Åpning av Nasjonal selvhjelpskonferanse

Kjære alle sammen!
Jeg vil først få takke for invitasjonen til å åpne årets nasjonale konferanse om selvhjelp. 

Norge satser på selvhjelp, står det på konferanseplakaten. Det har vi gjort, og det er en glede for meg å kunne si at det vil vi fortsatt gjøre.

I et folkehelseperspektiv er Regjeringens overordnede målsetning å styrke befolkningens psykiske helse og vår evne til å mestre psykiske problemer. Det er en målsetning å forebygge utvikling av psykiske problemer og lidelser, og å gi et helhetlig tilbud til mennesker som har utviklet en psykisk lidelse. Når undersøkelser viser at om lag en sjettedel av den voksne befolkningen til enhver tid har en psykisk lidelse og/eller et rusproblem – og at depresjon, angst og rusmisbruk antas å bli våre store samfunnsmessige utfordringer i fremtiden – sier det seg selv at disse utfordringene ikke kan møtes av helsetjenesten alene.

Arbeidet med selvhjelp bygger på den viktige erkjennelsen av hvilken betydning fellesskap har for hver av oss. Dette fellesskapet kan bidra til at vi som enkeltpersoner klarer å hente frem egne krefter og ressurser i situasjoner hvor livet oppleves som vanskelig og tungt. Vi vil alle før eller siden oppleve situasjoner som setter oss på prøve, og som kanskje påvirker vår psykiske helse på måter vi ikke er forberedt på. Da vil det for mange være viktig å kunne lytte til andres erfaringer, ikke bare for å få en bedre forståelse av vår egen situasjon, men også for å finne frem til den motivasjon vi trenger for selv å kunne møte og håndtere de utfordringer vi står overfor. Det er snakk om en prosess som kan gjøre den enkelte bedre i stand til å identifisere og artikulere sitt problem, og med det skape grunnlag for å bedre egen livssituasjon – også kalt ”empowerment”.

Gruppedynamikk er en av bærebjelkene i selvhjelpsarbeidet, og for svært mange vil begrepet selvhjelp være synonymt med selvhjelpsgrupper. Arbeidet i disse gruppene er basert både på systematisk brukererfaring og på forskningsbasert kunnskap – blant annet knyttet til relasjonsbygging.

Selvhjelpsgrupper kan oppstå spontant mellom mennesker i samme situasjon, men ikke sjelden vil initiativet tas av selvhjelpsorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner eller offentlige instanser. Det finnes selvhjelpsarbeid innenfor en rekke områder eller problemfelt. Det kan være snakk om pasientgrupper med kroniske eller langvarige sykdommer, pårørende, mennesker som sliter med angst, depresjon, sorg, samlivsbrudd m.m. Ofte er slikt arbeid organisert innenfor ulike organisasjoner som for eksempel Norsk Handicapforbund, Mental Helse Norge, Angstringen eller Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Gjennom krisesenterbevegelsen er det lang erfaring med bruk av selvhjelp for psykisk traumatiserte. I tillegg brukes selvhjelp som verktøy av mennesker som er i vanskelige sosiale situasjoner, opplever seg diskriminert, eller av andre grunner trenger å styrke seg selv og sitt selvbilde.

I senere år har det også oppstått selvhjelp basert på kommunikasjon via Internett. Dette omfatter både mer faste strukturer/grupper og uforpliktende relasjoner mellom to eller flere. Uten å kunne framvise noen total oversikt, er det opplagt at denne formen for selvhjelp er i sterk vekst.

Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp har bidratt til å sette søkelys på selvhjelp som metode.  Pilotprosjektet i Møre og Romsdal har gitt viktige erfaringer for etablering av en modell for selvhjelpssatsing i fylkene. Det er etablert en rekke lokale møteplasser for selvhjelp. Det har vært jobbet aktivt med kunnskapsformidling til alle landets Lærings- og mestringssentre, og det er utviklet samarbeidsstrukturer mellom det nasjonale knutepunktet for selvhjelp og ulike prosjektene rundt omkring i landet.

Det nasjonale knutepunktet har i tillegg etablert seg som et viktig kontaktpunkt, og mottar et stort antall henvendelser fra blant annet helseforetak, NAV- enheter og frivillige organisasjoner. Det er etablert nettverk og samarbeid mellom en rekke aktører, som på hvert sitt vis arbeider med selvhjelp. Dette er nettverk som har en viktig funksjon gjennom å synliggjøre erfaringer på tvers av arenaer og problemområder, og interessen for arbeidskonferansene for nettverket er økende fra gang til gang. På denne måten bidras det også til å gjøre selvhjelp tilgjengelig der folk bor og virker. Pilotstudiet ”Selvhjelp i brukermedvirkning” er gjennomført i samarbeid mellom Norsk selvhjelpsforum og Høgskolen i Volda. Og sist med ikke minst har mange personer fått opplæring i igangsetting av selvhjelpsgrupper gjennom Knutepunktets kursopplegg.

Utviklingen av selvhjelp som metode har vært en viktig del av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Som kjent avsluttes opptrappingsplanen nå i år. Jeg vil få understreke at dette ikke betyr at Regjeringens arbeid for psykisk helse opphører. Vi har for 2009 lagt til grunn en videreføring av de midler som har vært satt av til psykisk helsearbeid, og vi vil følge nøye med på om kommunene og helseforetakene følger opp det arbeidet som er påbegynt. Vi står fortsatt overfor en rekke utfordringer på feltet, og vi skal arbeide målrettet med å komme i mål på de områder hvor det er mangler.

Det er viktig for oss at arbeidet med selvhjelp og selvhjelpsmetodikk videreføres, ikke bare som et tillegg eller alternativ til profesjonell hjelp, men som et godt forebyggingstiltak mot utvikling av mer alvorlige lidelser, og som en viktig arena for brukermedvirkning.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen!