Kari Henriksens åpningstale til nasjonal konferanse om ”Inn på tunet”

Kjære alle sammen
• Det er en stor glede for meg å åpne denne Nasjonale ”Inn- på tunet” konferansen med tittelen ”Veien til livskvalitet og mestring”.
 
• Livskvalitet og mestring henger sammen med mange ting. Fra de store forhold, som fred i verden, et klima som ikke ødelegger luft og livsvilkår for mennesker eller dyr – til det lille: å ha en venn, familie, noen å være glad i, eller det å kunne samle på gode øyeblikk.

• Vi er alle mer enn bare en diagnose eller en enkelt rolle. For meg, som vokste opp sammen med pasienter innlagt på det som da het Eg Asyl, var det en sannhet jeg tidlig lærte. Alle pasientene var mer enn syke, de var mødre, fedre, de var gode eventyrfortellere, de var gode voksenkontakter. Den gang var det gård på Eg, altså kan man nesten si at man på den tiden flytta dyr og gård inn på pasientenes ”tun”, så historiens veier er uransakelige…

• Konferansen setter fokus på en av våre viktigste velferdsutfordringer; tilrettelegging for en bedre hverdag for mennesker med demens, rusproblemer og psykiske lidelser

• ”Inn på tunet” er, etter det jeg er kjent med, en samlebetegnelse for mange ulike tilbud. Fra enkeltstående besøk til avlastnings-, helge- og ferietilbud med overnatting på gård. Flertallet av ”Inn på tunet” tilbudene er imidlertid timebaserte dagtilbud, som går gjennom hele året.  
• Jeg er svært glad for at dagtilbud er et satsingsområde i ”Inn på tunet”.

• Dagtilbud er av mange karakterisert som det manglende mellomleddet i tiltakskjeden, både til mennesker med demens og psykiske lidelser. For eksempel har bare om lag 6,5 prosent av hjemmeboende med demens et tilbud å gå til på dagtid.

• De fleste undersøkelser, både blant eldre og yngre brukere, tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området at dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste kommer til kort. 

• Manglende dagaktivitetstilbud og flere yngre brukere med ulike behov og funksjonsnivå, og de eldste eldre brukere, da spesielt mennesker med demens, er noen av de store utfordringene framover.

• Det er behov for å se nærmere på tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser med behov for omfattende og langvarig behandling, rehabilitering og omsorg. Helsedirektoratet arbeider med å vurdere tilbudet til mennesker med omfattende tjenestebehov. Resultatet av dette arbeidet og regjeringens vurderinger knyttet til det videre arbeidet overfor denne gruppen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2009. Dette er en gruppe der behovet for gode aktivitetstilbud er stort. ”Inn på tunet”-tiltak kan nettopp være et slikt tilbud.

• Vi vet at dagtilbud gir aktivisering, stimulering, gode opplevelser og meningsfulle hverdager for den enkelte. Dagtilbud gir god avlastning for pårørende som ofte står i langvarige og krevende omsorgssituasjoner og dagtilbud kan bidra til å forebygge og utsette institusjonsinnleggelse.

• Derfor har vi både i Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015 lansert ”Aktiv omsorg” som en av fem hovedstrategier for å møte dagens og fremtidas omsorgsutfordringer.

• Demensplanen har iverksatt et program for å utvikle gode modeller for dagtilbud til mennesker med demens. 34 modellkommuner skal bidra til å utvikle og implementere modeller for dagtilbud i kommunene. Dette skal bidra til at også andre kommuner kan bygge ut og forbedre sine tjenestetilbud gjennom erfaringene modellkommunene gjør seg. Interessen for å være modellkommune er stor og flere kommuner står i kø for å delta!

• Kommunens ansvar for dagtilbud er presisert i rundskrivet Aktiv omsorg. Her legges det spesielt vekt på betydningen av dagaktivitetstilbud for mennesker med demens og andre med langvarige og sammensatte sykdomsforløp eller nedsatt funksjonsevne.

• På psykisk helsefeltet er det i Opptrappingsplanen presisert at kommunenes innsats i tillegg til nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester blant annet bør rettes inn mot meningsfylte aktiviteter og tilrettelegging for sosiale fellesskap. Fortsatt har ikke alle kommuner et tilfredsstillende tilbud til mennesker med psykiske lidelser på disse feltene.

• Vi må skape flere felles, møteplasser for alle. Syke og friske, unge og gamle. Som et eksempel kan jeg vise Vågsbygd sykehjem, som arrangerer Dansegalle i hagen, og inviterer til Vågsbygdas kulturelle møteplass”. Det er bra, og i tråd med regjeringens ønske om å skape et fellesskap som er inkluderer alle. ”Inn på Tunet” er også å skape en slik møteplass. Her møtes bonden og dennes familie, barn og voksne, personer som har behov for, og ønske om å være på en gård, bli kjent med dyr og arbeidsoppgaver og å utføre arbeid og få innhold og mening i hverdagen.

