andelen som arbeider heltid i pleie- og omsorgstjenestene.

• Regjeringen og KS har derfor i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten forpliktet seg til å legge til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren. Dette må vi gjøre for å sikre kontinuitet og stabilitet både for brukere og ansatte.

• Ett av tiltakene i Kompetanseløftet stiller krav til kommunene om å kunne tilby hel stilling etter endt kvalifisering til helsefagarbeider.

• I tillegg vil jeg nevne at ny arbeidsmiljølov fra 1.1.2006 lovfester fortrinnsrett for deltidsansatte til å utvide sin stilling framfor at det foretas nyansettelse. Loven fastslår også at dersom arbeidstakeren på fast basis arbeider mer enn det arbeidsavtalens ordlyd tilsier, har den ansatte krav på å få endret avtalen, i tråd med det reelle forholdet.

• Det er viktig at kommunene fremstår som attraktive arbeidsplasser for å kunne rekruttere og beholde sine ansatte, for å kunne yte gode tjenester til brukerne, og det er i kommunene dette må skje.

• Jeg vet at kommunene har en høy bevissthet og jobber aktivt for å redusere bruken av små stillinger, og jeg ser derfor frem til å høre om arbeidet til KS knyttet til uønsket deltid, og om arbeidet med heltidsprosjektet i Kristiansand kommune.

PRESENTASJON AV INNLEDERE:
• Ann-Kristin Bjerke vil redegjøre om KS sitt arbeid med en erfaringsinnhenting i utvalgte kommuner på tema uønsket deltid, samt ta for seg anbefalingene i idéheftet "Tenke – ville – gjøre – Virkemidler mot ønsket deltid".
• Tove Merethe Næss vil orientere om Kristiansand kommunes prosjekt "Heltid i Kristiansand", basert på et politisk vedtatt mål om at deltidsarbeid skal være en mulighet og heltid en rettighet. De har nylig behandlet en sak som konkluderer med at om lag 150 av 477 ansatte som ønsker 100 % stillinger vil få dette.