Rådslag 2008 – tid for endring

Kjære alle sammen

• Takk for invitasjonen til å åpne Rådslag 2008 – her i Oslo. Det var rådslag i Tromsø og Bergen sist uke, og jeg har hørt at disse konferansene ble en stor suksess.

• Rådet for psykisk helse har tatt et viktig initiativ med disse rådslagene. Dette er et forum som favner bredt og der alle røster får komme til orde om et svært viktig tema – nemlig hvordan mennesker med psykiske lidelser skal få et bedre liv. Jeg setter stor pris på engasjementet som preger dette møtet.

• Jeg vil først gå ti år tilbake i tida – da jeg var leder for Stortingets sosialkomité og hadde ansvar for Stortingsmelding nr 25 (1996-97) om Åpenhet og helhet. Denne meldinga var grunnlaget for Opptrappingsplanen for psykisk helse i 1998.

• Denne meldinga beskrev en psykisk helsetjeneste med svak satsing på forebygging, dårlige eller manglende tilbud i kommunene og en spesialisthelsetjeneste som for mange var svært lite tilgjengelig. På den tida var psykiske problemer et tema man ikke snakket høyt om, og brukernes rolle var så godt som usynlig. Kort sagt: Det var svikt i alle ledd, som daværende helseminister Gudmund Hernes uttrykte det.

• Men tida var heldigvis moden for endring, og det var tverrpolitisk vilje til å satse skikkelig på dette feltet.  Pengene i opptrappingsplanen er brukt til utallige gode prosjekter og tiltak over hele landet. Jeg tror vi kan være enige om at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er blitt mye bedre - takket være opptrappingsplanen. Blant anna behandler vi dobbelt så mange nå som i 1998, vi har fått på plass 75 distriktspsykiatriske sentra, og det finnes en mengde eksempler på gode lavterskeltilbud i kommunene – for å nevne noen positive trekk.

• Men – sjøl om tilbudet er bedre, så er det ikke godt nok. Det vet alle dere som ser tjenesten innenfra - som brukere og ansatte. Og det vet alle vi som ser tjenesten utenfra som beslutningstakere og planleggere.

• Hva er så et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser? Det finnes ikke ett svar, og svaret varierer fra menneske til menneske. Det handler om at det er noen der som kan hjelpe når vi trenger det.  Et verdig liv handler også om et trygt sted å bo, et sosialt nettverk, økonomi til å leve av og aktivitet på dagtid eller arbeid å gå til.  Det er her det svikter: Vi mangler helhet og sammenheng på tvers av nivåer, sektorer og mellom mennesker. De store manglene er det mange som oppsummerer omtrent på denne måten:
o Hjelpen er tilfeldig og usammenhengende
o En del mennesker får ikke den hjelpen de trenger når de trenger den.
o De mangler et sted å bo, en jobb å gå til eller meningsfylte aktiviteter i hverdagen
o Det brukes for mye tvang i psykisk helsevern
o Brukerne blir ikke hørt, og mange føler at hjelpeapparatet ikke møter dem med respekt 

• Sjøl om opptrappingsplanen går ut i 2008, vil regjeringa fortsatt ha full oppmerksomhet på psykisk helse, og prioritere dette feltet høyt. De økonomiske målene i planen er innfridd og at vi har fått på plass en struktur som vi kan bygge videre på. Det er bra – likevel er vi langt fra mål. På veien videre trenger vi råd og innspill fra folk med ulike syn og ulike roller – til hvordan mennesker som sliter med psykiske lidelser kan få et bedre liv. 

• Psykiske lidelser er en stor folkehelseutfordring. Utviklinga i samfunnet – prega av store og økende sosiale ulikheter blant folk – bidrar til å forverre den psykiske helsa i befolkningen. Noen klarer å legge livsproblemer bak seg, mens andre får varige problemer med å takle livet etter vonde hendelser. For en del mennesker fører psykiske plager til langvarig sjukmelding og uføretrygd – problemer som kanskje ikke hadde utviklet seg, dersom de hadde fått hjelp i tide.

• Vår strategi framover er å videreføre de gode erfaringene vi har fra de ti åra med opptrappingsplanen, og vi skal plusse på med nye tiltak.  Vi skal gjøre mer av det som virker både av forebygging, behandling og oppfølging. Målet og rettesnora er likeverdige tjenester for alle, at vi ønsker utjevning av sosiale ulikheter og at de som trenger det får riktig hjelp til riktig tid.

