Omsorgsplan 2015- Mer av det samme eller smartere løsninger

• Hvordan vil framtidas omsorgstjeneste se ut? Hvem er morgendagens brukere og hvilke behov har de? Hvordan skal sykehjem og hjemmetjenester utformes og tilpasses dagens og morgendagens behov? Skal vi fortsette innenfor de samme tradisjonene eller skal vi tenke nytt om innholdet og utformingen av tjenestene? Disse spørsmålene er tema for det jeg skal dele med dere i dag under overskriften: ”Omsorgsplan 2015 - Mer av det samme eller smartere løsninger”

Kjære alle sammen
• Jeg er glad for å bli invitert til å holde innlegg på landskonferansen om Omsorgsplan 2015, og for muligheten til å møte dere som er nøkkelpersoner i den kommunale helse - og sosialtjenesten. Jeg vet at ansatte i omsorgstjenesten hver dag gjør en formidabel innsats for de over 210 000 brukerne i disse tjenestene og bidrar til at mennesker kan leve et verdig og meningsfylt liv på tross av sykdom og funksjonssvikt.

• Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i familiers og enkeltpersoners behov for behandling og omsorg og et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer. Det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter må støttes og utvikles.

• God omsorg handler ikke bare om den syke og de nærmeste pårørende. Det handler om oss, om menneskeverd. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha og hvordan vi vil innrette og tilrettelegge et lokalsamfunn og et partnerskap der familiens omsorg og de kommunale omsorgstjenester er en del av det hele.

• Fokus for omsorgsplanarbeidet i 2008 er å sette framtidas utfordringer på dagsorden i kommunal planlegging. Det handler ikke bare om sektorplaner for demens og omsorgstjenester, men om gode kommuneplaner og økonomiplaner som møter framtidas 5 omsorgsutfordringer:

• De to første utfordringene er knyttet til det vi får mer av – de tre siste utfordringene til det vi har for lite av.

• For det første har antallet yngre brukere under 67 år blitt mer en fordoblet de siste 10 årene, og utgjør nå 1/3 av hjemmetjenestemottakerne. En undersøkelse for litt siden viste at denne tredjedelen brukte 2/3 av hjemmetjenestens ressurser.

• For det andre blir det økende andel eldre i årene som kommer. Fram til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles. For eldre over 80 år, vil imidlertid tallet holde seg noenlunde konstant de nærmeste årene, men med svært kraftig vekst i perioden 2023-2035. De neste 10-15 år vil derfor kunne gi omsorgssektoren et lite ”pusterom”, som bør benyttes til å planlegge og forberede framtida.

• Som en følge av økende andel eldre vil antallet mennesker med demens vokse. I dag er det nesten 70 000 som har en slik lidelse. I 2040 vil det være 133.000. Vi vet også at ca. 80 % av alle som bor i sykehjem i dag har en demenssykdom. Rundt dem står mange – sønner, døtre, ektefeller og i noen tilfeller også foreldre.

• Fremtidas eldre vil skille seg fra dagens eldre. De vil i større grad ha bedre helse, bedre økonomi, bedre utdannelse og være politisk og samfunnsmessig engasjert. Og de vil i høyere grad enn dagens eldre forvente – og være vant til – å bestemme over egen tilværelse.

• Den tredje store utfordringer er knyttet til knapphet på omsorgsytere. Endringer i alderssammensetningen i befolkningen fører til at det ikke vil være noen vesentlig endring i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. Samtidig vil det være behov for 50 000 flere ansatte innen 2030 for å dekke tjenestebehovet.  Dette forutsetter en lokalt forankret omsorgstjeneste i tett samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn.

• Det er også behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens brukere. Målet er å styrke legetjenesten i sykehjem og sikre et bedre koordinert tjenestetilbud og en bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

• Sist men ikke minst peker undersøkelser på at det er på det kulturelle og sosiale området omsorgstjenesten kommer til kort. Dette krever sterkere fokus på sosial aktivitet og trivsel og større faglig bredde slik at omsorgstilbudet også dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil.

• Hvordan påvirker disse utfordringene dagens og morgendagens omsorgstjeneste, dens organisering, utforming og tjenesteutøvelse?

• Før jeg sier noe om det vil jeg skissere hovedrissene av omsorgstjenesten slik den framstår i dag.

• Målt i tallet på utførte årsverk, er virksomheten større enn sykehus og spesialisthelsetjenester. I 2006 utførte disse tjenestene til sammen 117.000 årsverk.

