Åpning av Nasjonalt forum for akuttpsykiatri

• God morgen og takk for invitasjonen til å åpne Nasjonalt forum for akuttpsykiatri 2008. Jeg ser at det imponerende programmet har mange spennende innslag og ønsker dere lykke til med konferansen!

• Vår regjering har store ambisjoner når det gjelder å gi god tilgang til helsetjenester og likeverdig tilbud til alle. Det er derfor flott at det er et så sterkt engasjement blant fagfolk og profesjonsorganisasjoner, til å gi tydelig stemme til disse pasientenes behov og øke kompetansen blant de ansatte.

• Opptrappingsplanen er inne i sitt tiende og siste år, og det har skjedd en kraftig og positiv utvikling i perioden. Mange viktige mål er eller er i ferd med å bli nådd. Kommunene har satset på et bredt spekter av tiltak. Mer enn dobbelt så mange får hjelp fra spesialisthelsetjenesten, det er et etablert 3 000 omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser, 75 DPSer på plass, og i løpet av året regner vi med at det vil være ca 10 000 flere gode hoder og engasjerte hjerter – med relevant kunnskap og erfaring. I tillegg er det satset mye på informasjon, holdningsendring og kunnskap om psykisk helse.
• Vi er likevel bare delvis fornøyd med resultatene. Det er fortsatt for mange historier som forteller om svikt i samarbeidet, manglende oppfølging, for lange ventetider, unødvendig bruk av tvang og av og til rett og slett mangel på respekt og vanlig høflighet.

• I statsbudsjettet for 2008 har Stortinget signalisert at det fortsatt skal være fokus på psykisk helse. Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad har varslet et sterkere fokus på barn og unge og på voksne med særlig sammensatte og langvarige hjelpebehov. Hun vil ha fram lavterskeltiltak, en styrket skolehelsetjeneste og flere psykologer i kommunene. Ikke minst har hun signalisert at pasienters og pårørendes roller og deres erfaringer, må tas på alvor. Hun vil lytte til erfaring og kompetanse når det gjelder å ta de riktige grep for å få en god utvikling videre.
• Rapporter om overbelegg, for tidlige utskrivninger og manglende samarbeid med oppfølgende instanser har gjort at statsråden de to siste årene tydelig har varslet de regionale helseforetakene om at de må prioritere å få orden på akuttfunksjonene. Vi har registrert at situasjonen er blitt bedre, og ikke minst synes det å være mange gode erfaringer med akuttarbeid i ambulante team.
• Den positive utviklingen vi ser, skyldes ikke minst innsatsen fra profesjonsforeningene med Legeforeningen i spissen, som iverksatte det første gjennombruddsprosjektet innen akuttpsykiatri. Utviklingen av akuttnettverket som Sosial- og helsedirektoratet etablerte i samarbeid med SINTEF og de regionale helseforetakene – og endelig dette forumet som drives av foreningene i fellesskap – har også bidratt.

• Bruken av tvang må ha et særskilt fokus. De store variasjonene mellom avdelingene tyder på at det kan være et betydelig potensial for å redusere tvangsbruken. Min oppfordring til tjenesten vil derfor være at man har økt bevissthet på betydningen av redusert tvangsbruk, og utvikle alternative tilnærminger.

Fattigdom og psykisk helse
• Helsetilsynet har pekt på at et større antall personer med til dels alvorlige psykiske lidelser er bostedsløse. Over 40 prosent av de som er innlagt i psykisk helsevern på tvang, er uten fast bopel. Dette bekrefter den nære sammenhengen mellom sosial ekskludering, fattigdom og psykisk sykdom. Regjeringens fattigdomsplan står derfor sentralt. Planen retter seg mot flere samfunnssektorer, men har en særskilt satsning som retter seg mot barn av psykisk syke foreldre.
• Det jobbes med å endre pasientrettighetsloven med sikte på å bedre ivareta disse barnas behov. Lovforslaget sendes ut på høring i disse dager.

Ventetidsgarantien
• En ventetidsgaranti for barn og unge under 23 med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet innføres 1. september i år. Garantien sikrer maksimum 10 virkedager på å få vurdert sitt behov for hjelp i spesialisthelsetjenesten og at ingen skal måtte vente lenger enn 65 dager på nødvendig helsehjelp.

Dobbeltdiagnoser
• Psykisk lidelse kan som kjent medføre betydelig rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet kan medføre til dels omfattende psykiske lidelser. Vi snakker altså om en samtidighet i lidelsene. Men de har ikke bare disse to lidelsene eller diagnosene. De har ofte mange diagnoser og de kommer dårligst ut på alle sosiale parametere. Å bygge gode nettverk rundt pasienten og deres familier står sentralt i arbeidet med psykisk helse.