• Jeg vil nevne noen viktige erfaringer fra opptrappingsplanen som vi skal ta med oss videre:

Lav terskel – tidlig hjelp
• Barn og unge skal ha spesiell oppmerksomhet i satsinga på psykisk helsefeltet framover.  Jeg tror at mange voksne som sliter, kunne hatt en annet liv om problemene i barndommen ble tatt på alvor. 

• Lavterskeltilbud i kommunene – som helsestasjon og skolehelsetjeneste – det kan jeg ikke understreke sterkt nok – der de unge treffer voksne de kan snakke med.  Ekstra bra er det om skolehelsetjenesten eller helsestasjonen er åpen på kveldstid. Jeg har stor tro på slike lavterskeltilbud som er der folk bor og som er åpne når det passer de unge og der de kan komme uten timebestilling. Vi har god erfaring med at disse tilbudene virker, og jeg vil ha eksempler på flere slike tiltak som kan overføres til andre kommuner. Det finnes også gode lavterskeltilbud for voksne som selvhjelpsgrupper, Fontenehus, Gatehospitalet for å nevne noe av det jeg vil ha mer av.

• Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre er en særlig utsatt gruppe. Jeg flere av disse ungdommene – de holder maska på skolen og skjuler at de må ta seg av mor eller far: de blir voksne så altfor tidlig. De fortjener et bedre liv.  Regjeringen legger snart fram et høringsnotat om rettigheter til disse barna. Det er viktig at vi får gode innspill fra dere som kjenner feltet, i denne høringsrunden.

• Vi trenger flere psykologspesialister i kommunehelsetjenesten, som kan komme til før problemene utvikler seg. Både helsestasjon, skolehelsetjeneste og PP-tjeneste trenger styrket kompetanse på området. Det er nedsatt to arbeidsgrupper – en for barn og unge og en for voksne – som skal foreslå mulige tiltak for rekruttere psykologer til kommunene. Vi samarbeider godt med Norsk psykologforening om dette.

• Sjølsagt skal de som trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten, få det. Regjeringen har foreslått og fått gjennomslag i Stortinget for en ventetidsgaranti for barn og unge, som skal virke fra 1. september 2008. 

Økt brukermedvirkning
• Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i opptrappingsplanen. Mange brukere og pårørende mener likevel at de ikke får delta i tilstrekkelig grad og at de ikke får nok informasjon. Jeg ser at det fortsatt er mye ugjort på dette området. Jeg er sikker på at dere har mye på hjertet også her.

• Men det skjer mye positivt. Jeg har lyst til å trekke fram Sørlandet sjukehus, der de lar brukerne undervise helsepersonell. På den måten får brukerne sagt hva de har på hjertet i møte med hjelpeapparatet, og helsepersonellet får et innblikk i brukernes opplevelser og erfaringer. Her kan alle lære av hverandre – og det finnes sikkert flere gode eksempler til etterfølgelse. 

Botilbud som passer hver enkelt
• Mange som sliter med psykisk sjukdom bor under kummerlige forhold – eller de har ikke tak over hodet.  Helsetilsynet har avdekket at over 40 prosent av dem som er tvangsinnlagt i institusjon, ikke har fast bolig. De har dessuten dårlig økonomi, og lavere utdanning enn de som behandles frivillig. Om det er fattigdom som fører til psykisk sjukdom eller omvendt, er vanskelig å si. Men uansett er dette et kraftig signal om at mange med psykisk sjukdom ikke får ta del i velstanden.

• Å skaffe folk tak over hodet, er viktig i arbeidet med å redusere sosial ulikhet. I løpet av opptrappingsplanen er det etablert 3 400 boliger til mennesker med psykiske lidelser. Men vi vet at behovet er langt større. Derfor har vi etablert et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for mennesker som trenger omsorgstjenester hele døgnet – uavhengig av alder og diagnose.

Arbeid som passer for den enkelte
• Psykiske problemer kan føre til langvarig sjukmelding. For mange fører det også til uføretrygd. I september i fjor lanserte jeg regjeringas Strategiplan for arbeid og psykisk helse, sammen med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Denne satsinga skal gjøre det lettere for folk med psykiske lidelser å komme ut i arbeid. Stortinget bevilget 100 millioner kroner til dette i årets budsjett, i tillegg til 150 millioner kroner som er bevilga til dette feltet tidligere.  Arbeid og aktivitet er god medisin. Det gjør noe med sjølrespekten og sjøltilliten til folk.

• Strategiplan for arbeid og psykisk helse varer til 2012. Det betyr at regjeringa ønsker stor oppmerksomhet på dette området også når opptrappingsplan går ut.

