Psykiske vansker i svangerskap og barseltid

Kjære konferansedeltakere!

Takk for invitasjonen til å åpne konferansen ”Psykiske vansker i svangerskap og barseltid”.

Kvinnehelse er et tema som denne regjeringa er svært opptatt av! Svangerskap, fødsel og barsel angår hele befolkningen og vi har en god tjeneste på dette området i Norge. Likevel er rom for forbedringer – det kommer klart fram i rapporter fra Helsetilsynet. Vi har derfor satt i gang et arbeid med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.  Temaet som tas opp på denne konferansen er viktig også for dette arbeidet.

Det er stor oppmerksomhet rundt om gravide og spedbarnmødres psykiske helse. Det er gledelig at interessen er økende.  Nye forskningsresultater viser hvor viktig mødrenes psykiske helse er for ungenes psykososiale utvikling. Vi ønsker at unger skal ha en best mulig start på livet. Derfor må vi sørge for at kvinnene har best mulig psykisk helse både under svangerskapet og i barsel- og spedbarnstida.

De aller fleste har store forventinger knytta til morslykke og familieliv når vi venter barn. Det er ikke enkelt å være gravid eller småbarnsmor og samtidig slite med psykiske plager, når alle rundt oss forventer at vi skal være lykkelige. Psykiske plager i en slik livssituasjon er tabubelagt for mange. Å ha lite energi, svingende humør og søvnvansker er normalt under svangerskapet og i barseltida. Men slike symptomer kan også være tegn på depresjon, som det er lett å overse hos gravide og barselkvinner.

Det er naturlig at kommende mødre – og fedre – føler seg usikre på hva som venter dem. Mange har forventninger om en bekymringsfri og lykkelig tilværelse som nybakte foreldre.  Det er klart at overgangen – spesielt for førstegangsfødende og deres partnere – kan være stor. Vi må ikke problematisere dette mer enn nødvendig. Men vi skal gjøre alt vi kan for at kvinner som sliter med problemer utover det som kan kalles normalt, skal oppdages tidlig og at de skal få hjelp.

Internasjonale undersøkelser tyder på at alvorlig stress og angst i svangerskapet kan føre til for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og andre komplikasjoner. Langvarige psykiske problemer hos mor kan også ha negative virkninger på ungens utvikling. Deprimerte mennesker blir ofte innadvendte, opptatt av egne bekymringer og de har liten kontakt med omverdenen. Det kan få alvorlige konsekvenser for et spedbarn, dersom mor ikke klarer å dekke ungens behov for nærhet og kontakt. Spedbarnet kan begynne å trekke seg tilbake, og hvis det uheldige samspillet vedvarer, kan det går utover barnets utvikling på flere områder.

Norske helseundersøkelser viser at 10-15 % av alle kvinner i fruktbar alder, har symptomer på angst og depresjon. Det er omtrent like mange som har slike symptomer i fasen med barnefødsler. Det betyr at det til enhver tid er 6-9000 spedbarnsmødre i Norge som har betydelige psykiske plager.

I retningslinjene for svangerskaps¬omsorgen (Sosial- og helsedirektoratet 2005) anbefales det at «gravide som har depressive symptomer må fanges opp». Dette er like viktig i barseltiden. Jeg er informert om at det finnes en enkel metode, som kalles Edinburgh-metoden (EPDS), til å avdekke symptomer på depresjon hos barselkvinner og gravide. Denne metoden er nå innført i flere kommuner i Norge. Det er flott at Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse har sørget for at det har vært mulig. 