• Regjeringen har styrket kommuneøkonomien, noe som har gjort det mulig for kommunene å bedre tjenestetilbudet og realisere målet om 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. Jeg er imponert over alt det kommunene har fått til! Det er nå nesten 10 0000 nye årsverk i tjenestene allerede og flertallet av disse har helse- og sosialfaglig utdannelse.

• Opptrappingsplanen for psykisk helse er inne i sitt tiende og siste år. Gjennom opptrappingsplanen er grunnlaget lagt for en god psykisk helsetjeneste i årene framover, selv om det gjenstår en del arbeid før tjenestene er helt tilfredsstillende i hele landet. Vi vil blant annet nå måltallet om en styrking av psykisk helsetjenesten i kommunene med 4770 årsverk, samt økt bevilgning til driftsmidler med drøyt 3,6 milliarder kroner i 2008.

• For å løse de oppgavene vi står overfor er det nødvendig at ansatte i kommunen, ansatte i sykehus, familier og engasjerte i frivillig sektor samarbeider med hverandre. Dette er en del av et større fellesskap, til beste for de som har behov for behandling, rehabilitering og omsorg. I Omsorgsmeldingen blir dette behovet skissert slik: ”Vi vet at samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer.”

•  Samhandling mellom ulike samfunnssektorer, for eksempel mellom landbrukssektoren og helse- og sosialsektoren i form av ”Inn på tunet” - tiltak, kan være en måte partene i felleskap kan bidra til økt livskvalitet og mestring for mennesker med demens, rusproblemer og psykiske lidelse. 

• Jeg vet at ”Inn på tunet”-tiltakene kan vise til gode resultater og at det er stort engasjement og en sterk vilje til å iverksette nye tiltak.  Det er jeg veldig glad for. Samtidig vil jeg understreke kommunenes ansvar for å forsikre seg om at de tiltakene de velger er av god kvalitet. Bare slik kan tiltakene bli de gode aktivitets- og omsorgstilbudene de skal være. Å tilby ”Inn på tunet”-tiltak innebærer ikke at kommunen fraskriver seg ansvaret for tilbudet til den enkelte bruker.

• Fra før er det ulike ”Inn på tunet” tilbud i en rekke kommuner. Flere av disse skal vi få høre mer om i løpet av denne konferansen.

• Det er gjennom de siste årene foretatt flere evalueringer av ulike Inn på tunet – tiltak, i all hovedsak tiltak for mennesker med psykiske lidelser. Mange av disse rapportene har svært positive konklusjoner. For eksempel viser resultatene fra et nasjonalt utredningsprosjekt fra 2003(Sørbrøden og Lærum 2003) at tiltaket hadde positive virkninger for brukerne, og det ble framhevet betydningen av å ha et sted å gå til, få struktur og mening i hverdagen, få sosial kontakt og mulighet til å lære nye ting.

• Det vitner om at tilbudene kan være gode aktivitetstiltak, som fremmer mestring og livskvalitet for mennesker i en vanskelig livssituasjon.

• Tenk om vi kunne få til en slik samhandling om dagtilbud også innenfor andre næringsvirksomheter, som sjøfart, industri, ja til og med byråkrati? Tenk om vi kunne utvikle ulike former for dagtilbud, der ulike mennesker kunne få et dagaktivitetstilbud i tilknytning til sin tidligere arbeidsplass eller sine fritidsinteresser.

• Et annet viktig område er anti-diskriminering. Personer med helseproblemer eller funksjonshemminger, sier at et av de største hindringene for å oppleve god livskvalitet, er å ha et arbeid og et sosialt fellesskap å gå til, der deres resurser kan brukes. Her har spesielt offentlig sektor et stykke å gå. Det er litt forunderlig at de tjenestene der ansatte virkelig arbeider med pasientene ressurser og arbeidsevne, er dårligst i klassen når det gjelder å ansatte personer med spesielle behov. Dette er en viktig utfordring, som tjenesteapparatet må ta alvorlig og gjøre noe med.

• Jeg vil avslutte med et dikt av en av våre mest folkekjære lyrikere, Hans Børli. Børli arbeidet største delen av sitt liv som skogsarbeider, ved siden av forfattergjerningen, og beskriver livets mening og livets kvalitet i relasjon til naturens liv og mysterier.

• Han beskriver i det store et fellesmenneskelig behov: det å leve sammen med noen, ha en mening med livet og se at livet har en mening. Det store i det små og det små i det store.

• Diktet jeg vil dele med dere heter junikveld;  

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi sanser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen

Se- skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster…

Å, flytt deg litt nærmere inn til meg
Her på kjøkkentrammen!
Den er så svindrende kort den stund
vi mennesker har sammen.

• Med disse ordene vil jeg ønske dere lykke til videre med konferansen og med det viktige arbeidet for å bidra til livskvalitet og mestring for brukere av omsorgstjenesten. Takk for oppmerksomheten.