• Driftsutgiftene er nå om lag 60 mrd kr. 50 % brukes på sykehjem og 50 % på Hjemmetjenester og aktivitetstilbud. Det vil si, i dag er faktisk fordelingen 49/51. Hjemmetjenestene er altså for første gang større enn sykehjemmene målt i netto driftsutgifter. De som bare vil diskutere sykehjem, diskuterer altså knapt halvparten av denne virksomheten slik den ser ut i dag.

• Det er vel 40.000 beboere i alders- og sykehjem og om lag 170.000 hjemmetjenestemottakere (av disse bor nesten 50.000 i boliger til pleie- og omsorgsformål).

• Det er disse tjenestene vi planlegger framtida for i St meld nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer.

• Så: vi omsorgsutfordringer er ikke knyttet til eldre alene, derfor har vi valgt å bruke begrepet omsorgstjenester og ikke eldreomsorg. For tjenestene er for alle som trenger det, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming.

• For å møte dagens og framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen utarbeidet Omsorgsplan 2015.

• I Omsorgsplan 2015 har vi 4 store prosjekter og flere konkrete tiltak som skal bidra til å tilpasse og endre omsorgstjenesten for å møte dagens og framtidas utfordringer. De fire store prosjektene er; 10 000 flere engasjerte, dedikerte og kunnskapsrike medarbeidere, nytt investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger, ny kompetanse- og rekrutteringsplan; Kompetanseløftet 2015 og Demensplan 2015.

• Kapasitetsutvidelse i omsorgstjenesten står sentralt, både med hensyn til nye årsverk og nye boliger. Regjeringen har gjennom en styrking av kommuneøkonomien lagt til rette for en utvidelse av personellkapasiteten med 10.000 nye årsverk innen 2010. Vi er i rute i forhold til denne målsettingen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kommunene i perioden 2005-2006 til sammen har etablert 7800 nye årsverk.

• Nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger er iverksatt fra i år. Det skal i planperioden gis tilskudd til 12 000 nye plasser, med et samlet tilskudd fra statens side på over 6 mrd kroner fram til 2015. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgnstjenester, uavhengig av alder eller diagnose.

• Like viktig som kapasitetsutvidelse er utformingen av og innholdet i tjenestene. Hvilken kompetanse skal de nye medarbeiderne ha for å møte morgendagens utfordringer? Hvordan skal de nye boligene tilpasses og tilrettelegges? Hvilke aktivitetstilbud og hva slags omsorg har de nye brukerne behov for?

• Regjeringens nye kompetanse- og rekrutteringsplan; Kompetanseløftet 2015, har som mål å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgssektoren.  Kompetanseløftet og de nye årsverkene skal sikre at andelen ansatte med helse- og sosialfaglig utdanning og større faglig bredde i tjenestene øker. Det skal blant annet legges vekt på sosial pedagogikk, ergoterapi, geriatri og sosialt arbeid. Legedekningen i sykehjem skal styrkes og satsingen på kultur, aktivitet og trivselstiltak skal økes.

• Demensplan 2015 har tre hovedsaker, som påvirker kommunene og deres tjenestetilbud. Vi kan si at tiltakene i planen har et reformelement i seg. Hovedsatsingsområdene er flere tilpassede boliger, styrking av dagaktivitetstilbud og økt kunnskap og kompetanse.

• Til tross for at 80 prosent av de som bor i sykehjem har en demenslidelse, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

• Derfor skal alt som bygges og moderniseres ved hjelp av det nye investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgboliger, tilpasses mennesker med demens. Da er stikkordet ”smått er godt”.

• Statsråden har beskrevet dette slik: ”Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med aktivitetsrom og utgang til hagen er bedre enn gammeldagse sykehjem med store avdelinger i flere etasjer og dør ut i en lang korridor.”

• Målet med demensplanen er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt. For å oppnå dette må tjenestens, også boligenes arkitektur og utforming tilpasses deres behov. Jeg var nylig å besøkte undervisningssykehjemmet i Karasjok og det var imponerende hva de hadde gjort. Sykehjemmet var utformet med en arkitektur som tok utgangspunkt i en lavo og sansehagen var rett og slett vidda plassert i hagen, med gamme, elvebåt, mobilt tørkestativ og vedstabler. Det var ikke mindre enn imponerende!

• Bildene vi ser her illustrerer godt forskjellen mellom på nye og gamle sykehjemsbygg. (Bildene er hentet fra Husbanken) 

• I mange kommuner er aktivitetstilbud på dagtid det manglende leddet i omsorgskjeden. Disse tilbudene er viktige fordi de gir gode opplevelser og mening i hverdagen. Slike tilbud er like viktig for de pårørende som får avlastning – det betyr mye for å klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.

