Nå er det de eldres tur

Vi bruker mest penger på eldreomsorg av alle land i Europa, og vi har flest sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Norden. De fleste er godt fornøyd både med hjelperne og hjelpen de får. Løftet om 10.000 nye årsverk innen 2009 er mer enn oppfylt med 14.000 nye årsverk, og enerom kan tilbys alle. Dette er ikke klisjeer i valgkampen – det er tall og fakta for Norge sett under ett. Men går vi dypere i tallene, finner vi store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommuner og innen kommuner. Noen kan skilte med enestående tilbud tilpasset den enkelte. Andre steder er tilbudet mangelfullt og løfter brytes og tøyes i det daglige. Det er uverdig. Vi må erkjenne at tjenestetilbudet til eldre på langt nær er bra nok mange steder.

Slik skal det ikke være. Nå er det de eldres tur. Vi skal ha en eldreomsorg som sikrer eldre mennesker et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. I årene fram mot 2015 skal vi ta et krafttak for eldre som trenger hjelp. Å styrke eldreomsorgen er viktigere enn skattekutt for dem som har nok fra før. I juni ble regjeringen, KrF og Venstre enige om en verdighetsgaranti for eldre: «Alle som mottar eldreomsorg skal ha rett til et verdig tjenestetilbud når de trenger det». Verdighet har med helse å gjøre. Begrepet rommer respekt for retten til å styre og bestemme over sitt eget liv – også når helsen svikter. Det gjelder forsvarlig og riktig bolig, variert kosthold, personlig stell, normal døgnrytme, mulighet for å komme seg ut, lindrende behandling og en verdig død. Alle disse hensynene skal ivaretas i verdighetsgarantien.

En riktig og forsvarlig boform betyr å få den hjelpen man trenger der man bor – det betyr ikke automatisk sykehjemsplass. Hvis jeg blir gammel, så ønsker jeg ikke sykehjemsplass, men å få den hjelpen jeg trenger hjemme – forutsatt at sykehjemsplassen er der ved behov. Hele 80 prosent av de eldre ønsker å leve et selvstendig liv i egen bolig eller tilrettelagt bolig. Bare 12 prosent vil bo i omsorgsbolig eller sykehjem. Vi kan ikke bygge opp institusjoner på bekostning av gode hjemmetjenester – det går på tvers av ønskene til folk flest. Problemet er at tjenestene ikke er tilpasset den enkeltes behov. Kommunenes utfordring er å skreddersy tilbudet så det er mulig å leve trygt i eget hjem eller i omsorgsbolig. Og altså, sykehjemsplass når du trenger det.

Jeg mener at lovhjemmelen vil styrke de eldres rettsstatus, fordi det stilles krav til hvordan kommunene skal innrette tjenestetilbudet og hva tilbudet skal inneholde. To forhold er spesielt viktig: Kommunenes frihet til å skylde på økonomi når tilbudet er for dårlig, vil bli innskrenket. Det andre er at Helsetilsynet vil få et bedre grunnlag for å gå inn med tiltak når det er grunn til å klage.

Verdighetsgarantien skal ikke bli en papirbestemmelse. Vi følger opp løftene om 12.000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger innen 2015, ytterligere 12.000 årsverk skal på plass, kommuneøkonomien skal fortsatt styrkes og vi skal gjennomføre Omsorgsplan 2015 som Stortinget vedtok i 2008. Samhandlingsreformen skal gjennomføres parallelt. For å lykkes må vi gjøre eldreomsorgen til en faglig attraktiv arbeidsplass slik at vi får nok fagfolk med engasjement for dette fagfeltet. Derfor oppfordrer jeg de aktuelle faggruppene om å bidra til at arbeid med eldre får den statusen feltet fortjener. Så skal jeg og regjeringen bidra med økonomi, undervisningssykehjem, forskning og fagutvikling.

Helt på slutten av sitt liv påpekte Haakon Lie at vi er så opptatt av å telle plasser og penger, at vi glemmer innholdet i eldreomsorgen. Derfor er jeg glad for å kunne si at innholdet ikke er glemt, men at det er viktig å bygge opp tilstrekkelig kapasitet for å lykkes med satsingen på bedre kvalitet. Jeg er stolt over at regjeringen har nådd målene vi satte om årsverk, boliger og sykehjemsplasser. På den måten har vi fått et fundament å bygge verdighetsgarantien på. Denne saken er viktigere enn det politiske spillet i valgkampen, både for regjeringen, KrF og Venstre.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 18. august 2009.