IKTs betydning for samfunnsutviklingen

Se tilhørende PowerPoint-presentasjon (pdf)

Takk for invitasjonen. Jeg er bedt om å holde innlegg om ”En vei ut? Kan vi løse utfordringene i helsetjenestene ved hjelp av IKT?” Jeg vil dele noen refleksjoner med dere om hva som er utfordringene, litt om hva vi har gjort og litt om hva vi skal gjøre.

Men jeg vil snu litt om på programtittelen og spørre: En vei inn? Hvordan kan IKT bli et redskap for tjenesten, fagprofesjonene og pasientene – slik at kvaliteten blir bedre? Og jeg tror at vi, i tillegg til mye praktisk og teknisk – også har med endringer i tenking å gjøre. Ett eksempel, sønnen min, Kjetil, skulle ha rejunion med tidligere skolekammerater da han var sånn tjuetre-tjuefire år. Jeg sa før han gikk, at ”Nå får du legge fra deg mobiltelefonen, da, før du går?” ”Åffor det?” spurte han. ”Jo, når du nå møter kammeratene etter så mange år, så bør du jo vie tida de til dem og ikke til de som vil snakke med i telefonen.” Han så på meg som om jeg kom fra en annen planet og sa: ”Herregud, mamma – jeg vier jo hele oppmerksomheten til dem fordi om jeg snakker med noen i telefonen!” Og det gikk opp for meg at vi faktisk hadde helt forskjellig virkelighetsforståelse.
 Og det skal jeg snakke litt om – også.

Jeg tror de fleste har fått med seg at det foregår et stort arbeid i departementet i forbindelse med samhandlingsreformen for helsetjenesten. Arbeidet tar sikte på en bred analyse av helsesektorens utfordringer. Det er konstatert, gjennom tilbakemeldinger fra brukere, tilsynsetater og fra ansatte, at det er for dårlig kontakt mellom de enkelte tjenesteytere i offentlig sektor; mellom sykehus og kommuner og internt i sykehusene og kommunene. Det er også et stort uutnyttet potensial i å være mer serviceorienterte direkte mot pasientene – for eksempel med å kunne kommunisere direkte med lege/ansatt via sikkert nett på mail. 
Sykdomspanorama er i endring. Vi har andre utfordringer i framtidas helse og omsorgstjeneste enn tidligere. Det blir flere eldre og vi har nå en eldre befolkning der mange ikke ”er på nett”.
Utfordringene er særlig knyttet at det blir flere eldre og flere brukere med sammensatte behov som trenger langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helse- og omsorgstjenesten over lang tid.

Mange av de yngre brukerne krever mye ressurser, blant annet knyttet til rus, psykiatri, fysiske funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemming.

Hovedtrekkene i framtidas sykdomsbilde dreier seg i stor grad om sykdommer der helsepersonell er oppdratt til at personlig relasjon er det eneste saliggjørende – og ofte det viktigste i et behandlingsforløp. Psykiske sykdommer, rusavhengighet, demens er eksempler på dette. Dette har betydning for tenkingen omkring IKT som viktig verktøy for god behandlingskvalitet.

De oppgaver som pleie – og omsorgstjenestene skal løse er omfattende og kostnadskrevende. Ressursene er ikke ubegrensete og det vil bli svært krevende å opprettholde tjenestene med samme kvalitet og i samme form som nå. Det kan av demografiske og andre årsaker oppstå betydelig knapphet på arbeidskraft og fagpersonell til helse- og omsorgssektoren.

Utgangspunktet for reformen er at det til tross for at Norge er et av de land som bruker mest penger på helse er vi ikke ”best på helse”. Mange pasienter får i dag ikke rett behandling til rett tid og på rett sted. Et viktig mål for reformarbeidet er at å få mer helse ut av hver krone. Flere pasienter kan og bør få mer behandling utenfor sykehusene. Det er ingen mening i å ligge på sykehus, og at det eneste som skjer er at legen på visitten sier: ”Å, god dag – er du her enda?”
Helseutfordringer og forbedringer
De kommunale helse- og omsorgstjenestene har fått økte utfordringer og oppgaver de siste årene. Pleie- og omsorgssektoren er i stor grad den sektoren som har det største helhetsansvar for brukeren og som derfor står for hoveddelen av kommunikasjonen med foretakene i forbindelse med inn- og utskrivinger fra sykehus.

