Barn av alvorlig syke foreldre skal følges opp

Barn med foreldre som er psykisk syke, rusmiddelavhengige eller har annen alvorlig sykdom, trenger ofte hjelp fra helsetjenesten. Men i dag har disse barna ingen slike lovfestede rettigheter. Helsehjelpen de får, er ofte tilfeldig og mangelfull. Regjeringen mener at helsepersonell må ta større ansvar i slike situasjoner. Vi foreslår derfor å lovfeste at helsepersonell skal bidra når barnet har særlig behov for det.

Vi regner med at ca 130 000 familier i Norge lever med psykisk sykdom eller rusproblemer. Vi er kommet ganske langt med å hjelpe mennesker med psykiske lidelser – når mor eller far trenger hjelp, så får de det. Men det er ingen som ser barna deres. Nå har enkelte avdelinger som behandler voksne, gjort noe med dette og utpekt helsepersonell som har spesielt ansvar for barna deres. Regjeringen vil lovfeste en slik ordning for helseinstitusjonene i spesialisthelsetjenesten.
 
Enhver helsetjeneste som har å gjøre med rusmiddelavhengige og alvorlig psykisk eller fysisk syke foreldre, bør ha gode rutiner for å snakke med dem om barnas informasjonsbehov, trivsel, helse og utvikling. Dersom den voksne ikke samtykker til å informere barnet eller at andre hjelpere skal kontaktes, må dette respekteres etter reglene om taushetsplikt. Jeg mener at hensynet til hva som er best for barnet, veier så tungt at barnet bør kunne få viktig informasjon fra helsepersonellet i de mest alvorlige tilfellene.

Lovendringene er ledd i en større satsing på denne gruppen barn, som regjeringen satte i gang i 2007. Jeg mener at de foreslåtte lovendringene vil forplikte helsetjenesten til å følge opp barn som har alvorlig syke foreldre, i større grad enn i dag. Vi har sendt forslaget på høring, og jeg ser frem til en god debatt.