Hjelp til et verdig liv

Sist fredag presenterte jeg et nytt offentlig utvalg som skal komme med forslag til hva vi kan gjøre for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige. Samtidig ga jeg Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo i oppdrag å sette i gang strakstiltak for denne gruppen mennesker – for til sammen 60 millioner kroner de neste to årene. Hovedinnsatsen skal skje i Oslo sentrum, der utfordringene er størst. Samtidig har jeg gitt Kirkens Bymisjon frihet til å vurdere om deler av bevilgningen kan brukes i andre byer. Dette skal skje gjennom at Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo skal bruke sitt nettverk med andre tilsvarende stiftelser i landet. De skal konkret vurdere om deler av bevilgningen, i løpet av perioden, også kan brukes for eksempel i Bergen. Det blir helt sikkert ikke like omfattende som i Oslo. Men det er altså klart åpnet for tiltak flere steder. Dette kom klart fram i pressekonferansen 6. mars og i pressemeldingen. I min kronikk i VG sist lørdag, kan det oppfattes som at innsatsen er begrenset utelukkende til Oslo. Det er altså feil.

Jeg registrerer at direktør Erling Pedersen ved Bergensklikkene mener vi burde ha prioritert Bergen. Jeg har forståelse for dette og jeg ser at det er betydelige utfordringer i flere av de større byene.  Min vurdering har likevel vært at vi må begynne et sted, og da er det naturlig å peke på Oslo. De tunge rusmiddelavhengige kommer fra hele landet og Oslo er endeholdeplassen for mange. Dessuten er hovedstaden som en ”honningkrukke” for unge mennesker som er på søk etter spenning, og som trekkes mot rusmiljøet i storbyen. Hvis vi lykkes med en forsterket innsats i Oslo, vil det også ha betydning for resten av landet. Kirkens Bymisjon skal også samarbeide og formidle erfaringer fra tiltakene i Oslo. Jeg vil også peke på at de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige skal være en høyt prioritert gruppe både for den kommunale helse- og sosialtjenesten og for sykehusene i hele landet - uavhengig at den ekstra innsatsen som regjeringen nå stiller med.