Historisk arkiv

Barn i risikosonen – oppvekst i hjem med rus/psykiske vansker

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Åpning Dr. Oscar Olsen seminar 2008

Sørlandet Sykehus/ Universitetet i Agder 27.mai 2008


Kjære venner, jeg må nesten si det, siden jeg kjenner så mange av dere i salen!
Først skal jeg hilse så mye fra Statsråd Sylvia Brustad, hun er godt kjent med det engasjementet dere her på Sørlandet for barn, hun har selv vært og besøkt regionen og hun er imponert over det dere har fått til, et arbeid hun setter stor pris på!

Mange av oss som er her i dag, vet at Dr. Oscar Olsen var en pioner i alkoholistomsorgen i Kristiansand. Gjennom sitt arbeid med alkoholavhengige og deres familier i tre generasjoner, med sitt nære forhold til Anonyme Alkoholikere (AA) og med sin viten og fremtidsrettethet, har han betydd mye for den kunnskap vi har om rusmiddelavhengighet i dag. Dr. Oscar Olsen var en mann forut for sin tid. Det er derfor i hans ånd at det årlige seminaret som bærer hans navn, i år retter blikket fremover mot en særlig sårbar gruppe – nemlig barn i risikosonen – barn som vokser opp i hjem med rus eller psykiske vansker. Og det er i hans ånd at Dr. Oscar Olsen prisen tildeles en person som har utmerket seg faglig innen feltet., i år går den til dr. philos Kari Killén, Gratulerer!

Regjeringen har satt barn og unge høyt på dagsorden. I Soria Moria-erklæringen har vi gitt løfte om at barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelavhengige foreldre skal få oppfølging og hjelp. Målet er at tjenestene skal oppdage og følge opp barn som trenger det på en langt mer systematisk måte enn vi gjør i dag.

Regjeringen startet i 2007 flerårig satsing på tiltak for barn og unge som lever i familier der foreldrene sliter med rusproblemer eller psykiske lidelser – eller begge deler. Dette er en satsing på tvers av departementer, etater og ulike tjenester på alle nivåer. Det handler om holdninger, åpenhet, om strategier, gode tiltak og om penger. Og – vil jeg si, i den rekkefølgen. Vi er kommet ganske langt når det gjelder hjelp til mennesker med psykiske lidelser. Når mor eller far trenger hjelp, så får de det, men det er få som ser barna deres. Det skal være like selvsagt at de får hjelp som at foreldrene gjør det.  Det ble i fjor fordelt 15 mill kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og i år er satsingen økt til 20 mill kroner. Satsningen er et ledd i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. I tillegg kommer midler fra Barne- og likestillingsdepartementet for å styrke kompetansen innen barnevernet når det gjelder disse barna.

Vi regner med at ca 130 000 familier her i landet lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Ca 15 000 barn og unge lever i familier der en av foreldrene er innlagt i sykehus med psykisk sykdom.  Mange av disse barna har stor risiko for å få psykiske lidelser selv, hvis vi ikke følger opp. 

Mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg på en måte som gjør at barna reagerer. Vi vet at barn og unge som vokser opp i familier med rusproblemer, har større risiko for å få rusproblemer.

Regjeringen etablerte i 2007 et Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Det var nok ikke tilfeldig at det ble lagt hit. Man hadde merket seg det gode arbeidet som ble gjort i Agder.  Sørlandet sykehus HF leder nettverket som jeg hadde gleden av å lede i en måned før jeg ble statssekretær, men som nå ledes av Siri Gjesdahl. Hun vil presentere kompetansenettverket i morgen.

Barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre med minoritetsbakgrunn, er særlig sårbare, og Statens helsetilsyn har påpekt at de har et mangelfullt tilbud. Dette er en utfordring vi tar på alvor. Det nasjonale kompetansenettverket har fått i oppdrag å innhente og spre kunnskap om denne gruppen. Vi vil også vurdere om det er behov for informasjon som legger spesiell vekt på språk og kulturelle forhold.

Departementet har i 2007 satt i gang forsøk med langsiktig oppfølging og hjelp etter modellen Familieambulatoriet i København. Her blir foreldre med rusavhengighet og barn fulgt opp over lang tid av tverrfaglige team. Slike forsøk vil gi oss nyttige erfaringer, og kan bli et verdifullt tilskudd til de ordinære tjenestene. Her i landet skal modellen prøves ut ved sykehuset Namsos i Nord-Trøndelag og sykehuset Asker og Bærum.

De nye 20 mill kroner som er fordelt i 2008, er blant annet gått til følgende tiltak:

Videreutvikling av kompetansenettverket her ved Sørlandet sykehus, videreføring av flere igangsatte flerårlige prosjekter, forskning og informasjonshefter i samarbeid med organisasjonen Voksne for Barn er blant prosjektene som får støtte. Sosial- og helsedirektoratet er tildelt midler til kompetansehevende tiltak samt 5 mill kroner til tiltak i regi av frivillige organisasjoner og kommuner.