IKT et egnet virkemiddel til å understøtte samhandling mellom de forskjellige aktørene og kan bidra til at brukerne kan bo lengre hjemme, gjøre dem mer selvhjulpne i egen bolig og gi dem et bedre lokalt omsorgstilbud gjennom nettbaserte tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester (mobil røntgen i sykehjem, mobile laboratorietjenester) og smarthusløsninger, vil etter hvert inngå som en integrert del av tjenestene.   Og her er, tror jeg, et viktig skille mellom to paradigmer: teknologi er arbeidsredskap for å bedre administrasjon, effektivitet i arbeidet (ting kan gå fortere) og spare ressurser (det blir billigere) – og på den andre siden en forståelse av at teknologi faktisk gjør kvaliteten på tjenestene bedre, den bidrar til at brukere får et bedre liv, får hurtigere behandling, bedre oppfølging og blir fortere friske. Spesielt fordi i våre helseprofesjoners tilnærming (jeg er selv spesialsykepleier i psykisk helsearbeid) er det er oppfatning av at den personlige relasjon er viktig overfor de pasientgruppene som vil bli framtidas hovedutfordringer.

”En vei inn”.
Flott bilde, ikke sant? Og hvorfor har jeg dette med? Disse barna er jo så langt fra teknologi som tenkes kan! Men de gir en god opplevelse – jeg blir glad av å se på dem, gjør ikke dere? At jeg kan sitte/stå her og presentere disse bildene, som jeg har hentet fra nettet, har med teknologi. I alt som har med dagliglivet å gjøre bruker vi det som en naturlig del av hverdagen, men når det kommer til fag, stiller vi flere og mer kritiske spørsmål til nytten. Det er bra, men det gjør også at vi har en jobb å gjøre når det gjelder opplysning og kunnskapsformidling.

Funksjonshemmede er ofte opptatt av innovasjon og er i fremste rekke når det gjelder å ta i bruk innovative, tekniske løsninger som gjøre hverdagene bedre for den enkelte. Jeg spår at begrepet ”funksjonshemmet” om noen ord vil få en annen betydning. Mange bruker teknologien for alt det er verdt, de tenker innovativt og er engasjert for å finne bedre tekniske løsninger. Resultater vi så vidt har begynt å få innen evalueringsforskning, viser også at mange er mer fornøyd med tjenester de mottar av teknologisk vei, enn de samme tjenester formidlet ansikt til ansikt.
Og vi har 800 meter løperen fra New Zealand eller Australia, som ikke fikk stille i ordinært løp under Bejing-lekene – Og lignende komiteen mente han hadde for stor fordel av protesene sine. Vi trenger mer slik tenking hos ansatte og ledere og ikke minst politikere, men det kommer jeg tilbake til.

Hindringer for mer effektiv bruk av IKT
Det har vært mange innspill fra IKT – bransjen. Mange gode løsninger for å få fart på digitalisering og elektronisk samhandling er presentert. Det dreier seg imidlertid ikke om å finne den ene gode IKT – løsningen. Det dreier seg om å muliggjøre samhandling innenfor komplekse tekniske, juridiske og organisatoriske forhold med mange aktører. Samhandlingsprosjektets analyse peker på noen forhold som hindrer effektiv utnyttelse av IKT: 

For å sikre at fellesskapsløsningene fortsatt har høy oppslutning i befolkningen, må de offentlige tjenestene og rammebetingelsene for produksjonen av disse kontinuerlig fornyes.” (Innovasjonsmeldinga)
Det betyr at vi må endre helse- og omsorgstjenestene i takt med utviklinga og være i forkant av den. Det går tregt. Som jeg nevnte innledningsvis så er profesjonene i helse og omsorgstjenestene tradisjonelt lært opp til å tenke relasjon og møte mellom hjelptrengende og ”profesjonell” som kjernen i behandling. Teknologi og teknikk oppfattes ofte som noe som forstyrrer den gode relasjonen. Begreper som ”overvåking”, ”kald omsorg” kobles ofte til bruk av teknologiske hjelpemidler i pleie og omsorgstjenesten. Mange opplever også at det ikke er tid til å ”tenke eller gjøre utvikling” i tjenesten, de har nok med å gjøre det de må gjøre i løpet av en travel hverdag, og krav om endring og utviklingsarbeid kan oppfattes som ekstrabelastninger og merarbeid.