Samhandling
• Evalueringen av rusreformen viser at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser er blitt bedre, men at det fortsatt mangler mye ”før vi har kommet dit vi ønsker”. Det kan derfor være bra å trekke frem noen av mange eksempler, der spesialisthelsetjenesten og kommunene har lykkes godt med etablerte samarbeid, til denne pasientgruppas beste.
• Det er sikkert mange av dere som er her i dag som kjenner til ACT-prosjektet i Moss. Dette er team som driver oppsøkende tjenester på tverrfaglig og tverrsektoriell basis. Det er et samarbeid mellom Moss DPS og fire kommuner. Teamet er sammensatt av både statlig og kommunalt ansatte og skal fange opp helheten i behovet for hjelp, viske ut brukernes opplevelse av skillet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester.
• Ved Sørlandet Sykehus helseforetak – avdeling for barn og unges psykiske helse, innkalles – så fort henvisningen er mottatt, barnet/ ungdommen, dennes pårørende og ansatte i både kommune og spesialisttjeneste – til en første vurderingssamtale. Avhengig av problematikk, blir oppfølgingen ivaretatt av enten behandler i spesialisttjenesten eller ansatte i kommunen.
• I Oslo kommune har for eksempel Tøyen DPS i Oslo et eget tiltak - ROP - for denne pasientgruppa med overskriften ”Å gå opp nye stier i skyggeland mellom rus og psykisk lidelse”.

Opptrappingsplanen rus
• Opptrappingsplanen på rusfeltet ble lagt fram i fjor høst sammen med statsbudsjett. Planen har også fokus på rusmiddelavhengige og psykiske lidelser. Noen eksempler er aktuelle for dagens tema:
o Øke behandlingskapasiteten i det psykiske helsevernet og ambulant virksomhet for de som har både rusmiddelproblemer og psykiske lidelser
o Sikre bedre rutiner for helhetlig behandling særlig med fokus på å unngå behandlingsavbrudd i spesialisthelsetjenesten
o Utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
o Styrke kunnskapsnivået, gjennom videre- og etterutdanninger i rusproblematikk for helse- og sosialfaglig personell
o Markant styrking av  rusmiddelforskningen. Det er nå etablert et nytt rusmiddel¬forsknings¬senter ved Universitetet i Oslo.
o Barn og unge skal kartlegges for psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og hvilke behov de har for behandling og oppfølging.
 
Situasjonen i akuttavdelingene
• Flere akuttavdelinger har eller har hatt problemer med overbelegg. Det er uverdig å ligge i korridoren uansett hva slags sykdom man har.
• Løsningen må finnes ved å se på helheten i behandlingstilbudet. Innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
• Akuttpsykiatrien på sykehus og akuttfunksjonene ved DPS ene må styrkes for å få til en velfungerende akuttpsykiatri.  Dette vil bidra til bedre samordning og ressursutnyttelse av hele behandlingsnettverket for den enkelte pasient.
 
Fullføring av OP og satsingen videre
• Denne regjeringen har økt tilskuddet til psykisk helse med hele 1,7 milliarder kroner de to siste årene. Og jeg kan love at psykisk helse vil være et politisk satsningsområde også etter opptrappingsplanen er ferdig ved utløpet av 2008! For 2008 er det lagt inn 125 millioner til opptrappingsplan for rus, i tillegg til satsing fra andre departementer som også vil komme disse personene og deres familier til nytte.
• De som søker hjelp og deres familie, skal oppleve trygghet fra første møtet og gjennom hele behandlingsforløpet. Mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet skal kunne leve normale liv. For å få til dette og av respekt for de som har disse problemene og deres pårørende – må vi hele tiden spørre oss selv om vi bruker de ressursene vi har på beste måte. Unngår vi en reinnleggelse eller klarer vi å intervenere før innleggelse, frigjøres ressurser til de som faktisk er der. Dette er samfunnsnyttig lønnsomt og en omfordeling av ressurser som ikke er lette å lese i budsjetter og årsrapporter. Det er ikke sikkert vi i fremtiden bør gjøre det samme som vi gjør i dag. Og det er ikke, slik jeg ser det, bare et spørsmål om penger, men også om organisering og innhold, noe alle de gode eksemplene vitner om.
• Men til slutt er det viktig å minne om at de som søker hjelp for sine plager knyttet psykisk sykdom eller rusavhengighet, er mer enn bare personer med diagnoser.  Vår felles forpliktelse er å aldri glemme dette i vår praksis, eller i politikken – og å forplikte oss til å møte hver person og hver familie, som det de er – nettopp den ene personen og den ene familien og sørge for at de får den helhet deres problemer krever. Dere som fagpersoner og vi som politikere har en viktig historie å fortelle: Personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet er alle mye mer enn det: de er personer med drømmer og håp. De ler, spiser, er glade og sinte. De er sønner og døtre; foreldre eller barnebarn. Alle deler de vår felles livsdrøm: å ha et godt liv. Dette er den store historien vi også må fortelle.
• Takk for meg