Innvielse av Statens stråleverns nye lokaler

Kjære medarbeidere i Statens strålevern og alle gjester 

Det er en glede for meg å være til stede her i dag og markere åpningen av dette flotte bygget. Jeg har hørt at ansatte overhodet ikke kjenner seg igjen etter ombyggingen, og det må vel bety at vi kan kalle dette et moderne nybygg.

Som helse- og omsorgsminister har jeg hatt gleden av å samarbeide med Statens strålevern i snart to år. I denne perioden har jeg aldri vært i tvil om at strålevernområdet har vært i de aller beste hender.

Som etat er Statens strålevern bare 14 år gammel. Men som forvaltnings- og fagområde kan vi trekke linjer helt tilbake til 1938, da Stortinget vedtok røntgenloven. I 1964 ble Statens institutt for strålehygiene opprettet, og fra 1993 ble Statens strålevern etablert som en sammenslåing av Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene.

Dere dekker et svært og bredt felt som landets fagmyndighet på strålevern og atomsikkerhet, der dere har ansvar for forvaltning og for tilsyn med all bruk av kunstige og naturlige strålekilder i samfunnet. Det er også flere departementer enn mitt som har stor nytte av kunnskap og råd fra fagfolkene deres i spørsmål som angår stråling. Jeg vil blant annet nevne den viktige rollen dere har for Utenriksdepartementet når det gjelder atomutfordringene i nord, og tilsvarende for Miljøverndepartementet når det handler om radioaktivitet i miljøet. 

Mange er nok ikke klar over at Strålevernets arbeid angår hverdagen til folk flest – både i arbeidslivet og i miljøet rundt oss. Den siste uka har vel de fleste fått med seg at sola er den viktigste strålekilden for mennesker og miljøet. Merkelig nok er visst køene til solariene lenger enn noen sinne, selv om sola skinner ute. Jeg synes det er flott at folk får farge på kroppen, men dessverre veit vi at UV-stråling fra sola og i solariene kan være skadelig for helsa. Hvor farlig dette kan være for helsa og hvordan vi kan minske skadene av UV-strålinga, er det dere som varsler oss om. Det er godt å vite!

Målet med å varsle om skadelige verdier av UV-stråling, er å få folk til å endre solevaner, slik at færre blir ramma av hudkreft og skader som skyldes stråling i sola og solarier. Dette er et viktig bidrag for å bedre folkehelsa, og jeg er trygg på at Strålevernet driver dette arbeidet på en svært god måte. 

Et annet felt som angår mange mennesker, er problemet med radon i private boliger. Radon er faktisk den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, etter aktiv røyking, og radon medvirker til omtrent 280 tilfeller av lungekreft i året. Det er alvorlig. Siden slutten av 1990-tallet har Strålevernet gjort en kjempeinnsats med å kartlegge hvor det finnes radon og spre informasjon om dette.

Vi har to forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. Disse er svært små sammenlikna med vanlige kjernekraftverk, men det kan skje uhell her også. Jeg vet at Strålevernet ivaretar tilsyn og forvaltning ved disse reaktorene på en svært betryggende måte. Den nye konsesjonsbehandlingen for anleggene i Halden og på Kjeller er en utfordrende sak både faglig og politisk, og den blir viktig i året som kommer.

Det er mer enn 20 år siden Tsjernobyl-ulykken. De fleste av husker sikkert uhyggen som prega oss disse maidagene i 1986 og, jeg vil si, i mange år etterpå. Denne hendelsen var en vekker som førte til at den nasjonale atomulykkesberedskapen fikk betydelig økt oppmerksomhet. Det har vært positivt. Tsjernobyl viste også hvor krevende det kan være å få ut rask og riktig informasjon til myndigheter og befolkning når ulykken er ute. I årene etter Tsjernobyl har Statens strålevern utviklet solide rutiner for informasjonsarbeid, og ansvaret for kriseutvalget ved atomhendelser er plassert hos dere.

Også helsesektoren har god bruk for Statens strålevern. Jeg tenker på helsepersonell som er utsatt for stråling i jobben med å diagnostisere og behandle pasienter og selvfølgelig pasientene som får behandling. En av de viktigste utfordringene de siste åra har nettopp vært å modernisere lovverket slik at det er tilpasset dagens medisinske virkelighet.  Den gamle røntgenloven fra 1938 ble erstattet av ny lov i 2000, og det kom ny forskrift for helsesektoren fra 2003. Jeg er informert om at Strålevernet holder på å revidere forskriften, slik at diagnostisering og behandling fortsatt vil foregå med topp kvalitet og i trygge rammer både for pasienter og personell.

Statens strålevern gjør en uvurderlig jobb som nasjonal fagmyndighet for strålevern og atomberedskap. Ingenting tyder på at utfordringene blir mindre i framtida. Jeg er derfor svært glad for at dere har fått et nytt, moderne bygg som er tilpasset oppgavene dere har innen forvaltning, forskning og beredskap. Jeg har også skjønt at de ansatte har vært tungt inne i prosessen, slik at alt skulle ligge til rette for framtidig trivsel og arbeidsglede i de nye lokalene. At byggeprosessen har gått knirkefritt og at alt har skjedd innen rammene av budsjettet, er jo ekstra gledelig for en statsråd.
Så vil jeg på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet overrekke dere noe så sjeldent som et tåkekammer. Det er laget sånn at den usynlige strålinga som omgir oss hele tida, blir synlig når vi titter inn i denne boksen. Jeg mener at tåkekammeret kan være et symbol på det viktige forebyggende arbeidet dere gjør med å sikre mennesker og miljø mot usynlig, men skadelig stråling.  Jeg er også sikker på at tåkekammeret blir spennende å titte inn i for alle som besøker dere. 

Jeg er trygg på at Statens strålevern også i framtida vil sørge for trygt og godt strålevern på alle områder som angår oss, enten det er soling, radioaktivitet eller atomulykkesberedskap.

Gratulerer med nye flotte lokaler! Lykke til med arbeidet framover og med feiringen utover dagen!