Et av virkemidlene i Innovasjonsmeldinga er derfor et utvalg som blant annet skal vurdere:
”organisasjonsutvikling og ledelsesformer som kan legge til rette for økt innovasjon og bedre tjenester i omsorgssektoren.”
Her vil utdanningsinstitusjonene spille en sentral rolle.

Aktørene
Tenking omkring teknologi. Når jeg snakker med studenter og nyutdannede, så snakker de fremdeles om fremmedgjøring og jeg aner en fortsatt motsetning mellom teknologi og relasjon. Dette må snus til interesse, engasjement og kritisk vurdering. Ledere har et spesielt ansvar for å dyrke frem og skape rom for innovativ tenking, der IKT er en viktig del av virkemidlene for å få til en framtidsretta og god tjeneste.

Helse- og omsorgstjenesten består av et mangfold av ulike typer offentlige og private virksomheter med ulike oppgaver, størrelse, behov, styringsformer, finansiering og krav til inntjening. Helse- og omsorgsdepartementet må eksempelvis forholde seg til over 1500 private fastlegekontorer, 430 kommuner, landets apotek, egne helseforetak samt øvrige helsepersonellgrupper, til sammen omlag 6000 virksomheter. Gjennomføringen av prosjekter og tiltak krever derfor sterk samordning som er svært krevende.

Finansiering
Det er i dette mangfold av aktører en betydelig utfordring at dagens finansieringssystem, hvis en ser hele behandlingskjeden under ett, ikke i tilstrekkelig grad sikrer at det er en sammenheng mellom hvor investeringene foretas, og hvor gevinstene kan realiseres. Investeringene gjøres av én part mens gevinstene kommer for en annen part i samarbeidsprosjekter på tvers av institusjoner og nivåer i sektoren.

Personvern
En stadig større del av helsesektorens kunnskap og data er i ferd med å bli digitalisert. Det åpner for nye måter å registrere, lagre, sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjonen på - som igjen kan understøtte bedre kvalitet, samarbeid og samhandling. Nye kommunikasjonsformer og informasjonssystemer vil imidlertid også medføre nye utfordringer når det gjelder å sikre at informasjonen bare er tilgjengelig for de som har behov for den i forbindelse med pasientbehandling både internt i virksomheten og mellom virksomheter. Det er teknisk svært komplisert til å tilpasse EPJ -systemene til gjeldende lovkrav eller rettere sagt fortolkningen av kravene.

Lovgivningen
Pasienter behandles ved flere helseforetak - dels planlagt, dels i akuttsituasjoner. Det er ofte behov for rask tilgang til journalopplysninger ved overføring av pasienter i akuttilfeller. Også ved planlagte behandlinger kan det være behov for effektiv tilgang til relevante opplysninger om tidligere undersøkelser, laboratorieanalyser, røntgenbilder og annen journalinformasjon.

At pasienter regelmessig behandles ved flere helseforetak, er en naturlig konsekvens av at vi har fått fritt sykehusvalg, spesialisering og funksjonsfordeling mellom sykehusene. Pasienter har ofte kontakt med flere leger og annet helsepersonell hvor det også kan være behov for rask tilgang til helseopplysninger.
Lovgivningen er i dag ikke tilpasset den utvikling som har skjedd og bør endres for å sikre at helsepersonell raskt nok får tilgang til nødvendig pasientinformasjon på tvers av helseforetak og tjenestenivåer.

Elektroniske pasientjournaler (EPJ)

EPJ er i bruk hos både fastleger og helseforetak men papirjournalen er fremdeles i bruk mange steder. Gevinstene ved elektronisk samhandling er ikke realisert fullt ut. Vi er ikke fornøyd med situasjonen og vil måtte gjøre noe grep for å få fart på den elektroniske samhandlingen. Ministeren har vært i Japan og sett hvordan pasientene selv har eget data-helsekort, der journal og opplysninger om alle endringer legges indirekte ved besøk hos lege eller på sykehus. Ingen tvil om at dette vil bli en realitet også her i framtida.