Vi er særlig opptatt av tiltak som kommer barna direkte til gode. I samarbeid med Voksne for barn lanserte helse- og omsorgsministeren et informasjonshefte for barn av foreldre med rusproblemer. Heftet som er beregnet på barn mellom 8 og 12 år, har fått tittelen ” Når mamma eller pappa ruser seg”. Heftet tar blant opp vanlige reaksjoner hos barn når foreldrene ruser seg, hvordan rusen kan påvirke de voksne og om hvor barn og foreldre kan få hjelp. Jeg håper dere alle har sett det. Det er gratis og sendt ut i stort opplag til hjelpeapparatet, er kan lastes ned elektronisk. Et nytt hefte beregnet på førskolebarn til bruk i blant annet barnehager blir lansert senere i år.

Barn med foreldre som er psykisk syke, rusmiddelavhengige eller har annen alvorlig sykdom, trenger ofte hjelp fra helsetjenesten. I dag har disse barna ingen lovfestede rettigheter. Helsehjelpen de får, er ofte tilfeldig og mangelfull. Regjeringen mener at helsepersonell må ta større ansvar i slike situasjoner.

Helse- og omsorgsministeren sendte derfor 22. april i år på høring et lovforslag om at helsepersonell skal bidra til å ivareta barns behov når foreldrene har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Formålet er å styrke disse barnas rettigheter slik at de oppdages og ivaretas i helsetjenesten på en bedre og mer systematisk måte. Vi foreslår derfor å lovfeste at helsepersonell skal bidra når barnet har særlig behov for det.   Barna og foreldrene skal gis informasjon, veiledning og tas med på råd. Dette krever blant annet endringer i reglene om helsepersonellets taushetsplikt.

Enhver helsetjeneste som har å gjøre med rusmiddelavhengige og alvorlig psykisk eller fysisk syke foreldre, skal ha gode rutiner for å snakke med dem om barnas informasjonsbehov, trivsel, helse og utvikling. Dersom den voksne ikke samtykker til å informere barnet eller at andre hjelpere skal kontaktes, må dette respekteres etter reglene om taushetsplikt. I høringsnotatet er prinsippet fra FNs barnekonvensjon om barnets beste lagt til grunn. Hensynet til hva som er best for barnet, veier så tungt at han eller hun bør kunne få viktig informasjon fra helsepersonellet i de mest alvorlige tilfellene. Dette vil bidra til å hindre misforståelser og dempe barnas frykt.

Spesialisthelsetjenesten skal også ha helsepersonell med særskilt ansvar for å følge opp barn, såkalt barneansvarlig personell i likhet med de ordninger som allerede er satt i gang ved Sørlandet sykehus. En slik organisering styrker barnas muligheter for å bli sett og få vurdert hva slags oppfølging de trenger. Regjeringen vil derfor lovfeste en slik ordning for alle institusjonene i spesialisthelsetjenesten.
 
Lovendringene vil bidra til å forplikte helsetjenesten overfor barn som har alvorlig syke foreldre. Høringsfristen er 22. august, og vi tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget så raskt som mulig. Så nå kan dere gå hjem og lese, og komme med gode innspill i denne prosessen.

Som et ledd i arbeidet med å skape mer åpenhet og kunnskap om barnas situasjon når mor eller far er psykisk syk eller rusmiddelavhengig, har vi etablert en egen temaside på departementets hjemmeside hvor det blir lagt ut samlet informasjon om alle tiltakene under vignetten Barn som pårørende.

Så vil jeg si noe om samhandling. Det er gode tradisjoner for dette på Sørlandet, det er gledelig å se at dette miljøet blir mer og mer kjent, også utenfor våre egne grenser og spesielt når det gjelder barn. Samhandling handler i første rekke om noe som finnes inni hodene våre. Det handler og fagtradisjoner, organisering og kreativitet. Det er ikke den ting som hindrer oss i å samarbeide, og for barnas del bør vi bli mye flinkere til det.

Til slutt vil jeg dele en visjon med dere, en visjon for Sørlandet, for Agderregionen, og som dere kan vurdere å ville ta tak i: Best for barna, eller Best på barn. Tenk om denne landsdelen satte seg i førersetet når det gjelder gode tiltak for barn. Det er lange og gode tradisjoner: Vi har Regnbuen, Morild,  Psykisk helsevern for barn og unge og kommunesamarbeidet som også fokuserer på kunnskapsutvikling innen barnevern. Vi har UIA og Praxis Sør, som bidrar til å knytte bånd mellom akademia og praksisfeltet. Men vi må ville samarbeid, og det er ikke noe som hindrer det. Jeg tror at Agder har potensiale til å bli best i Norge, og kanskje en ikke skulle være beskjeden, men tenke Best i Skandinavia, kanskje! Jeg vil oppfordre dere til å ta den utfordringa!

Helt til slutt vil jeg ønske dere lykke til med dagene og det spennende programmet dere har – takk for oppmerksomheten!


Informasjonsmateriell for barn og foreldre
HOD lanserte i 2007 et informasjonshefte beregnet på barn mellom 8 og 12 år med tittelen

Når mamma eller pappa ruser seg

Informasjonsheftet er utarbeidet av organisasjonen Voksne for Barn i samarbeid med Borgestadklinikken.