• Kommunens ansvar for dagtilbud, er presisert i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv ”Aktiv omsorg”.  Her understrekes kommunenes plikt til å bidra til at mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp, får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

• Den nye tilskuddsordningen til sykehjem og omsorgsboliger skal også kunne finansiere fellesareal med rom for dagaktiviteter i tilknytning til eksisterende boliger.

• Demensplanens program for å utvikle gode og fleksible løsninger for dagaktivitetstilbud har som mål at alle kommuner skal kunne tilby et dagktivitetstilbud til mennesker med demens, enten i eget hjem, i institusjon eller i dagsenter.

• Det er viktig å styrke den medisinske kompetansen lokalt og ved tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Tall viser at opptil 50 prosent av alle brukere i sykehjem –  som har sikre tegn på demens –  ikke er blitt diagnostisert. Legetjenesten i sykehjem skal styrkes og gjennom nasjonal rammeavtale for samhandling og lokale samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

• Samspillet med familie og pårørende er viktig og skal styrkes gjennom opplæring, støtte og veiledning og åpne sykehjemskonsept.

• Vi skal øke forskningsinnsatsen knyttet til omsorgstjenestene. I statsbudsjettet for 2008 skal forskningsinnsatsen styrkes med i alt 15 millioner kroner til dette formålet. Det er blant annet viktig å få økt kunnskap om effekt av behandlingsformer og omsorgstiltak i møte med omsorgstjenestens nye brukere.

• De tre hovedsakene skal bidra til å bedre demensomsorg, og gjennom dette til en bedre omsorgstjeneste for alle. Gjennom Demensplanen, som benytter de generelle virkemidlene i Omsorgsplan, skal kvaliteten og kapasiteten for alle omsorgstjenestens brukere styrkes.

• Vi skal både har mer av det samme og vi skal ha nye og endrede løsninger. Vi skal ha flere ansatte, flere boliger, mer omsorg og pleie, samtidig skal vi endre og tilpasse tjenestens utforming og innhold for å møte nye behov og utfordringer.

• Omsorgsplanen 2015 står ikke alene. Først og viktigst er det at vi klarer å organsiere samfunnet og velferdstjenestene slik at familien får anledning til å ivareta sine omsorgsforpliktelser. Velferdsordninger er nødvendige og det er avgjørende viktig at dere, ansatte og ledere, aktivt samarbeider med familie og pårørende. De aller fleste pårørende vil gjerne bidra, og er glade for å gjøre oppgaver for og å være sammen med den de er glad i.  La meg ta ett eksempel fra min egen hjemby. En mann hadde besøkt kona si på et sykehjem i mange år. Hver dag, to ganger om dagen, i middagen og til kaffen, kom han. Han ble kjent med de andre, hjelp til i servering og mating. Kona døde, mannen fikk plastpost og kofferten, godord og trøst og takk og farvel. Han gikk hjem i sin egen leilighet, forferdelig alene. Ensom og uten meningsinnhold i dagene. Hvorfor kunne ikke han blitt oppfordret til å fortsette å komme på besøk? Kanskje få enkle oppgaver, eller fått tilbud om å komme hver dag, som før – hvis han ville det.

• Og så vil jeg nevne meldinger og planer som omhandler IKT og telemedisin. Er det noen politikere her? I så fall er dette en viktig oppgave dere må ta et ansvar for. Ikke for å være ”fancy” eller moderne, men for å kunne gi gode kvalitative tjenester inn i ei framtid. Virtuelle visitter, mobile røntgenapparater, elektronisk kjernejournal og eresept er bare kommet for å bli.  Det kreves kunnskap om hvordan disse kan brukes på en god måte, valg, investeringer og prioriteringer. Det kreves også holdningsendring hos mange ledere og ansatte.

• Dere er avhengig av å skape og være i god dialog med brukere og deres pårørende, med administrasjon og politikere lokalt, for å få til gode tjenester.

• Vi er avhengig av å skape og være i god dialog med dere, ansatte i kommuner og fylkeskommuner, fagorganisasjoner, kompetanse og utdanningsmiljøer og frivillige og ideelle organisasjoner for å skape god politikk.

• Før jeg takker for meg, vil jeg lese et dikt av Eva Kilpi: En Sang om Kjærlighet. For det er sånn at de personer dere skal hjelpe, har levd andre liv, og hatt andre roller enn det vi ser når de blir omsorgstrengende. Dette diktet sier noe om det, og det sier noe om det å fortsatt elske, være glad i og leve – selv om man står forran døden.
DIKT.

• Takk for meg og jeg ønsker dere lykke til med konferansen.