Helse-Norge skal på nett.

 - Det er gledelig at den elektroniske samhandlinga mellom nivåene og mellom helsepersonell er godt i gang. Men jobben er på ingen måte ferdig. Nå skal vi plante begge bena i den elektroniske verdenen, sa Sylvia Brustad da hun lanserte den nye nasjonale strategien for elektronisk samhandling på Ahus tirsdag 29. april 2008.

Kjære alle sammen

• Takk til Ahus som velvillig har påtatt seg å være teknisk arrangør når vi nå skal lansere Nasjonal strategi for IKT i helse- og omsorgssektoren.
 
• Dette er den fjerde strategien i rekka for helsesektoren.  Mye har skjedd siden den først strategien kom for ti år siden. Og vi har fått til mye:
o Vi har etablert Norsk Helsenett –  slik at alle aktører i helsetjenesten nå kan koble seg på og utnytte de ubrukte mulighetene som ligger i den elektroniske satsinga.
o Vi har utviklet standarder for elektronisk samhandling 
o Og vi har sjølsagt lagt vekt på sikkerhetsløsninger.

• Det er gledelig at trafikken over helsenettet øker hele tida, og den elektroniske samhandlinga mellom nivåene og mellom helsepersonell er godt i gang. Det er bra! Men jobben er på ingen måte ferdig. Fortsatt står vi med ett ben i den papirbaserte verden og ett ben i den elektroniske verden. Det betyr at det fortsatt er doble rutiner og merarbeid mange steder. Nå skal vi plante begge bena i den elektroniske verdenen.

• Tempoet i IKT-satsingen har økt merkbart det siste året – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette trykket må fortsette – og vi må legge inn et høyere gir.

• Det er mange utfordringer vi skal løse for brukerne våre. IKT er et av de viktigste verktøyene vi har for få til god flyt mellom sykehus og mellom førstelinjen og sykehusene  – uten hull og sviktende overganger mellom tjenestene. Det er nettopp det som skaper usikkerhet og frustrasjon. Og – det er nettopp svikt i samhandling og kommunikasjon som er den viktigste grunnen til at pasienter klager på helsetjenesten.

•  I dag er det bare 20 prosent av prøvesvar, epikriser og resepter som går elektronisk. 80 prosent går på papir. Dette forholdstallet må vi snu! Det er vår felles utfordring.  Jeg lanserer nå et nasjonalt ”meldingsløft” for å få fortgang i den elektroniske strømmen av meldinger mellom kommuner og helseforetak. Vi skal sette i gang flere regionale prosjekter der fastlegekontor og kommunale pleie- og omsorgstjenester kan utveksle meldinger med alle helseforetakene i regionen.

• Riksrevisjonen har blant annet påpekt at vi ikke har innfridd målene vi har satt for nasjonal IKT-satsing.  Jeg vil nå ha sterkere styring for å få på plass nasjonale IKT-løsninger – og samle Norge til ett IKT-rike. Jeg har stilt klare krav om at de regionale helseforetakene skal utnytte de elektroniske mulighetene maksimalt og få til gode rutiner med kommunene i sin region. Mange steder gjøres mye bra, men mye er ugjort.

• Pasientene skal være helt sikre på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Både Helsetilsynet og Datatilsynet har påpekt mangler her. Det er betryggende at begge tilsynene legger stor vekt på personvern. Det har ført til at leverandørene har gjort store endringer i EPJ- systemene (Elektronisk Pasient Journal) for at disse skal bli enda sikrere.

• Helsepersonell har ofte behov for rask tilgang på pasientinformasjon. Dette er ikke fanget opp i dagens lovverk.  Vi utreder nå lovendringer som må til for at helsepersonell som trenger det, kan få rask tilgang på pasientinformasjon samtidig som personvernet ivaretas. 

• Men helsepersonell som ikke trenger det, skal heller ikke få informasjon.  Det har et samla Storting stilt seg bak gjennom loven som forbyr snoking i pasientjournaler. Jeg kan forsikre om at eventuelle lovendringer som tillater tilgang på tvers av enheter i helsetjenesten, vil bli fulgt opp med svært strenge systemkrav.

• Legene er blitt flinkere til å sende legeattester og sjukmeldinger elektronisk til NAV. Men vi har et stykke vei igjen. Jeg fremmer nå et lovforslag om plikt til å gjøre dette elektronisk. Dette åpner også for å stille liknende krav for samtlige personellgrupper som praktiserer på trygdens regning.

• I fjor undertegna vi en nasjonal rammeavtale om samhandling mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet.  KS er en svært viktig samarbeidspartner i det nasjonale løftet for å få IKT-strategien på plass. Samarbeidet har ført til at 50 nye kommuner er invitert inn i satsinga på å øke bruken av elektroniske verktøy mellom sjukehusa og kommunene. Det betyr at disse kommunene får hjelp til å utnytte de elektroniske mulighetene som ligger der – men som ennå ikke er tatt i bruk.

• I det videre arbeidet trenger vi nytenkning, samarbeid og fleksibilitet. Det gjelder både offentlig sektor og private aktører. Jeg er sikker på at alle vil legge godviljen til i det omfattende omstillingsarbeid vi skal gjennomføre.

• Jeg har tro på at tiltakene vi skal i gang med, vil sette fart i arbeidet. Det viktigste nå er ikke å sette nye mål på dette området, men at vi setter kreftene inn på å gjennomføre planene og tiltakene vi har.