• I fjor høst besøkte jeg bedriften Stormberg i Kristiansand. Det spesielle med Stormberg er at minst 25 prosent av alle som jobber i bedriften, er mennesker som av en eller annen grunn har hatt vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Bedriften har nå 40 medarbeidere – der tidligere rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser eller ulike funksjonshemminger utgjør en stor del av arbeidsstokken. Dette er lojale medarbeidere med lavt sjukefravær. Flere bedrifter bør følge etter og gjøre som Stormberg!

• Ikke alle klarer å tilpasse seg arbeidslivet. Vi er ikke kommet langt nok med tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov. Det er ikke akseptabelt at de som bærer den største smerten, ikke blir prioritert. Dette vil vi ta fatt i. Erfaringene fra storbysatsinga, blir viktig i det videre arbeidet for å fange opp denne gruppa.  (Storbysatsinga i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er retta mot personer med alvorlige psykiske lidelser, og som bor i svært dårlige boliger).

Åpenhet
• De siste ti åra har befolkningens kunnskap om psykisk helse økt, takket informasjon og opplysningsvirksomhet med midler fra opptrappingsplanen.
o Gjennom Verdensdagen for psykisk helse har hele landet fått til større åpenhet om psykisk helse.
o Kampanjen ”Et åpent sinn” som ble satt i gang i fjor høst skal bryte tabuer og øke toleransen for psykisk sjukdom. Skolen er en del av kampanjen, og jeg var så heldig å delta ved lanseringa i høst – på Ajer ungdomsskole på Hamar. Der har undervisning om psykisk helse blitt en fast del av undervisningen. Det har gjort at elevene har begynt å snakke åpent sammen om problemer de kanskje ellers ville båret på alene.

• Dette er positive og virksomme tiltak som virker når vi tar tida til hjelp. Men det tar lang tid å endre folks holdninger – åpenhet er veien å gå og vi har fortsatt et godt stykke igjen.

Samhandling og helhet i tilbudet
• Dårlig samhandling og mangel på rutiner for samarbeid mellom helsepersonell og mellom nivåene er et stort problem i alle deler av helsetjenesten. Mange opplever å bli kasteballer i systemet, de venter for lenge på hjelp og de skrives ut uten oppfølging.
• DPSene er et godt tiltak, og mange steder fungerer de bra. Men flere steder er det mangel på fagfolk, tilbudet er ikke godt nok organisert og forankret og blir ikke den lokalbaserte tjenesten det skulle være. For få dager siden var jeg på Hamar og besøkte fastleger som jobber som praksiskonsulenter: det vil si at de er ved DPSet noen ganger i måneden og ellers i fastlegepraksisen. Dette er et godt eksempel på god samhandling. Vi skal opprette 20 nye stillinger som praksiskonsulenter i løpet av 2008.
• Individuell plan er lovfestet, men ikke på plass i praksis. Dette skal på plass, fordi det er et ypperlig verktøy når det utformes og brukes på riktig måte. En gruppe i SHdir arbeider med dette – og brukere og andre som er i direkte kontakt med de som trenger Individuell plan, er sjølsagt med i dette arbeidet. 

• Som et godt eksempel samhandling og helhet vil jeg nevne Familiens Hus i Askim kommune. Målet er å komme tidlig inn i familier som sliter på en eller annen måte. De ansatte jobber i tverrfaglige team i samarbeid med barnehager, skoler og andre aktører. Her er det mye å lære!

Avslutning
• Jeg er helt enig med dem som hevder at vi trenger en innholdsdebatt – en debatt om hva som er god kvalitet i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.

• Rådslag 2008 er et kjempeflott tiltak for å komme videre fra ord til handling. Ikke minst er det bra at dette er et forum der mange slipper til med tanker og ideer. Jeg er overbevist om at dere vil komme med viktige innspill til den videre utviklinga av det psykiske helsearbeidet.

• Jeg regner med at jeg og mine medarbeidere i departementet og Sosial- og helsedirektorat får ta del i alt det spennende som kommer fram på disse rådslagene – via ulike kanaler.

• Jeg har jevnlig møter med brukerorganisasjoner og profesjonsorganisasjoner nettopp for å få innblikk i hva som skjer ”der ute”. Jeg holder nå på å se hvordan disse møtene kan bli enda nyttigere i det viktige arbeidet vi har foran oss.

• Jeg har lyst til avslutte med de siste linjene fra Inger Hagerups dikt ”Vær utålmodig, menneske” fordi det sier noe om at vi skal være stolte over det vi har fått til, men at mye gjenstår.

Vær utålmodig menneske
”………………………
Vi er bestandig på vei,
bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.”

Takk for oppmerksomheten og lykke til med Rådslag 2008!