Kommunene
Kommunesektoren er fragmentert og staten har få styringsmuligheter. Det er tildels store variasjoner i hvor langt den enkelte kommune har kommet i arbeidet med elektronisk samhandling. EPJ - systemene brukes i varierende grad brukt til å dokumentere helsehjelp. Nødvendige forberedelser for elektronisk samhandling og tilknytning til helsenettet vil være å ta i bruk elektroniske pasientjournalsystemer innen pleie- og omsorgstjenestene, sikre gode rutiner for dokumentasjon av helsehjelp og sørge for god opplæring og kompetanseutvikling.

Veien videre/virkemidler
Videre IKT - utvikling i helsesektoren vil måtte skje gjennom bred innsats på flere områder.
Det er behov for et kompetanseløft og kontinuerlig kompetanseheving i sektoren for å oppnå de ønskede effekter. På litt lengre sikt må opplæring og kunnskap om IKT inngå i grunnutdanningen for alt helsepersonell.
Eier- og myndighetslinjen vil bli brukt aktivt overfor egne underliggende etater og regionale helseforetak for å sikre økt bruk, mer sammenheng i teknologien og mer kunnskap.  Departementet har i sitt arbeid med Samhandlingsreformen også full trøkk på bruk av IKT.

Det er aktuelt å stille krav i lov eller forskrifts form for å forsere den elektroniske samhandlingen. Folketrygdloven er endret og det tas sikte på i vår å fremme forslag til Stortinget om endring i helseregisterloven. Endringene vil gi muligheter bedre kvalitet og effektivitet i helsesektoren med økt elektronisk samhandling. Det skal eksempelvis kunne gis elektronisk tilgang til helseopplysninger i andre helsevirksomheter, forutsatt at personvernet ivaretas, i stedet for å be om utlevering av opplysninger. Det foreslås også at helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap skal kunne føres felles elektronisk journal.

Det er mulig å tilrettelegge for at pasienten kan gjøre oppslag i sine helseopplysninger, ha sikker elektronisk kommunikasjon med leger og annet helsepersonell og tilgang til sine helseopplysninger i journaler både i sykehus, hos leger og i omsorgssektoren. En slik mulighet kan utvikles i tilknytning til en kjernejournal. 

Informerte pasienter vil også være mer motivert til egenomsorg og til å bidra i undersøkelse og behandling. Tilgang til journal kan ha positiv innvirkning på pasientens deltagelse i behandlingsforløpet og bidra til kvalitetssikring av journalen for eventuelle feilføringer. Undersøkelser har vist at de pasienter som har kroniske lidelser er de som har hyppigste elektronisk kommunikasjon med helsepersonell og som trolig også vil være de mest aktive brukerne av en kjernejournal.

Evalueringer har påpekt at det har vært for svak nasjonal styring med utviklings- og implementeringsarbeidet i sektoren. Det er derfor besluttet at det skal igangsettes et arbeid for å utvikle Norsk Helsenett AS til å få et tydelig nasjonalt ansvar for utvikling og drift av infrastruktur for IKT på helse- og omsorgsområdet. Norsk Helsenett AS eies i dag av de regionale helseforetakene.  Det er nå besluttet at Staten sentralt skal være eier av den nye enheten og eierskapet skal forvaltes av HOD.

En viktig utfordring for kommunene er å knytte seg til en infrastruktur som muliggjør elektronisk samarbeid med andre deler av helse- og omsorgstjenesten og ta i bruk elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder. Kommunesektoren må i større grad integreres i helsenettet.

IKT er av stor betydning for å skape en god offentlig helsetjeneste med høy kvalitet. Vi er kommet langt og vi skal enda lenger. Det er viktig med aktører som setter dette på dagsorden, vi trenger at enda flere engasjerer seg, og ikke minst må den lokalpolitiske kunnskap og det politiske engasjement må bli større i alle sektorer, mener jeg. Vi kan rett og slett ikke la vær!

Takk for meg

Se tilhørende PowerPoint-presentasjon (pdf)