Den ferske boka ”Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel” blir presentert på denne konferansen. Kartleggingsverktøyet (EPDS) blir forklart inngående i denne boka. Det er også et spennende kapittel om forskjeller mellom Norge og andre kulturer. Mens barselkvinner i gamle dager hvilte mye og fikk hjelp fra familie og naboer, er dagens kvinner ofte overlatt til seg sjøl med partneren som eneste hjelp. Det er sjølsagt flott at far til barnet er til støtte, men de er synd at familien og naboene ikke stiller opp som de gjorde før. 
I andre kulturer, som for eksempel i Asia og Sør-Amerika, holder man fast på tradisjonen om at kvinnen skal hvile mye og få hjelp til alt etter fødselen. Det er også interessant at det er lavere forekomst av barseldepresjon i land som praktiserer en lang barselperiode. Det er selvsagt kompliserte sammenhenger her, men studier viser at støtte og ro rundt mor og barn i er et viktig forebyggende tiltak i denne fasen. Dette gir grunn til ettertanke. 

Liggetiden etter fødsel går ned ved sykehusene. Dette er en utvikling vi ønsker for friske fødende og friske barn. For de fleste er det lettere å finne rytmen og falle til ro hjemme i sitt vante miljø enn ved et sjukehus. Vi har også sett at barselhotell er populære hos mange. Antakelig vil enda flere familier foretrekke et tilbud hjemme dersom det finnes et godt tilrettelagt tilbud lokalt.

Det er bra med stor og økende oppmerksomhet rundt psykisk helse i svangerskap og barselomsorg. Svangerskapsomsorgen – som er det mest omfattende forebyggende helsetiltaket i Norge – har først og fremst vært opptatt av å oppdage og behandle fysisk sykdom. Det er ca 60 000 fødsler i Norge hvert år. Med ti svangerskapskontroller per kvinne, har vi en enestående anledning til å fange opp kvinner som sliter med psykiske plager. Klarer vi dette på en god måte, vil gevinsten være bedre psykisk helse hos mor slik at hun kan møte den nyfødte ungens behov.
Samtidig er det viktig å ha fokus på familien, og at partneren, som naturlig nok blir berørt av kvinnens depresjon, også får hjelp når det er behov for det.

Alle kvinner uansett hvor de bor i landet, skal få best mulig støtte og behandling for sine psykiske plager i svangerskap, barsel og småbarnstid.
Vi vet at det er mange entusiastiske faggrupper som ønsker å gjøre en innsats for denne målgruppen. Vi har også fått en velegnet metode for å fange kvinner med depressive vansker. Vi har gode tiltak for kvinner som har økt risiko for depresjon etter fødsel. Men vi trenger fortsatt enda mer systematisk arbeid for å bli bedre til å forbygge at depresjoner oppstår.

En forskergruppe på Folkehelseinstituttet finnes har spesialisert seg på svangerskap og fødsel gjennom en årrekke. Forskningen deres har bidratt til at den psykiske helsa til nybakte mødre står høyt på dagsorden.  Det er også av stor betydning at vi har et Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse som er svært aktive med kompetansehevende tiltak over hele landet. Det er sterke faglige bånd mellom Folkehelseinstituttet og kompetansenettverket. Det er flott! Det er en forutsetning for å sikre kvalitet og ny kunnskap at miljøer som jobber med beslektede områder deler kunnskap med hverandre. Vi vil også oppmuntre disse dyktige fagfolkene til å samarbeide med Kompetansesenteret for kvinnehelse som jeg hadde gleden av å åpne på Rikshospitalet for et drøyt år siden.

Svangerskapsomsorgen i Norge har svært god oppslutning. Nær 100 prosent av alle gravide benytter tilbudet på helsestasjonen, ikke minst etter fødselen.  Det betyr at vi har en unik mulighet til å oppdage psykiske vansker hos gravide og barselkvinner og til å følge dem opp senere.
Jeg håper at denne konferansen vil gi dere enda mer kunnskap om dette viktige feltet og at dere får muligheter til å utveksle erfaringer med hverandre. Dere gjør et særdeles viktig arbeid for mødrene, og ikke minst for at ungene skal få en best mulig start i livet.

Lykke til med denne spennende konferansen!